Jump to content

Terroraksjonen i Oslo


Hedly

Recommended Posts

Dette ser farlig ut som vår Collumbine, ja. Jeg har også forøvrig slettet mange venner etter dagens hendelse. Men jeg sier som Hedly; Stolt av å være norsk, stolt av demokratiet. Forøvrig et fantastisk bilde.

 

Kan jo også føye til dette, noe jeg mener sier utrolig mye om hvilket fantastisk land vi bor i.

 

G.W. Bush, 9/11: "We're gonna hunt you down." Stoltenberg, 22/7: "We will retaliate with more democracy".

 

Stolt av å være norsk, selv på en så tragisk dag som dette.

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 53
  • Created
  • Last Reply

Det spekuleres nå i at det er høyre ekstremistiske krefter som står bak det hele. Dette ser jeg på som sannsynlig, da jeg tror større organisasjoner ville ha liten interesse av AUF-leieren.

 

Klem deres kjære i kveld, og for all del: STÅ SAMMEN!

Link to comment
Share on other sites

Det spekuleres nå i at det er høyre ekstremistiske krefter som står bak det hele. Dette ser jeg på som sannsynlig, da jeg tror større organisasjoner ville ha liten interesse av AUF-leieren.

 

Klem deres kjære i kveld, og for all del: STÅ SAMMEN!

Det er en eller maks to personer som står bak. Som jeg har nevnt tidligere så er det umulig for en organisasjon å gjennomføre noe slikt uten og bli avslørt. Hvorvidt vedkommende sympatiserer med høyre, venstre, gud eller satan er ikke av interesse. Dette er et sykt menneske og hva han tenker eller tror representerer på ingen måte trosfeller.

Link to comment
Share on other sites

Dette er så ufattelig trist, så unødvendig, så tragisk og urettferdig! Hvorfor ta livet av unge mennesker som ønsker å fremme sitt syn? Hva er poenget med å massakrere slike mengder med mennesker? Nei, dette er bare jævlig!

 

Smaker ikke med søvn, er selv medlem av Arbeiderpartiet, kjente til to-tre som var der. Trist!

 

Er det virkelig mulig? Hvordan kan en mann gjøre noe sånt?

 

Nei, som Verminator sa, klem deres kjære, vi veit ikke når det er slutt. Fra i dag, kan man forvente det meste, når dette er mulig.

Link to comment
Share on other sites

Denne utrolig triste dagen derpå handler ikke om hat mot en sinnsyk gjerningsmann. Den handler om å støtte hverandre i en tung stund, vise omsorg for sårede og pårørende. I dag er vi ikke fiender mot en mann, vi er alle medmennesker som skal passe på hverandre og trøste hverandre gjennom denne grusomme situasjonen.

 

Med en gang denne dagen begynner å handle om hat, har vi tapt.

Link to comment
Share on other sites

Huff å huff..

 

Dette startet igår det... JEg satt på kontoret på stortorvet og skrev på en ny prosedyre som det var hastverk med å få på plass. Jeg satt å grublet på en setning jeg ikke fikk til å "stemme" - det ble rom for tolkning, noe det ikke skulle være. Jeg tok av meg brillene og gnidde meg i øya da trykkbølgen kom. Fy faen som det rista i bygget. Det singla i glass, jeg så ruter som var blitt pulverisert og folk som løp som om fanden sjøl var i hæla på dem. JEg skjønte ikke en dritt.

 

Jeg tok med meg mine kolleger og gikk ut - bygget ble evakuert kort tid etter at dette skjedde. Vi så at dette kom fra regjeringskvartalet, og jeg tenkte som så at detta er slettes ingen ulykke - det er ingenting som kan smelle så jævlig i det området som en ulykke. Jeg bestemte meg rett og slett for å komme meg hjem fort som F. Jeg praia første taxi og fikk han til å kjøre meg til Lillestrøm og tok toget derfra. Var hjemme klokka 17.15. Da begynte det å tikke inn meldinger om skuff på Utøya...

 

For å si mer om hvor nervøs jeg fortsatt er: I lunchen gikk jeg bort til en sykkelbutikk som ligger rett ved siden av youngstorget... Jeg passerte 50 meter unna der bomba gikk av... det var 3 timer før det smalt... Jeg vurderte å gjøre dette på vei til Oslo S, hvor jeg skulle ta buss for tog klokka 16.07... Da ville jeg ha gått fra jobben på stortorvet klokka 15.15... 5 minutter før det smalt... Matematikken er enkelt.. JEg hadde vært på youngstorget/regjeringskvartalet klokka 15.20...

 

Så nå sitter jeg her - i god behold fysisk - skjelven som faen psykisk. Kjerringa har fått levert guttungen hos besteforeldre for kvelden/natta - og vi skal sitte her og ta livet med ro, snakke sammen... Og se på hvordan dette utvvikler seg....

 

Håper alle her har det bra - og jeg oppfordrer alle til å fortelle familien om hvor glade dere er i dem.. Man vet aldri hva som skjer...

Link to comment
Share on other sites

Huff å huff..

 

Dette startet igår det... JEg satt på kontoret på stortorvet og skrev på en ny prosedyre som det var hastverk med å få på plass. Jeg satt å grublet på en setning jeg ikke fikk til å "stemme" - det ble rom for tolkning, noe det ikke skulle være. Jeg tok av meg brillene og gnidde meg i øya da trykkbølgen kom. Fy faen som det rista i bygget. Det singla i glass, jeg så ruter som var blitt pulverisert og folk som løp som om fanden sjøl var i hæla på dem. JEg skjønte ikke en dritt.

 

Jeg tok med meg mine kolleger og gikk ut - bygget ble evakuert kort tid etter at dette skjedde. Vi så at dette kom fra regjeringskvartalet, og jeg tenkte som så at detta er slettes ingen ulykke - det er ingenting som kan smelle så jævlig i det området som en ulykke. Jeg bestemte meg rett og slett for å komme meg hjem fort som F. Jeg praia første taxi og fikk han til å kjøre meg til Lillestrøm og tok toget derfra. Var hjemme klokka 17.15. Da begynte det å tikke inn meldinger om skuff på Utøya...

 

For å si mer om hvor nervøs jeg fortsatt er: I lunchen gikk jeg bort til en sykkelbutikk som ligger rett ved siden av youngstorget... Jeg passerte 50 meter unna der bomba gikk av... det var 3 timer før det smalt... Jeg vurderte å gjøre dette på vei til Oslo S, hvor jeg skulle ta buss for tog klokka 16.07... Da ville jeg ha gått fra jobben på stortorvet klokka 15.15... 5 minutter før det smalt... Matematikken er enkelt.. JEg hadde vært på youngstorget/regjeringskvartalet klokka 15.20...

 

Så nå sitter jeg her - i god behold fysisk - skjelven som faen psykisk. Kjerringa har fått levert guttungen hos besteforeldre for kvelden/natta - og vi skal sitte her og ta livet med ro, snakke sammen... Og se på hvordan dette utvvikler seg....

 

Håper alle her har det bra - og jeg oppfordrer alle til å fortelle familien om hvor glade dere er i dem.. Man vet aldri hva som skjer...

 

Godt du kom uskadet fra det hele ! Det hele er så surrealistisk, så tragisk og så meningsløst at jeg blir kvalm

Link to comment
Share on other sites

Helt forferdelig hendelser. Sender mine kondoleringer til alle som er pårørte av terrorhandlingen. Forøvrig merker jeg at jeg er stolt over hvordan majoriteten av befolkningen har reagert, nemlig ved å støtte hverandre og holde sammen istedenfor å spre og bygge opp hatet. Offentlige personer som Jens Stoltenberg skal ha mye av æren for dette med tanke på hvordan han har uttalt seg. Jeg er ingen AP-er/AUF-er, men jeg synes statsministeren med flere har taklet situasjonen utrolig bra, og fortjener mye skryt for hvordan de har taklet situasjon.

 

Helt utrolig at én person kan ha så mye hat og ondskap inni seg, men dette er noe som vi forhåpentligvis ikke får oppleve igjen på lang, lang tid. I etterpåklokskapens navn har det blitt snakket om hva som kunne blitt gjort for å forebygget bomben, men faktumet er at ytterst lite kunne blitt gjort. Hvordan skulle man klart å beskytte seg mot det som skjedde på Utøya? på en fredelig sammenkomst som det var ment å være skal det ikke være ment å ha beskyttelse, og ikke har man nok politiressurser til det heller.

 

Håper at Norge klarer å komme seg over episoden og kommer tilbake til det normale igjen. Det er viktig med sikkerhet, og noen vil kanskje si at vi er naive i dette landet, men en viss frihet er vi nødt til å ha i et demokrati og vi har ikke ressurser nok til å kunne sikre oss mot alt. Norge er et fredelig lang, og den beste måten å vinne mot terroren er å vise at vi står sammen uansett hva som står og ikke lar oss brekke.

 

Magnus Lund Melsom, stolt av å være nordmann i dag!

Link to comment
Share on other sites

Forøvrig merker jeg at jeg er stolt over hvordan majoriteten av befolkningen har reagert, nemlig ved å støtte hverandre og holde sammen istedenfor å spre og bygge opp hatet.

 

Så absolutt. Det er inga kunst å skape ei lynsjestemning om mange nok går inn for det. Me skal være stolte over at me lever i eit land der rettsstaten er ein av våre heilt grunnleggjande verdiar. Når ein blir stilt ansikt til ansikt med vondskap i si aller heslegaste form, krev det mykje av oss, og det vert nærmast umogleg å ta omfanget heilt inn over seg. Dette er smertefullt for veldig mange, og det er spesielt vondt å tenkje på redslane dei døde på Utøya gjennomgjekk i dei siste minuttane av sine liv. Det kjem ei tid der me skal reise oss, rette ryggen og kjempe vidare for dei verdiane gjerningsmannen gjorde sitt beste for å rive ned.

 

Den djupaste respekt for og medkjensle med pårørande og overlevande.

Link to comment
Share on other sites

Etter å ha vært tilstede under minnemarkeringen i Oslo i dag, ser man virkelig hvordan en hel nasjon sørger over det som har skjedd......

Kvelden på Rådhusplassen var noe av det største jeg har opplevd! Oppmøte, appellantene, stemningen, kjærlighet, respekten. Avslutningen på kvelden var ekstremt emosjonell. Herborg Kråkevik som synger "Til ungdommen" og da nasjonalsangen ble nesten "visket" av minst 150 000 mennesker kom gåsehuden fra topp til tå!

 

Oslove <3

Link to comment
Share on other sites

Jeg har nettopp kommet hjem fra sentrum. Det var utrolig gledelig at så mange kom for å vise sin avsky for ABB og dermed støtte til ofrene, deres pårørende og oss andre som er indirekte rammet av den psyke handlingen.

Link to comment
Share on other sites

Har bare lest om hvordan det har vært i vår hovedstad i kveld. Og jeg kan ikke si annet enn at jeg er imponert og ekstremt rørt av hvordan dere i Oslo og omegn har bevist for en hel nasjon, en hel verden hvordan vi nordmenn kan komme oss gjennom, selv stunder som dette.

 

Selv klarte vi, i vår lille bygd (overkant av 300 innbyggere) å arrangere et rose/fakkel-tog på i underkant av 100 mennesker på få timers varsel. Det er utrolig hvor sterkt vi alle har kommet oss gjennom denne perioden på ved hjelp av kjærlighet til de bortkomne, de pårørende, de skadde og de savnede. Og kanskje mest av alt tro, håp og stolthet over vår nasjon, Norge. Det er sant at Norge aldri blir det samme etter dette, men jeg tror vi kan komme styrket ut av denne situasjonen. Denne tragedien har ført oss sammen på en større måte enn tidligere og sammen er vi sterkere. Uansett hva intensjonen bak angrepet var, så kan vi nok trygt si at ABB ikke lyktes i det som var hans mål.

 

Ja, vi elsker!

Link to comment
Share on other sites

Nå har jo også navnene på noen omkomne offentliggjort. Et navn jeg biter ekstra merke i er Gunnar Linaker. En gutt jeg tidligere har møtt, uten å stifte særlig bekjentskap. Grunnen til at jeg nevner han er at jeg vet han var en engasjert Arsenalsupporter. Han ofret sitt eget liv for mange andre som var yngre enn han på øya. En virkelig helt. Det er personer som han som vi må minnes i mange, mange år frem i tid.

 

RIP.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.


×
×
  • Create New...