Jump to content

Gullkampen 2013-2014


Safe Hands

Premier League 2013-2014  

54 members have voted

You do not have permission to vote in this poll, or see the poll results. Please sign in or register to vote in this poll.

Recommended Posts

  • Replies 480
  • Created
  • Last Reply

Ramsey spiller nok fra start. Iallefall med tanke på at Flamini må stå over både mot Wigan og West Ham på grunn av det gule kortet han pådro seg mot Everton.

 

Er litt usikker på om jeg vil ha Podolski på venstre eller sentralt i rommet bak Giroud. På venstre har han mulighet til å slå inn innlegg i boks. Han er vel faktisk en av de som slår aller best innlegg fra kant. Mens sentralt i banen vil han ha muligheten til å komme til flere avslutningssituasjoner. Og alle vet hvor dødelig venstreslegga til Podolski kan være. Kanskje man rett og slett skulle være litt crazy og kjøre en tilnærmet 4-4-2.

 

En eller annen keeper

 

Sagna, Mertesacker, Vermaelen, Monreal/Gibbs

 

Gnabry, Ramsey, Arteta, Chamerlain

 

Giroud, Podolski

 

 

Med et slikt lag, får man hurtigheten til Gnabry og Chamberlain, gjennombruddshissigheten til Ramsey, avslutningene til Podolski og luftstyrken til Giroud. Man kan sikkert sette inn Sanogo istedet for Giroud, men jeg kunne tenke meg og sett Giroud få spille en kamp med en spissmakker, hvor han kan bruke link-up egenskapene sine.

 

En slik lagoppstilling kommer vi nok aldri til å se, men det er jo lov å håpe :)

Link to comment
Share on other sites

Ramsey spiller nok fra start. Iallefall med tanke på at Flamini må stå over både mot Wigan og West Ham på grunn av det gule kortet han pådro seg mot Everton.

 

Er litt usikker på om jeg vil ha Podolski på venstre eller sentralt i rommet bak Giroud. På venstre har han mulighet til å slå inn innlegg i boks. Han er vel faktisk en av de som slår aller best innlegg fra kant. Mens sentralt i banen vil han ha muligheten til å komme til flere avslutningssituasjoner. Og alle vet hvor dødelig venstreslegga til Podolski kan være. Kanskje man rett og slett skulle være litt crazy og kjøre en tilnærmet 4-4-2.

 

En eller annen keeper

 

Sagna, Mertesacker, Vermaelen, Monreal/Gibbs

 

Gnabry, Ramsey, Arteta, Chamerlain

 

Giroud, Podolski

 

 

Med et slikt lag, får man hurtigheten til Gnabry og Chamberlain, gjennombruddshissigheten til Ramsey, avslutningene til Podolski og luftstyrken til Giroud. Man kan sikkert sette inn Sanogo istedet for Giroud, men jeg kunne tenke meg og sett Giroud få spille en kamp med en spissmakker, hvor han kan bruke link-up egenskapene sine.

 

En slik lagoppstilling kommer vi nok aldri til å se, men det er jo lov å håpe :)

For min del må gjerne Giroud bli igjen på spillerhotellet og "ikke" pule horer. Sanogo please

 

BE

Link to comment
Share on other sites

Likte laget ditt BE. Kanskje det beste vi kan mønstre p.d.d. Selv om jeg føler Giroud sin innsats siste tiden ikke burde kvalifisere for troppen så hadde det vært interessant å sett han med en makker...

 

Men jeg tror aldri i verden vi får se dette. Wenger snakker om back to basic. 4-4-2 er ikke dette.

Link to comment
Share on other sites

Likte laget ditt BE. Kanskje det beste vi kan mønstre p.d.d. Selv om jeg føler Giroud sin innsats siste tiden ikke burde kvalifisere for troppen så hadde det vært interessant å sett han med en makker...

 

Men jeg tror aldri i verden vi får se dette. Wenger snakker om back to basic. 4-4-2 er ikke dette.

 

Kim som satt opp laget.

Link to comment
Share on other sites

Før Stoke-kampen så tippet jeg sånn ca den situasjonen vi er oppe i nå. Vi har tatt 2 poeng mer enn jeg tippet med U mot ManU og seier mot Tottene men da U mot Swansea.

 

Det er 15 poeng til å spille for, og jeg tror vi må ta 10-12 poeng for å sikre 4 plassen. Jeg tipper vi tar 8-11 poeng på de 5 siste, så dete blir close race. Med 11 poeng så blir det 4 eller 5 plass og med 8 poeng blir det 5 eller 6 plass (7 plass hvis ManU vinner sine gjenstående, noe de lett kan gjøre da formen deres er på stigende)

 

Når det gjelder FA-cupen så vil jeg ikke våge meg til å gjette. Det blir alt fra en forsmedlig exit mot Wigan til pokalfeiring 17-mai. Men så dårlige vi er akkurat nå så er det kun 3-4 lag i PL som leverer dårligere for tiden og da er vi vel sånn ca på nivå med et topplag i Championship. Da er det guts som gjelder til helgen, og jeg er litt redd for at jeg vet hvem som har mest av det.

 

Jeg har vært ultra-pessimist hele sesongen, og nå får jeg endelig betalt for det. Hurra (sier han med tungt hjerte). Skulle satt noen kroner på vår kollaps før jul.

 

Ellers må moderator få endret trådtittelen snart.

Link to comment
Share on other sites

Gullkampen er jo ikke over - selv om Arsenal nå selvsagt er ute av den.

 

Denne sesongen har vi ledet serien i, hva, 150 dager, eller noe slikt?! Det har vært mange bra dager! Så er det et interessant spørsmål om alle disse dagene nå er "ødelagt" av de vanskeligere stundene mot slutten av sesongen. Skal vi diskvalifisere den gleden vi kjente? Var det "feil" å kose seg med tabelltopp underveis - når vi ikke ender der til slutt?

 

Hva gir mest glede? Å lede serien de første 37 rundene, men ende på andreplass. Eller å ligge i bakleksa lenge, men ende på topp til slutt? I fotballsammenheng vil kanskje de fleste svare det siste. Men selv er jeg ikke så sikker. Her er en som drøfter dette bedre enn jeg kan: :)

 

Link to comment
Share on other sites

Gullkampen er jo ikke over - selv om Arsenal nå selvsagt er ute av den.

 

Denne sesongen har vi ledet serien i, hva, 150 dager, eller noe slikt?! Det har vært mange bra dager! Så er det et interessant spørsmål om alle disse dagene nå er "ødelagt" av de vanskeligere stundene mot slutten av sesongen. Skal vi diskvalifisere den gleden vi kjente? Var det "feil" å kose seg med tabelltopp underveis - når vi ikke ender der til slutt?

 

Hva gir mest glede? Å lede serien de første 37 rundene, men ende på andreplass. Eller å ligge i bakleksa lenge, men ende på topp til slutt? I fotballsammenheng vil kanskje de fleste svare det siste. Men selv er jeg ikke så sikker. Her er en som drøfter dette bedre enn jeg kan: :)

 

----------------------

 

den som ler sist ler best. Alltid. Og ihvertfall i fotball. Utrolig sjelden at Arsenal har kommet som en dark horse og snappet gullet på målstreken. I 1989 hadde man tross alt ledet ligaen nesten hele sesongen, og det var Pool som holdt på å stjele det på målstreken, sånn som de nå kanskje er i ferd med å gjøre. Det blir ofte glemt når 89 sesongen diskuteres. Og hvis Pool nå vinner, hvilket jeg tror, er jeg rimelig overbevist om at scouserne gir fullstendig blaffen i det, særlig fordi de er notorisk ute av stand til å se bak resultatene, dårlige vinnere som de er. Arsenal vant i 1953 på målforskjell, men da også hadde de ledet mesteparten av tiden. I 1998 overtok man ledelsen først mot slutten av sesongen (akkurat som Pool nå er i ferd med å gjøre), men hadde avgjort det hele tre runder før slutt. Det nærmeste vi kommer er vel 1971, hvor Leeds vel ledet omtrent hele sesongen, men der Arsenal vant takket være en sen scoring i siste kamp på WHL...

 

jeg synes at man skal forsøke å glede seg underveis, men det er ikke lett. Jeg har blitt så pessimistisk/realistisk at jeg sjelden jubler over seiere eller ledelser tidlig, vel vitende om risikoen for det vi nå ser. Det har noe med at dette har man opplevd før, om regelen snarere enn unntaket, og om at dette er typisk nettopp for Arsenal. Hadde Arsenal nå vært i Liverpools sted hadde jeg vært livredd for at man likevel skulle drite seg ut på målstreken, mens scouserne er så høye på seg selv at man skulle tro de allerede hadde vunnet. Og denne forskjellen har kanskje noe med erfaring å gjøre. scouserne er vant med at de lander på beina nesten uansett hvor dårlige de er, mens det omvendte vel er tilfelle med Arsenal? Og problemet er vel kanskje at Arsenal-LAGET tenker omtrent som noen av oss pessimistiske supportere? Det er vel kanskje derfor de gang på gang snubler på målstreken?

 

For øvrig har jeg utrolig respekt og beundring for Daniel Kahneman. Hans bok "Tenke fort og sakte" er en av de beste bøkene jeg noen gang har lest. Imponerende rett og slett! Og det er mye av tankegodset fra den boka man gjerne kan ta med til fotballens verden. Å ha evnen til å glede seg i nuet, uten tanke for hvordan det ender til slutt handler jo om det Kahneman kaller "system 1", det vil si hjernens evne til å tenke impulsivt og kortsiktig, i motsats til "system 2", som er vår evne til å tenke langsiktig og mer rasjonelt. Og for å være personlig, er nok system 2 det som styrer butikken hos meg, på godt og vondt. Faren med dette er at man blir for realistisk, for pessimistisk, og for kjedelig. Dermed risikerer man at man også mister noe av gleden ved å følge og interessen for fotballen. Jeg har nok havnet der de senere årene, klok av skade så og si. Og etter det siste tiåret med uforløst potensiale, på grunn av det jeg betrakter som unødvendig tull og tøys, er det kanskje ikke så rart at man blir desillusjonert? Fortell meg hvordan man kan være optimist etter det vi har opplevd de senere årene?

Link to comment
Share on other sites

Gode og innsiktsfulle kommentarer Safe Hands og Piscator. Selv så er jeg såre fornøyd med sesongen så lenge vi ligger foran Liverpool. Det betyr da ikke så mye for meg om vi leder eller ligger på 7 plass, så lenge de er bak oss. Det betyr at jeg stort sett har hatt det bra og vært en lykkelig supporter de siste ca 25 årene, men jeg har de siste ukene har begynt å slite og er i ferd med å gå inn i en depresjon. At Liverpool i år havner over oss har jeg akseptert, men jeg har likevel et lite håp om at ManC eller Chelski skal klare å vinne Gullkampen. Da blir det iallefall levelig frem til sesongstart.

 

Så fotballykke er så mangt, der noen kun aksepterer PL-gull eller i det minste top-3 for Arsenal så hadde jeg vært overlykkelig over en 17 plass så lenge Liverpool hadde rykket ned. Da hadde jeg smilt hele sommeren. Tror jamen jeg heller ville hatt et slikt scenarie enn PL-gull.

Egen suksess er vel og bra men andres ulykke er dog heller ikke å forakte!
Link to comment
Share on other sites

Alle jeg kjenner som ikke heier på liverpool misliker de, ikke nødvendigvis pga selve klubben, men pga de latterlige supporterne. Jeg kan ikke fatte at hver eneste liverpoolsupporter skal være helt sveiseblind når det gjelder å diskutere fotball, jeg blir nesten drapsmann hver gang jeg diskuterer med en av de.

Link to comment
Share on other sites

Alle jeg kjenner som ikke heier på liverpool misliker de, ikke nødvendigvis pga selve klubben, men pga de latterlige supporterne. Jeg kan ikke fatte at hver eneste liverpoolsupporter skal være helt sveiseblind når det gjelder å diskutere fotball, jeg blir nesten drapsmann hver gang jeg diskuterer med en av de.

 

Akkurat min oppfatning også. Særlig verre blir de når de er i klynger (noe ofte Pool supportere er i).

Link to comment
Share on other sites

Såvidt jeg vet er dette med norske Liverpool supportere værre en borte på balløya. Gjengs over virker engelskmenn tilfredse med at Liverpool kan vinne ligaen. Derimot så finnes det så mange norske supportere av klubben ene og alene fordi de herjet på 70-80 tallet. I tilegg finnes det naturlig nok noen avkom av disse, som har blitt oppfostret til det blodfans. Samme liverpool supportere kaller alle andre store lags tilhengere for medgangsupportere, noe enten de mest sannsynlig ble selv eller opphavet dems var.

 

Selv lever jeg godt hvis de ikke vinner ligaen på lang tid ennå. Sommeren ville blitt utholdlig med all pjattet man får høre på jobb, fritid eller i media.

 

Edit: midt oppi dette liker jeg attraktiv og god fotball. Og man kan trygt si Liverpool kvalifiserer til iår. Utrolig hva Rodgers har fått ut av dette laget.

Link to comment
Share on other sites

jeg synes at man skal forsøke å glede seg underveis, men det er ikke lett. Jeg har blitt så pessimistisk/realistisk at jeg sjelden jubler over seiere eller ledelser tidlig, vel vitende om risikoen for det vi nå ser. Det har noe med at dette har man opplevd før, om regelen snarere enn unntaket, og om at dette er typisk nettopp for Arsenal. Hadde Arsenal nå vært i Liverpools sted hadde jeg vært livredd for at man likevel skulle drite seg ut på målstreken, mens scouserne er så høye på seg selv at man skulle tro de allerede hadde vunnet. Og denne forskjellen har kanskje noe med erfaring å gjøre. scouserne er vant med at de lander på beina nesten uansett hvor dårlige de er, mens det omvendte vel er tilfelle med Arsenal? Og problemet er vel kanskje at Arsenal-LAGET tenker omtrent som noen av oss pessimistiske supportere? Det er vel kanskje derfor de gang på gang snubler på målstreken?

 

For øvrig har jeg utrolig respekt og beundring for Daniel Kahneman. Hans bok "Tenke fort og sakte" er en av de beste bøkene jeg noen gang har lest. Imponerende rett og slett! Og det er mye av tankegodset fra den boka man gjerne kan ta med til fotballens verden. Å ha evnen til å glede seg i nuet, uten tanke for hvordan det ender til slutt handler jo om det Kahneman kaller "system 1", det vil si hjernens evne til å tenke impulsivt og kortsiktig, i motsats til "system 2", som er vår evne til å tenke langsiktig og mer rasjonelt. Og for å være personlig, er nok system 2 det som styrer butikken hos meg, på godt og vondt. Faren med dette er at man blir for realistisk, for pessimistisk, og for kjedelig. Dermed risikerer man at man også mister noe av gleden ved å følge og interessen for fotballen. Jeg har nok havnet der de senere årene, klok av skade så og si. Og etter det siste tiåret med uforløst potensiale, på grunn av det jeg betrakter som unødvendig tull og tøys, er det kanskje ikke så rart at man blir desillusjonert? Fortell meg hvordan man kan være optimist etter det vi har opplevd de senere årene?

 

-----------

 

Tråden sklir ut her og nå. Men det er kanskje bare et passende bilde til svinnende gullsjanser, at man ender opp med en teoretisk diskusjon om glede og optimisme?! :)
Interessant innlegg, piscator! Men det siste her kan jeg ikke gi deg. Jeg opplever nemlig at det du spør etter, er ytre argumenter. Et regnestykke som viser at det er sannsynlighetsovervekt for at noe skal gå “bra” der framme. Men hvis jeg hadde det, hadde jeg jo ikke trengt optimisme, kun realisme.
Optimisme, slik jeg forstår det, handler om å lete etter- og konsentrere seg om lyspunktene; helt uavhengig av om de er i flertall eller ikke.
Jeg slo opp begrepet, og mener jeg finner støtte for min tolkning (selvsagt):
Optimism is a mental attitude.
Optimisme: Tilbøyelighet til å se lyst på livet og til å tro at alt vil ordne seg på beste måte. (Jeg ville lagt til hvordan man også betrakter fortiden.)
Om Kahneman: System 2 er nok dominerende hos de aller fleste. Og på et tidspunkt tråkket jeg nettopp i de fallgruvene du beskriver. Jeg mente selv jeg var rasjonell og fornuftig (det er jo antatt viktige egenskaper for mange menn). Men andre opplevde det kanskje som for risikobevisst, pessimistisk. Og det kan være energitappende for omgivelsene.
Klok av skade? Nå. Her mener jeg nettopp at forskjellen ligger. Optimisten drømmer om gull, men finner raskt nye målestokker for suksess når fasiten blir en fjerde-, eller tiendeplass. Pessimisten bekymrer seg hele sesongen for nederlaget som venter rundt neste sving. Og skulle fasiten i Mai vise seriegull, begynner straks bekymringen for at neste sesong umulig kan gi samme resultat..

 

 

Egen suksess er vel og bra men andres ulykke er dog heller ikke å forakte!

 

Amen! Vi er heldige som alltids kan sammenlikne oss med våre naboer, Tottenham. Og i det perspektivet er verden alltid god! :proud:

Link to comment
Share on other sites

Denne sesongen har vi ledet serien i, hva, 150 dager, eller noe slikt?!

 

 

Utrolig sjelden at Arsenal har kommet som en dark horse og snappet gullet på målstreken. I 1989 hadde man tross alt ledet ligaen nesten hele sesongen, og det var Pool som holdt på å stjele det på målstreken, sånn som de nå kanskje er i ferd med å gjøre. Det blir ofte glemt når 89 sesongen diskuteres. Og hvis Pool nå vinner, hvilket jeg tror, er jeg rimelig overbevist om at scouserne gir fullstendig blaffen i det, særlig fordi de er notorisk ute av stand til å se bak resultatene, dårlige vinnere som de er. Arsenal vant i 1953 på målforskjell, men da også hadde de ledet mesteparten av tiden. I 1998 overtok man ledelsen først mot slutten av sesongen (akkurat som Pool nå er i ferd med å gjøre), men hadde avgjort det hele tre runder før slutt. Det nærmeste vi kommer er vel 1971, hvor Leeds vel ledet omtrent hele sesongen, men der Arsenal vant takket være en sen scoring i siste kamp på WHL...

 

Martin Tyler har noen stats om dette i PL-æraen:

 

Arsenal har denne sesongen vært 128 dager på topp. Men vinner neppe serien. 128 er ikke rekord. Topplista ser slik ut (og Arsenal er, som du insinuerer, med og preger en slik liste, men heldigvis også på riktig måte i 97/98.)

 

(Ingen lag har for øvrig tilbrakt så mange dager på topp, 128, uten å havne blant topp 4.)

 

Days on top without winning the league:

 

- 1995/1996 Newcastle 211 days

- 2002/2003 Arsenal 189 days

- 1997/1998 Man Utd 187 days

- 2007/2008 Arsenal 156 days

- 2013/2014 Arsenal? 128 days

- 1992/1993 Norwich 126 days

- 1998/1999 Aston Villa 115 days

Link to comment
Share on other sites

Kanskje litt off-topic, men jeg tillater meg det.

 

I en annen tråd her så hadde jeg noen tanker om hva som er viktigst denne sesongen, Seier i FA-cupen eller fjerdeplass og CL-billett (kvalifisering). Jeg var i tvil for følelsene sier FA-cup, fornuften sier 4 plass og CL-kvalifisering.

Vi kan selvsagt oppnå begge deler, men i etterkant av det innlegget så har jeg tenkt litt mer og ikke minst om hvorfor jeg (fremdeles) er fotballsupporter.

 

Da jeg, som en liten drittunge, ble Arsenalsupporter tidlig på syttitallet så var det få muligheter til å følge med fotball i media. For meg så var tippekampen på NRK min eneste arena for dette. Engelsk var fremdeles noen få år frem i tiden for meg på skolen, så å følge fotball på engelsk radio var utelukket. Riksaviser var det ikke så mye av i provinsene, og Akersgata var ikke så hekta på fotball med egne bilag som i dag.

 

På NRK så var det en kamp (nesten) hver Lørdag fra engelsk 1. divisjon (som det da het) og hvis man var heldig så fikk man se sitt lag, uansett så var man alt-etende når det gjaldt fotball. Norsk Landslagsfotball ble som regel avspist med et times opptak sent på kvelden, men da hadde vi allerede opplevd en spennende radiokamp formidlet av Bjørge Lillelien.

 

De to store TV-fotballbegivenhetene i løpet av året var finalen i FA.cupen i mai og den norske cup-finalen i oktober. I tillegg så betydde fremdeles liga-cupen noe da, den er ikke som i dag der den er en marginalisert turnering som de store lagene bare tar alvorlig når det ikke har andre alternativer.

 

Det var sannsynligvis rundt finalen i FA-cupen, mai 1971, at min interesse for Arsenal våknet. Og det var i finaler som mot United i 1979 at den ble "bekreftet". Denne finalen i mai -79 er vel fremdeles min favoritt-kamp som Arsenalsupporter. På samme måte så husker en sesonger som 1992-93 der vi i løpet av noen få korte uker vant både Liga-cupen og FA-cupen (etter omkamp) mot samme motstander (Sheffield Wednesday).

 

For meg så er det ingen tittel som er så stor som det å vinne serien, men FA-cupen bør egentlig være en klar andrekandidat når det gjelder titler (sammen med CL). Det å sammenligne et cupmesterskap med en fjerdeplass burde egentlig være uhørt og unødvendig.

 

Jeg forstår hvorfor fjerdeplassen er så viktig, men den er egentlig "bare" viktig av økonomiske årsaker og hvis jeg skulle være "fornuftig" så hadde jeg sett en fjerdeplass som det viktigste.

Spørsmålet er vel egentlig om det er fornuften eller følelsene som er (skal være) viktigst for en fotballsupporter, og jeg ender opp med at for meg så er følelsene mye viktigere enn fornuften. Fotballen i dag har blitt en industri der økonomien synes å være det viktigste og spørsmålet er om vi som supportere (blant de såkalte store klubbene) ser oss blinde på de økonomiske og ikke klarer å ta inn over oss de små gledene med fotballen

 

Så jeg ender opp med den konklusjonen at gleden av en seier i FA-cupen er mye viktigere for meg enn en "grå" fjerdeplass i ligaen (selv om jeg ikke takker nei til begge deler). .

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

Siden denne tråden har de-raila helt, kan jeg vel trekke inn et innspill om at Everton var griseheldige og vant 0-1 borte mot tabelljumbo Sunderland ved selvvmål av Wes Brown. De tre poengene gjør at vi ligger to poeng bak med fem kamper igjen.

 

Så la oss omdøpe tråden til kampen om 4-plassen! Bikkjetrist selvfølgelig, men blir det FA-cup og fjerde skal jeg ikke grine 11. mai, selv om jeg ligamessig ville vært skuffa da vi lå så godt an. Nuvel, hvem er favoritt til fjerde? Her er mitt tips:

 

Arsenal

West Ham (H): 3p

Hull B: 1p

Newcastle (H): 3p

West Bromwich (H): 3p

Norwich B: 3p

77p

 

Everton

Crystal Palace (H): 3p

Man Utd (H): 1p

Southampton B: 3p

Man City (H): 0p

Hull B: 3p

76p

 

Det blir tight, spesielt siden Everton har bedre (!) målforskjell enn oss og virker å være i en forrykende form. Men Everton har overprestert, og i dag var de som sagt heldige. De har også en tøff innspurt, der utfallet i enkeltkamper er vanskelig å spå, men der de totalt sett vil måtte avgi en del poeng. Vi er egentlig klare favoritter i alle våre resterende. Legger inn en snubletråd borte mot Hull, men poengtapet kan meget vel komme i en annen av kampene.

 

Det er uansett en ting oss Gooners aldri vil glemme: vi er eksperter på å hale iland fjerdeplasser!

Link to comment
Share on other sites

Ser ut til at vi får uventet hjelp fra chamakh og palace. Goodtimes! Håper ikke dette blir en jinx

Jeg tror ikke på det såkalte fenomenet"jinx", så jeg sier det i klartekst. Crystal Palace banker Everton og vi klarer fjerdeplassen. Sannsynligvis med grei margin.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.


×
×
  • Create New...