Jump to content

Emirates Stadium


Sindre

Recommended Posts

Se på de siste bildene:

http://www.arsenal.com/article.asp?thisNav...uce+Springsteen

 

En ting jeg lurer på hvordan kommer de kranbilene seg inn på stadion? :/

 

Kommer vel kjørende inn i svingen der bortesupporterne pleier å sitte vil jeg tro. ;)

Tipper Nasri ankommer London i morgen, skriver kontrakt, tar bilder og får med seg konserten i morgen kveld før han reiser igjen på fredag ;)

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 588
  • Created
  • Last Reply

Klubben tjener sikkert fett på å leie ut stadion til en rockekonsert. Men Bruce Springsteen? Er ikke det i overkant harry. Burde man ikke lagt lista litt høyere når man først arrangerer konsert der, og gå helt til "topps", med andre ord fått Pink Floyd til å holde konsert der? ;)

Link to comment
Share on other sites

Klubben tjener sikkert fett på å leie ut stadion til en rockekonsert. Men Bruce Springsteen? Er ikke det i overkant harry. Burde man ikke lagt lista litt høyere når man først arrangerer konsert der, og gå helt til "topps", med andre ord fått Pink Floyd til å holde konsert der? ;)

 

Pink Floyd må vel sies å være minst like Harry! Bruce er jo en stadionrocker av rang! Hva kan vel være bedre?

Link to comment
Share on other sites

Pink Floyd må vel sies å være minst like Harry! Bruce er jo en stadionrocker av rang! Hva kan vel være bedre?

 

Man kan si mye om Pink Floyd, men harry er vel det siste man forbinder med den gruppen. Mulig Bruce er en stadionrocker, men sammen med Rolling Stones er vel musikken til Bruce den mest overvurderte. Men verden vil bedras som kjent.... sånn er det når det gjelder fotball også. Det er jo ikke akkurat et uttrykk for kvalitetsbevissthet at så mange holder med Mænju. Og da mener jeg kvalitet, ikke "kvantitet"....

Link to comment
Share on other sites

Pink Floyd må vel sies å være minst like Harry! Bruce er jo en stadionrocker av rang! Hva kan vel være bedre?

 

Man kan si mye om Pink Floyd, men harry er vel det siste man forbinder med den gruppen. Mulig Bruce er en stadionrocker, men sammen med Rolling Stones er vel musikken til Bruce den mest overvurderte. Men verden vil bedras som kjent.... sånn er det når det gjelder fotball også. Det er jo ikke akkurat et uttrykk for kvalitetsbevissthet at så mange holder med Mænju. Og da mener jeg kvalitet, ikke "kvantitet"....

 

Mulig jeg må presisere.

Først om Springsteen: Mange, faktisk svært mange liker Brus Springstin. Smaken er som baken. Selv er jeg lunken.

 

Så Pink Floyd: Selv er (i alle fall i yngre år) jeg en stor fan av PF (i hvertfall t.o.m. the final cut. Liker til dels bedre Waters sine soloplater enn nyere PF, selv om mye av RW sitt ferskeste materiale er gnål og møkk). Kanskje er ikke musikken i seg selv harry, men en konsert med PF (i alle fall i Norge) blir raskt meget harry. Det kan ha sin årsak i det godt voksne mannlige publikum som gjerne tar turen til denne typen konserter. Spesielt godt husker jeg en konsert med RW i spektrum (jeg vet at RW og PF ikke er nøyaktig det samme, selv om de i utstrakt grad spiller de samme sangene), der lokalet var fullt av tilreisende trøndermannjfolk i 40-årene med ølvom og noe sterkt smuglet med i innerlomma. Stemningen ble etterhvert for "god" til at konsertopplevelsen totalt sett kunne bli noe bedre enn terningkast fire.

 

Men men. For å fylle opp Emirates må man vel uansett ha store navn, om det er Stones, Brings-teen eller PinkFloyd.

Link to comment
Share on other sites

Ett spørsmål må jeg stille innimellom all musikkpraten. Hvordan går det med matta når tusener skal tråkke den flat?

 

Ja, det er jo litt bekymringsverdig. Nå ser jeg at de dekker den til, men har den godt av å være uten sollys noen dager? Og for øvrig har jo Runcie gode poenger i sin siste post; smaken er som baken, og ja, selv konserter med de beste kan naturligvis bli harry selv om musikken ikke er det. Det kommer naturligvis litt an på publikum; ikke nødvendigvis deres alder, men hvem det er... Det viktigste her er vel at Arsenal tjener penger på anlegget gjennom slik alternativ bruk...? ;)

Link to comment
Share on other sites

Ett spørsmål må jeg stille innimellom all musikkpraten. Hvordan går det med matta når tusener skal tråkke den flat?

 

Ja det er mine tanker også.. Godt det er lenge til neste kamp der, så matta kommer seg nok igjen innen den tid. Men håper ikke det blir konserter for ofte på greenen..

Link to comment
Share on other sites

Se på de siste bildene:

http://www.arsenal.com/article.asp?thisNav...uce+Springsteen

 

En ting jeg lurer på hvordan kommer de kranbilene seg inn på stadion? :/

 

Kommer vel kjørende inn i svingen der bortesupporterne pleier å sitte vil jeg tro. :)

 

Hehe, ok det var ikke værre enn det nei :P

Link to comment
Share on other sites

Pink Floyd må vel sies å være minst like Harry! Bruce er jo en stadionrocker av rang! Hva kan vel være bedre?

 

Man kan si mye om Pink Floyd, men harry er vel det siste man forbinder med den gruppen. Mulig Bruce er en stadionrocker, men sammen med Rolling Stones er vel musikken til Bruce den mest overvurderte. Men verden vil bedras som kjent.... sånn er det når det gjelder fotball også. Det er jo ikke akkurat et uttrykk for kvalitetsbevissthet at så mange holder med Mænju. Og da mener jeg kvalitet, ikke "kvantitet"....

 

Mulig jeg må presisere.

Først om Springsteen: Mange, faktisk svært mange liker Brus Springstin. Smaken er som baken. Selv er jeg lunken.

 

Så Pink Floyd: Selv er (i alle fall i yngre år) jeg en stor fan av PF (i hvertfall t.o.m. the final cut. Liker til dels bedre Waters sine soloplater enn nyere PF, selv om mye av RW sitt ferskeste materiale er gnål og møkk). Kanskje er ikke musikken i seg selv harry, men en konsert med PF (i alle fall i Norge) blir raskt meget harry. Det kan ha sin årsak i det godt voksne mannlige publikum som gjerne tar turen til denne typen konserter. Spesielt godt husker jeg en konsert med RW i spektrum (jeg vet at RW og PF ikke er nøyaktig det samme, selv om de i utstrakt grad spiller de samme sangene), der lokalet var fullt av tilreisende trøndermannjfolk i 40-årene med ølvom og noe sterkt smuglet med i innerlomma. Stemningen ble etterhvert for "god" til at konsertopplevelsen totalt sett kunne bli noe bedre enn terningkast fire.

 

Men men. For å fylle opp Emirates må man vel uansett ha store navn, om det er Stones, Brings-teen eller PinkFloyd.

 

Sorry for off-topic her nå, men..

 

RWs "ferskeste" matriale, tenker du da på Amused to death, eller den derre musikal/operette, hva fanden det var? (har nemlig ikke hørt sistnevnte)

Og, når var RW i spektrum, der er jeg helt blank, var det In the Flesh tour? Sist runde var han vel bare i Bergen, og på Roskilde for de som var så heldige å være der, var visst store opplevelser begge deler. Var selv på The Wall i Berlin i, var det 91 tro.., og det var IKKE en god konsert.

 

Forøvrig, Springstein er en stadionrocker av rang ja, selv om jeg personlig ikke har sansen.

Link to comment
Share on other sites

Pink Floyd må vel sies å være minst like Harry! Bruce er jo en stadionrocker av rang! Hva kan vel være bedre?

 

Man kan si mye om Pink Floyd, men harry er vel det siste man forbinder med den gruppen. Mulig Bruce er en stadionrocker, men sammen med Rolling Stones er vel musikken til Bruce den mest overvurderte. Men verden vil bedras som kjent.... sånn er det når det gjelder fotball også. Det er jo ikke akkurat et uttrykk for kvalitetsbevissthet at så mange holder med Mænju. Og da mener jeg kvalitet, ikke "kvantitet"....

 

Mulig jeg må presisere.

Først om Springsteen: Mange, faktisk svært mange liker Brus Springstin. Smaken er som baken. Selv er jeg lunken.

 

Så Pink Floyd: Selv er (i alle fall i yngre år) jeg en stor fan av PF (i hvertfall t.o.m. the final cut. Liker til dels bedre Waters sine soloplater enn nyere PF, selv om mye av RW sitt ferskeste materiale er gnål og møkk). Kanskje er ikke musikken i seg selv harry, men en konsert med PF (i alle fall i Norge) blir raskt meget harry. Det kan ha sin årsak i det godt voksne mannlige publikum som gjerne tar turen til denne typen konserter. Spesielt godt husker jeg en konsert med RW i spektrum (jeg vet at RW og PF ikke er nøyaktig det samme, selv om de i utstrakt grad spiller de samme sangene), der lokalet var fullt av tilreisende trøndermannjfolk i 40-årene med ølvom og noe sterkt smuglet med i innerlomma. Stemningen ble etterhvert for "god" til at konsertopplevelsen totalt sett kunne bli noe bedre enn terningkast fire.

 

Men men. For å fylle opp Emirates må man vel uansett ha store navn, om det er Stones, Brings-teen eller PinkFloyd.

 

Sorry for off-topic her nå, men..

 

RWs "ferskeste" matriale, tenker du da på Amused to death, eller den derre musikal/operette, hva fanden det var? (har nemlig ikke hørt sistnevnte)

Og, når var RW i spektrum, der er jeg helt blank, var det In the Flesh tour? Sist runde var han vel bare i Bergen, og på Roskilde for de som var så heldige å være der, var visst store opplevelser begge deler. Var selv på The Wall i Berlin i, var det 91 tro.., og det var IKKE en god konsert.

 

Forøvrig, Springstein er en stadionrocker av rang ja, selv om jeg personlig ikke har sansen.

 

Det var nok Fleshketuren for noen år siden ja. Meget god konsert. Amused to death er vel det beste albumet til RW etter han slo opp med resten av gjengen. Konserten i spektrum tok aldri helt av før han hentet frem slagerne fra Amused to death, selv om mye av PF-materialet var fint å høre.

Link to comment
Share on other sites

Det skal bli spennende å se hvordan Emirates duger som konsertarena. Regner med at Arsenal drar inn en pen slump med penger på dette. Det er jo litt gøy at Emirates blir brukt! Regner med at dette ikke ødelegger matta til sommerens kamper i Emirates Cup.

 

Eller er det herlig å følge debatten om Pink Floyd og Bruce Springsteen. Her er det Pink Floyd for alle penga, det være seg med eller uten Roger Waters. Mye er gjort når David Gilmour slipper til på gitaren. Amused to death er forresten et knakende godt album.

 

Konklusjonen står fast: Bruce er harry! :)

Link to comment
Share on other sites

Var både på RW i Spectrum og RW i Vestlandshallen og begge konsertane var svært bra. Men konserten i Bergen var nok den beste. Kva som er harry kjem vel mykje an på augene som ser. Eg for min del tykkjer grilldress og sommerkoteletter er like harry som tatovering og piercing.

Link to comment
Share on other sites

Er enig i at Amused... er det beste soloalbumet til RW. Personlig mener jeg det blir litt mye "reprise" på RW live, ut i fra DVDene å dømme i hvertfall. Det PF har gjort før(uten RW) blir litt platt når RW prøver seg. Til gjengjeld funker det PF IKKE har gjort, og solomatriellet, veldig, veldig bra, eksempelvis Welcome to the machine.

Men, det jeg VIRKELIG holder i mot RW er at han i det hele tatt prøver seg på Comfortably Numb. Å spille den uten David G er som å spille fotball uten ball. Uansett hvor "halsbrekkende" soloene til Andy Fairweather Low er..

 

Forøvrig er det siste soloalbumet til Gilmour meget godt!

Link to comment
Share on other sites

Men, det jeg VIRKELIG holder i mot RW er at han i det hele tatt prøver seg på Comfortably Numb. Å spille den uten David G er som å spille fotball uten ball.

 

he he, jeg kan ikke bli mer enig! :D Det er jo en vanlig oppfatning at Pink Floyd falt sammen da Roger Waters gikk ut av gruppa, men det er ikke et syn jeg uten videre deler. Greit, RW er en stor musiker og ikke minst musikkskaper, og hans bidrag spesielt på Dark Side of the Moon, The Wall og The Final Cut kan knapt overvurderes. Men Pink Floyd som gruppe er mer enn bare RW, og slik jeg ser det har David Gilmour vært den viktigste figuren for utviklingen av den helt særegne sounden og arrangementet som preger musikken til gruppa. Og for øvrig er jo PF som andre grupper et lagarbeid. Selv om RW skrev 20 av 23 sanger på The Wall er det en myte at gruppa var så avhengig av ham som enkelte påstår. Ja, jeg mener at de to studioalbumene de har laget etter at RW gikk ut, "A Momentary Lapse og Reason" og "Division Bell" er to av de beste albumene til Pink Floyd, og viser at gruppa er større enn enkeltpersonene, akkurat som ethvert fotballag! <_<

Link to comment
Share on other sites

Men, det jeg VIRKELIG holder i mot RW er at han i det hele tatt prøver seg på Comfortably Numb. Å spille den uten David G er som å spille fotball uten ball.

 

he he, jeg kan ikke bli mer enig! :D Det er jo en vanlig oppfatning at Pink Floyd falt sammen da Roger Waters gikk ut av gruppa, men det er ikke et syn jeg uten videre deler. Greit, RW er en stor musiker og ikke minst musikkskaper, og hans bidrag spesielt på Dark Side of the Moon, The Wall og The Final Cut kan knapt overvurderes. Men Pink Floyd som gruppe er mer enn bare RW, og slik jeg ser det har David Gilmour vært den viktigste figuren for utviklingen av den helt særegne sounden og arrangementet som preger musikken til gruppa. Og for øvrig er jo PF som andre grupper et lagarbeid. Selv om RW skrev 20 av 23 sanger på The Wall er det en myte at gruppa var så avhengig av ham som enkelte påstår. Ja, jeg mener at de to studioalbumene de har laget etter at RW gikk ut, "A Momentary Lapse og Reason" og "Division Bell" er to av de beste albumene til Pink Floyd, og viser at gruppa er større enn enkeltpersonene, akkurat som ethvert fotballag! <_<

 

Veldig på linje med deg her, bortsett fra at de to siste er blandt de beste. Stødige og gode, ja, men likefullt et godt stykke unna PF på sitt aller, aller beste i mine øyne(ører).

 

Forøvrig anbefaler jeg Gilmours Meltdown Concert fra Royal Albert Hall. "Shine on.." på kassegitar, bare èn mann som kan komme unna med det!

Link to comment
Share on other sites

Hei,

 

tilbake etter en london-weekend der jeg bl.a. var på konserten fredag.

 

Brucern var i storform og publikum var ikke så langt etter heller.

 

Når det gjelder Emirates som konsertarena, så var den ikke så aller verst. Personlig så foretrekker jeg "innendørs"-konserter, men lyden var relativt bra her og. Musikkutvalget var jeg ikke hundre prosent fornøyd med, det var litt for mye nye låter og vi "gamle-kara" har jo mest sansen for de litt eldre "schlagerne". Men når de gamle låtene kom så var stemningen fantastisk. Det er nok ikke ofte at man ser 10-tusener som danser på tribunene.

 

Jeg satt i ett område som var fyllt opp med innbarka gunners-supportere, mange var sesongkort-innehavere, så den gjengse oppfatningen var at Bruce er stor men Dennis er størst.

Til tross for fotballpraten, så angrer jeg litt på at jeg ikke bestillte ståplass-billett, og kunne være tidlig ute for en plass nær scenen. For dei som stod der så virkelig ut til å kose seg.

Men fordelen med min plassering var nok enkel tilgang til bevertning, og jeg kan love at det var ikke få som var blanke i øynene mot slutten av konserten, og det skyldes nok ikke bare musikken :)

 

Matta såg ut til å være godt beskyttet, så der er det nok ingen fare.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
  • 4 months later...

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.


×
×
  • Create New...