Jump to content

Fotballspillere - en egen rase?


Ravenghost

Recommended Posts

Fotballspillere er idrettsmennesker på lik linje med alle andre toppidrettsutøvere. De er kommet langt fordi de har et talent, en motivasjon og en vinnervilje som overgår det vi andre har. Mange kunne tatt steg i idrettsverden hvis de hadde orket eller klart å gjennomføre ting. Vinnerne skiller seg ut fordi de gjør jobben mer riktig og mer nitidig enn alle andre.

 

Det er akkurat som i næringslivet. Har du talent, motivasjon og drive kan du komme deg nesten så langt du vil og du kan tjene omtrent så mye penger man vil. Ikke på nivå med fotballspillere, men i forhold til andre med samme utdannelse og samme startposisjon. Man må man velge mellom å komme på jobb kl 8 eller komme kl 6, man må velge om man går kl 16 eller spiser nattmat på jobben. Når muligheten byr seg til å investere, skifte jobb eller rett og slett bryte ut av de etablerte normene så må man være villig til å ofre. Dvs snu ryggen til kollegaer og venner, bryte normer og kanskje vandre litt på kanten av hva som er moralsk riktig sett ut i fra det navlebeskuende nabolaget ditt.

 

Mangel på respekt for fans, klubb etc er et supporterproblem. Blandt spillerne er ikke dette et teama engang. De fleste som hadde fått et tilbud som de mener ville gitt dem større sjanse for å vinne en større turnering hadde grepet muligheten med begge hender. Dette vet kollegaene i garderoben, dette vet managere og det vet klubbdirektører. Ikke tro at de er så naive at de blir skuffet over en spillers beslutning. De vet også utmerket godt at prestasjoner henger sammen med motiasjon. Av og til må et klubbskifte eller et jobbbytte til for å hente frem den samme motivasjonen. Det gjelder i alle yrkesgrupper og ikke bare i fotball. Endring av miljø, treningsmetoder og andre påvirkende faktorer kan være det som skal til for å kunne løfte seg opp til neste nivå.

 

Når det gjelder de som blir i en klubb så kan det være mange årsaker til det. Den vanligste årsaken er frykt for å ikke lykkes. De vet med seg selv at de trenger mye trygghet, de trenger å ha støtte og de trenger å vite at de er midtpunkt. De kjenner seg selv så godt at de frykter å ikke kunne prestere like godt et annet sted og dermed velger de trygghet fremfor usikkerhet. Alle idrettsprestasjoner henger sammen med selvtillit og trygghet.

 

Å problematisere dette viser bare at vi som supportere ikke forstår hverdagen til disse gutta. Vi viser en manglende innsikt i hva som er driven og motivasjonen. Penger betyr endel i første del av karrieren, men det er bare en liten del av det og betyr mest for de som vet at de aldri egentlig kan vinne noe annet enn ved et slag med en tryllestav. De som er i toppklubber med gode lønninger vil føle seg verdsatt med en rettferdig kontrakt, men motivasjonen som gjør at de presterer uke ut og uke inn (supporterne er de første til å hyle hvis noen ikke løper sokkene av seg) kommer ikke fra penger, men fra et inderlig ønske om å vinne. Hvis vi alle ser oss i speilet og kritisk vurderer hvor ofte vi yter alt vi kan på jobb hver dag så tror jeg litt av glorien som vi trer rundt hodet vårt får en litt matt glans. Disse gutta vet at de blir vurdert på hver trening, hver kamp, hver gang de går ut og spiser, hver gang de åpner munnen og hver gang de prøver å gi noe til fansen. Et feil ord, et lite nikk med hodet i feil retning og pressen samt fansen skriver side opp og side ned om hvor dumme, hvor arrogante, hvor lite forståelse og hvor lite respekt spillerne har.

Når en tidligere spiller, som feks Fab, uttaler seg positivt om klubben han forlot blir han i tillegg omtalt som hykler, løgner og det som verre er. Da syns jeg det blir søkt å snakke om respekt...

 

Et tips fra en nå godt voksen supporter er å stikke fingeren i jorda, støtte klubben med de spillerne den har og takke tidligere spillere for den innsatsen de har gjort for klubben. Det har tatt meg lang tid å komme dit, men det gjør at jeg i dag kan se tilbake på en lang rekke gode minner med spillere som feks Vieira, Fab, Brady og ikke minst vP. I tillegg kan jeg klare å nyte fotballkunsten vP driver med for et annet lag tiltross for at det er en stor rival.

 

Jeg kan kritisere styret og jeg kan kritisere valg som blir gjort i klubben. Jeg klarer ikke i like stor grad å kritisere enkeltspillere når jeg kjenner bakgrunnen og motivasjonen som ligger bak valgene.

 

Fantastisk korrekt. Jeg stempler og signerer.

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 56
  • Created
  • Last Reply

Fotballspillere er idrettsmennesker på lik linje med alle andre toppidrettsutøvere. De er kommet langt fordi de har et talent, en motivasjon og en vinnervilje som overgår det vi andre har. Mange kunne tatt steg i idrettsverden hvis de hadde orket eller klart å gjennomføre ting. Vinnerne skiller seg ut fordi de gjør jobben mer riktig og mer nitidig enn alle andre.

 

Det er akkurat som i næringslivet. Har du talent, motivasjon og drive kan du komme deg nesten så langt du vil og du kan tjene omtrent så mye penger man vil. Ikke på nivå med fotballspillere, men i forhold til andre med samme utdannelse og samme startposisjon. Man må man velge mellom å komme på jobb kl 8 eller komme kl 6, man må velge om man går kl 16 eller spiser nattmat på jobben. Når muligheten byr seg til å investere, skifte jobb eller rett og slett bryte ut av de etablerte normene så må man være villig til å ofre. Dvs snu ryggen til kollegaer og venner, bryte normer og kanskje vandre litt på kanten av hva som er moralsk riktig sett ut i fra det navlebeskuende nabolaget ditt.

 

Mangel på respekt for fans, klubb etc er et supporterproblem. Blandt spillerne er ikke dette et teama engang. De fleste som hadde fått et tilbud som de mener ville gitt dem større sjanse for å vinne en større turnering hadde grepet muligheten med begge hender. Dette vet kollegaene i garderoben, dette vet managere og det vet klubbdirektører. Ikke tro at de er så naive at de blir skuffet over en spillers beslutning. De vet også utmerket godt at prestasjoner henger sammen med motiasjon. Av og til må et klubbskifte eller et jobbbytte til for å hente frem den samme motivasjonen. Det gjelder i alle yrkesgrupper og ikke bare i fotball. Endring av miljø, treningsmetoder og andre påvirkende faktorer kan være det som skal til for å kunne løfte seg opp til neste nivå.

 

Når det gjelder de som blir i en klubb så kan det være mange årsaker til det. Den vanligste årsaken er frykt for å ikke lykkes. De vet med seg selv at de trenger mye trygghet, de trenger å ha støtte og de trenger å vite at de er midtpunkt. De kjenner seg selv så godt at de frykter å ikke kunne prestere like godt et annet sted og dermed velger de trygghet fremfor usikkerhet. Alle idrettsprestasjoner henger sammen med selvtillit og trygghet.

 

Å problematisere dette viser bare at vi som supportere ikke forstår hverdagen til disse gutta. Vi viser en manglende innsikt i hva som er driven og motivasjonen. Penger betyr endel i første del av karrieren, men det er bare en liten del av det og betyr mest for de som vet at de aldri egentlig kan vinne noe annet enn ved et slag med en tryllestav. De som er i toppklubber med gode lønninger vil føle seg verdsatt med en rettferdig kontrakt, men motivasjonen som gjør at de presterer uke ut og uke inn (supporterne er de første til å hyle hvis noen ikke løper sokkene av seg) kommer ikke fra penger, men fra et inderlig ønske om å vinne. Hvis vi alle ser oss i speilet og kritisk vurderer hvor ofte vi yter alt vi kan på jobb hver dag så tror jeg litt av glorien som vi trer rundt hodet vårt får en litt matt glans. Disse gutta vet at de blir vurdert på hver trening, hver kamp, hver gang de går ut og spiser, hver gang de åpner munnen og hver gang de prøver å gi noe til fansen. Et feil ord, et lite nikk med hodet i feil retning og pressen samt fansen skriver side opp og side ned om hvor dumme, hvor arrogante, hvor lite forståelse og hvor lite respekt spillerne har.

Når en tidligere spiller, som feks Fab, uttaler seg positivt om klubben han forlot blir han i tillegg omtalt som hykler, løgner og det som verre er. Da syns jeg det blir søkt å snakke om respekt...

 

Et tips fra en nå godt voksen supporter er å stikke fingeren i jorda, støtte klubben med de spillerne den har og takke tidligere spillere for den innsatsen de har gjort for klubben. Det har tatt meg lang tid å komme dit, men det gjør at jeg i dag kan se tilbake på en lang rekke gode minner med spillere som feks Vieira, Fab, Brady og ikke minst vP. I tillegg kan jeg klare å nyte fotballkunsten vP driver med for et annet lag tiltross for at det er en stor rival.

 

Jeg kan kritisere styret og jeg kan kritisere valg som blir gjort i klubben. Jeg klarer ikke i like stor grad å kritisere enkeltspillere når jeg kjenner bakgrunnen og motivasjonen som ligger bak valgene.

 

Veldig godt skrevet! Fikk faktisk et annet perspektiv på det hele, noe som er vanskelig for en trangsynt fotballsupporter.

Link to comment
Share on other sites

Hva er egentlig forskjellen på fotballspillere som kun går etter pokaler og penger, og fotballsupportere som skifter lag utifra hvem som er best? Supportere som skifter lag blir latterliggjort, så hvorfor skal man se annerledes på det med spillerne?

Link to comment
Share on other sites

Hva er egentlig forskjellen på fotballspillere som kun går etter pokaler og penger, og fotballsupportere som skifter lag utifra hvem som er best? Supportere som skifter lag blir latterliggjort, så hvorfor skal man se annerledes på det med spillerne?

 

Uansett hvordan man vinkler det, så er fotballen spillerens jobb. Jeg kan godt kjenne meg igjen i RP7 sin post om å vende ryggen litt til kolleger hvis en anledning for bedre stilling og mer penger byr seg.

 

Er jeg da en judas?

 

En supporter får etforhold til en klubb gjennom mange år. Ha ofte en form for relasjon til klubben (geografisk eller slektskap) og er på det viset ikke sammenlignbart med en spiller som RvP eller Fab siden de kommer til klubben i en senere tid g er der noen år før de går videre.

 

Takk til RP7 fo et innlegg som hvertfall ga meg litt annet syn på saken...

Link to comment
Share on other sites

Hva er egentlig forskjellen på fotballspillere som kun går etter pokaler og penger, og fotballsupportere som skifter lag utifra hvem som er best? Supportere som skifter lag blir latterliggjort, så hvorfor skal man se annerledes på det med spillerne?

Går da vitterlig ikke an å sammenligne Kim. Vi supportere har dette som en følelsesmessig lidenskap, en spiller har dette som jobb og higer etter å bli best mulig samt vinne mest mulig. Ligger ingen og jeg mener ingen ære eller prestige i være supporter av en klubb som vinner noe. All ære, all prestige og all prestasjon ligger hos spillere og støtteapparat. Supportere kan hjelpe, men de trenger ikke å pårope seg titler. Det er forbeholdt prestasjonsgruppen i mine øyne

Link to comment
Share on other sites

Feirer man en handel eller fullført jobb på samme måte som når fotballspillere scorer eller vinner noe? Det er mer følelser her enn for en vanlig jobb for oss dødlige. Dermed blir det også ikke helt sammenlignbart å kalle en normal arbeidstaker judas for å bytte jobb, kontra fotballspillere. Mener nå jeg!

Link to comment
Share on other sites

Går da vitterlig ikke an å sammenligne Kim.

 

På samme måte som jeg mener at det ikke går an å sammenligne fotballspillere med den vanlige mann i gata. Det er stor forskjell på å bytte jobb til en arbeidsgiver som dobler lønna di når du i utgangspunktet tjente 300.000,- i året, sammenlignet med en fotballspiller som går fra å tjene 1 million i uka til 2 millioner i uka. Den vanlige mann i gata har ikke 60.000 supportere som følger med på alt du gjør i løpet av en arbeidsdag. Man har ikke 60.000,- supportere som heier deg frem, og som bruker mesteparten av hva de tjener til å kunne følge deg landet rundt for å støtte deg i tykt og tynt.

 

Du må gjerne mene at det ikke finnes noe galt med det RvP gjorde, men for min del så slipper han ikke like lett unna. Han gjorde et valg, vel vitende om hvordan supporterne kom til å reagere. Klubben støttet han når han var lengst nede, og slet som verst med skader. Han fikk til og med ny kontrakt på et tidspunkt hvor han knapt hadde bidratt med en dritt på lenge. Mange klubber ville ha kvittet seg med han for lengst. Klubben valgte å være lojal mot RvP i håp om at han skulle komme over skadeplagene og kunne få ut potensialet sitt. Etter å endelig ha kommet over skadeplagene og endelig vist supporterne hva han var god for, stakk han ut dørene ved første anledning. Etter at supporterne hadde ventet i 6-7 år på at han skulle bli skadefri pisser han på oss og stikker av til en av de verste klubbene han kunne ha dratt til. Men RvP skal selvfølgelig ikke ha all skyld. Klubbledelsen får ta sin del av skylden for at de aksepterte et bud fra United.

Link to comment
Share on other sites

 

 

På samme måte som jeg mener at det ikke går an å sammenligne fotballspillere med den vanlige mann i gata. Det er stor forskjell på å bytte jobb til en arbeidsgiver som dobler lønna di når du i utgangspunktet tjente 300.000,- i året, sammenlignet med en fotballspiller som går fra å tjene 1 million i uka til 2 millioner i uka. Den vanlige mann i gata har ikke 60.000 supportere som følger med på alt du gjør i løpet av en arbeidsdag. Man har ikke 60.000,- supportere som heier deg frem, og som bruker mesteparten av hva de tjener til å kunne følge deg landet rundt for å støtte deg i tykt og tynt.

 

Du må gjerne mene at det ikke finnes noe galt med det RvP gjorde, men for min del så slipper han ikke like lett unna. Han gjorde et valg, vel vitende om hvordan supporterne kom til å reagere. Klubben støttet han når han var lengst nede, og slet som verst med skader. Han fikk til og med ny kontrakt på et tidspunkt hvor han knapt hadde bidratt med en dritt på lenge. Mange klubber ville ha kvittet seg med han for lengst. Klubben valgte å være lojal mot RvP i håp om at han skulle komme over skadeplagene og kunne få ut potensialet sitt. Etter å endelig ha kommet over skadeplagene og endelig vist supporterne hva han var god for, stakk han ut dørene ved første anledning. Etter at supporterne hadde ventet i 6-7 år på at han skulle bli skadefri pisser han på oss og stikker av til en av de verste klubbene han kunne ha dratt til. Men RvP skal selvfølgelig ikke ha all skyld. Klubbledelsen får ta sin del av skylden for at de aksepterte et bud fra United.

+1

 

BE

Link to comment
Share on other sites

 

Mangel på respekt for fans, klubb etc er et supporterproblem.

Mulig jeg misforstår deg nå. Du har rett hvis du mener at det dessverre er supporterne dette er et problem for, men du tar helt feil om du mener at dette ikke er noe som bør være et problem for spillerne. Det er ikke slik at spillerne har gitt og gitt, mens supporterne/klubben har fått og fått.

Link to comment
Share on other sites

 

?????

Andre har trukket frem noen forskjeller her, men den største forskjellen har jeg uthevet. Ferdinand forsvant ÅPENBART til en større klubb, men selv om ManU er bedre per dato enn Arsenal; ManU ER IKKE og BØR IKKE VÆRE en større klubb enn Arsenal - den største klubben i den største byen i Europa, som på kampdag tjener mer penger enn ManU. Dette "bedrageriet" og et falsum av et grunnlag for "sviket" til RvP er derfor den virkelig store forskjellen her. og det store problemet. Gooners skal aldri ha noen grunn til å føle mindreverdighetskomplekser! Særlig ikke overfor ManU. BASTA!

 

Det er derfor HIMMELVID forskjell mellom det grunnlaget Ferdinand forlot QPR på og det van Persie forlot Arsenal på. Skal heller ikke stikke under en stol at ferdinand jevnt og trutt hadde levert varene for middelhavsfareren QPR. Kan forstå at han fikk sin "belønning" etter lang og tro tjeneste. van Persie gikk skadet i 6,5 sesong, og karrieren ble reddet av Wenger og Arsenal. I det øyeblikket han begynte å levere forsvant han ut døra ved første og beste anledning, enda han fortsatt spilte for en av de beste klubbene - en klubb han sto i ENORM takknemlighetsgjeld til og han endog støttet som barn, med et udiskutabelt potensiale, der kun marginer skilte dem fra pokalene. Og de marginene KUNNE RvP ha bidratt til å tette. Han valgte heller å flykte med halen mellom beina, istedet for å ta ansvar. Ynkelig! Uansett hvor mye man kan forstå RvPs beslutning enten det er pga økonomi eller PL-tittel, så forteller denne saken ALT om hva slags menneske han er. Og å sammenlikne ferdinand og RvP vitner derfor om en klassisk se-seg-blind-på-tall sammenlikning.

 

og Btw, til trådens egentlige tema. Ja, fotballspillere er en egen rase, der RvP bare er et av mange eksempler. Men det blir helt feil å sammenlikne de med vanlige arbeidstakere i "vanlige" bedrifter. Da ignorerer man fullstendig hva fotball handler om. Og mange fotballspillere virker helt perspektivløse. De er blant verdens mest privilegerte mennesker, som får lov til å drive med det de liker best her i livet, og de tjener atpåtil så mye penger at de knapt trenger å jobbe etter at karrieren er over. Og hele grunnen til at de får drive på slik er at det fins millioner av gale mennesker som idoliserer disse spillerne. Det er folket som betaler deres lønninger. Likevel tar de ikke fem øre for å vende de samme velgjørerne ryggen ved første og beste anledning. Hvorfor skal man respektere slikt?

 

Van Persie-debatten er tydeligvis vanskelig å legge død. Jeg trakk fram VP for å vise hvorfor jeg mente Ferdinand var et dårlig eksempel i denne diskusjonen.

 

 

Ferdinand gikk til en åpenbart større klubb, skriver du. Tja, mon det? Dét kan jo være en interessant diskusjon i seg selv, hva som utgjør en stor klubb; hvilke kriterier som bør være (u)gyldige. Tabellplasseringen til de to klubbene i årene forut for Ferdinands overgang, taler i hvert fall ikke i retning av dette var åpenbart.

 

1990- 1991 - QPR nr.12 nivå 1 - Newcastle nr.11 nivå 2

1991- 1992 - QPR nr.11 nivå 1 - Newcastle nr.20 nivå 2

1992- 1993 - QPR nr.5 nivå 1 - Newcastle nr.1 nivå 2

1993- 1994 - QPR nr.9 nivå 1 - Newcastle nr.3 nivå 1

1994- 1995 - QPR nr.8 nivå 1 - Newcastle nr.6 nivå 1

 

---

 

Du sier at Ferdinand leverte jevnt og trutt, mens van Persie stort sett gikk skadet de første 6,5 årene. Det er mulig jeg igjen "ser meg blind på tallene", som du sier. Men tall er nå en gang et enklere og mer etterrettelig utgangspunkt for diskusjon enn din magefølelse:

 

Ferdinand (Antall cupkamper er ikke notert i denne artikkelen, dessverre. Antakelig var ikke antallet veldig høyt da han står bokført med 8 cup-mål totalt.):

1986-87: 2 kamper, 0 mål.

1987-88: 17 kamper, 0 mål.

1989-90: 9 kamper. 2 mål.

1990-91: 18 kamper, 8 mål.

1991-92: 23 kamper, 10 mål.

1992-93: 37 kamper, 24 mål.

1993-94: 36 kamper, 18 mål.

1994-95: 37 kamper, 26 mål.

 

Van Persie (Ligakamper i parentes, da Ferdinand er notert uten disse.):

2004-05: 41 (26) kamper, 10 mål.

2005-06: 38 (24) kamper, 11 mål.

2006-07: 31 (22) kamper, 13 mål.

2007-08: 23 (15) kamper, 9 mål.

2008-09: 44 (28) kamper, 20 mål.

2009-10: 19 (16) kamper, 10 mål.

2010-11: 33 (25) kamper, 22 mål.

2011-12: 48 (38) kamper, 37 mål.

 

Ferdinand avsluttet med 3 "fulle" sesonger. Van Persie med halvannen. De øvrige sesongene kommer nederlenderen svært så godt ut i denne sammenlikningen. Og påstanden var altså at det kun var førstnevnte som leverte "jevnt og trutt"...

 

---

 

Du kaller van Persies begrunnelse "et falsum av et grunnlag". Tja. Hva var det egentlig van Persie sa? Dette er det mest essensielle av det jeg har sett ham sitert på:

(Det er godt mulig noe har gått meg hus forbi i denne sammenheng.)

"Out of my huge respect for Mr Wenger, the players and the fans I don’t want to go into any details, but unfortunately in this meeting it has again become clear to me that we in many aspects disagree on the way Arsenal FC should move forward."

 

Jeg bladde litt i "hva er galt med arsenal"-tråden. Der fant jeg et innlegg skrevet av deg, piscator. Jeg finner det mildt sagt vanskelig å forstå hvordan du kan omtale van Persies begrunnelse som du gjør, når du selv har ytret følgende:

 

Hylekoret vil naturligvis vekkes til live dersom man ryker mot Blackburn. Men selv om noe av den type kritikk som du nevner er usaklig, er det en saklig og reell grunn til at slike reaksjoner. Hadde Arsenal vært et topplag (=reell utfordrer til ligatittelen) ville denne type kritikk ikke kommet. da hadde man betraktet dette som et arbeidsuhell. Hvis Arsenal ryker i morgen vil det bare bekrefte en negativ trend som har vart i sju år, og der man kjenner de underliggende årsakene. Ingen grunn til å være usaklig, men jeg har ikke sett noe de siste par årene som tyder på at Arsenal er på vei ut av "uføret" for godt, eller at Wenger er mannen som skal få til dette. Så en periode nå der laget har stabilisert prestasjonene er på ingen måte nok til å friskmelde laget, eller tro at Wenger er en fremtidsløsning.

 

---

 

Ellers støtter jeg mye av det RP7 skriver over. Fotballspillerne selv betrakter klubbene som vanlige arbeidsgivere. Bosman-, og senere Webster-dommen, representerer da også en harmonisering av fotballmarkedet mot det alminnelige arbeidsmarked. Det er i denne retningen det går, og kommer til å gå de neste årene - selv om forskjellene nok aldri blir helt visket ut. Jeg aksepterer om ikke alle liker utviklingen. Men jeg tror det likevel er sunt å erkjenne de faktiske forhold.

Link to comment
Share on other sites

Mulig jeg misforstår deg nå. Du har rett hvis du mener at det dessverre er supporterne dette er et problem for, men du tar helt feil om du mener at dette ikke er noe som bør være et problem for spillerne. Det er ikke slik at spillerne har gitt og gitt, mens supporterne/klubben har fått og fått.

Du misforstår nok litt fordi jeg ikke var helt klar:

I en spillergruppe er det ikke følelse av svik hvis en spiller skifter klubb. De har forståelse for det i motsetning til supporterne som kun har øye for sin egen klubb.

Håper det ble klarere nå.

Link to comment
Share on other sites

Jeg sammenlignet ikke med mannen i gaten Kim, men med meget ambisiøse og hardtsatsende personer som sterkt ønsker å komme seg frem og opp innen sitt felt. Presiserte dette i mitt innlegg. Lønn skal stå i forhold til status og kvalifikasjon enten du er feier eller fotballspiller. Lønningen i kroner og øre betyr ikke noe da det ikke kan sammenlignes, man må se på brøken i forhold til andre. Mange spillere går faktisk ned i lønn når de skifter klubb hvis de får oppfylt sine øsnker. Bildet er langt mer nyansert enn hva media og supportere vil ha det til.

 

Jeg er fortsatt irritert for at RvP gikk. Jeg syns fortsatt at det er bittert at han gikk til United. Jeg klarer likevel å glede meg over fotballspilleren RvP og de fantastiske tingene han gjør på en bane enda han spiller for United.

Jeg skjønner ham meget godt ut fra et proffesjonelt ståsted og ut i fra ambisjoner. Det jeg ikke skjønner er hva klubben Arsenal driver med.

Link to comment
Share on other sites

Ingen har noensinne oppnådd mye fornuftig av å bli styrt av følelser Tapapa. La det rasjonelle deg skinne litt igjennom så vil du få en lettere hverdag også med Arsenal. Det sitter dog langt inne hos de fleste av oss...

 

Mitt oppriktige mål er å vektlegge følelser mer, å gjøre ting uten å analysere dem ihjel på forhånd. Sånn har jeg alltid vært med Arsenal og det har gitt meg masse glede. Jeg har ikke et rasjonelt forhold til Arsenal og hvis jeg hadde hatt det så hadde det fort drept min interesse for klubben. Det er så mye annet som er styrt av det rasjonelle, hvorfor ikke la følelsene få utløp på noen arenaer?

 

RvP er en fantastisk spiller og det sikkert mye bra med han ellers også. I denne sammenhengen er det underordnet. Han gikk fra mitt Arsenal til klubben jeg hater og selvom jeg kan forstå det rent rasjonelt, så vil ikke følelsene mine godta annet enn at han er en judas.

 

Fra det ene til det andre. Vi har fra tid til annen diskutert hvem som er Arsenal beste spiller gjennom tidene og husker jeg ikke feil så fikk spillere som Bergkamp og Henry flest stemmer. Greit nok det. Men hvilken spiller har hatt den beste enkeltsesongen for oss? Personlig er jeg litt usikker, men det må enten være Robert Pires 2001-2002 sesongen eller judas i fjor. Hva mener dere andre?

Link to comment
Share on other sites

 

Mitt oppriktige mål er å vektlegge følelser mer, å gjøre ting uten å analysere dem ihjel på forhånd. Sånn har jeg alltid vært med Arsenal og det har gitt meg masse glede. Jeg har ikke et rasjonelt forhold til Arsenal og hvis jeg hadde hatt det så hadde det fort drept min interesse for klubben. Det er så mye annet som er styrt av det rasjonelle, hvorfor ikke la følelsene få utløp på noen arenaer?

 

RvP er en fantastisk spiller og det sikkert mye bra med han ellers også. I denne sammenhengen er det underordnet. Han gikk fra mitt Arsenal til klubben jeg hater og selvom jeg kan forstå det rent rasjonelt, så vil ikke følelsene mine godta annet enn at han er en judas.

 

Fra det ene til det andre. Vi har fra tid til annen diskutert hvem som er Arsenal beste spiller gjennom tidene og husker jeg ikke feil så fikk spillere som Bergkamp og Henry flest stemmer. Greit nok det. Men hvilken spiller har hatt den beste enkeltsesongen for oss? Personlig er jeg litt usikker, men det må enten være Robert Pires 2001-2002 sesongen eller judas i fjor. Hva mener dere andre?

 

For ikke å være helt off topic så må jeg begynne med å si RvP :-)

 

Vanskelig å velge, men RP7 før den ulykksalige skaden var enorm. Bergkamp i 2001/2002 var magisk. Henry i 2004 tilsvarende. Men, den største prestasjonen vil jeg kanskje likevel påstå Mr Arsenal sto for i sesongen 90/91 da vi kun slapp inn 18 mål gjennom hele sesongen og i tillegg ble ligamestere med kun et tap. Adams var allerede kaptein. Styrte med ekstrem autoritet og selvsikkerhet til tross for sin unge alder.

 

Man blir jo blendet av at vi nå ser alle kamper mot at vi tidligere kun så enkeltkamper i løpet av en sesong. Min vurdering blir derfor preget av dette.

Link to comment
Share on other sites

Frank McLintock må ikke glemmes. Han var en vel så stor kaptein som Tony Adams, men over en kortere periode. Det har vært mange eksepsjonelle spillere i denne klubben. Pires, Henry, Overmars, Vieira, Adams, Wright, Fabregas og van Persie er kanskje blandt de heteste navnene i Premier League eraen, men med hodet vel over dem alle står Dennis Bergkamp. Du nevner 2001/02, men 1997/98 holder minst samme nivået. Han var selve katalysatoren i den mest fantastiske perioden i denne klubbens historie. Så for meg, uansett om en ser på enkelt øyeblikk som Juventus, Tottenham, Leicester, Newcastle, enkeltsesonger som 98 eller 02, eller over en lengre tidsperiode så er det DB10 som for meg troner i ensom majestet. Valget er faktisk ikke vanskelig en gang. Jeg har mange ganger spurt meg selv om det var Dennis Bergkamp eller Arsene Wenger som var den viktigste ingrediensen i jubelperioden 1997-2005. Akkurat det er faktisk ikke like opplagt i mitt hode.

 

Forøvrig var det meget gledelig at vi fikk Sol Campbell og meget trasig at RvP gikk til United. Jeg husker med gru Spursfansen opptreden den gangen. De provoserte meg så til de grader at jeg tolla forumet til Tottenhams Venner så det holdt. Jeg har ingen ambisjoner om kopiere en slik opptreden, og det skal i sannhetens navn sies at Arsenalfansen ikke er i nærheten av dette i RvP saken heller. Heldigvis.

 

All min kritikk rettes mot klubbledelsen fra manager til eier for å ha skapt en situasjon der spillerflukt (i den virkelige verden) er blitt en logisk konsekvens. For meg blir RvP kun en parentes i det store bildet. Dette fordi jeg mener klubben siden 2007 har prioritert penger på bok for mye på bekostning av sportslige prestasjoner.

 

Vi har i øyeblikket ræva full i cash og er likevel i direkte konkurranse med Romans rubler. En fantastisk prestasjon kan man si, men er det mulig vi hadde vert godt foran med halvparten av cashen i banken? Garantier finnes aldri, men sansyligheten ville være stor. Da har jeg ennå ikke nevnt hvordan de ikke ubetydlige midler som faktisk er brukt har blitt prioritert og andre litt merkverdige valg. Nevner bare som et eksempel høyrevingen til £52K pr.uke.

Link to comment
Share on other sites

Fotballspillere er idrettsmennesker på lik linje med alle andre toppidrettsutøvere. De er kommet langt fordi de har et talent, en motivasjon og en vinnervilje som overgår det vi andre har. Mange kunne tatt steg i idrettsverden hvis de hadde orket eller klart å gjennomføre ting. Vinnerne skiller seg ut fordi de gjør jobben mer riktig og mer nitidig enn alle andre.

 

Det er akkurat som i næringslivet. Har du talent, motivasjon og drive kan du komme deg nesten så langt du vil og du kan tjene omtrent så mye penger man vil. Ikke på nivå med fotballspillere, men i forhold til andre med samme utdannelse og samme startposisjon. Man må man velge mellom å komme på jobb kl 8 eller komme kl 6, man må velge om man går kl 16 eller spiser nattmat på jobben. Når muligheten byr seg til å investere, skifte jobb eller rett og slett bryte ut av de etablerte normene så må man være villig til å ofre. Dvs snu ryggen til kollegaer og venner, bryte normer og kanskje vandre litt på kanten av hva som er moralsk riktig sett ut i fra det navlebeskuende nabolaget ditt.

 

Mangel på respekt for fans, klubb etc er et supporterproblem. Blandt spillerne er ikke dette et teama engang. De fleste som hadde fått et tilbud som de mener ville gitt dem større sjanse for å vinne en større turnering hadde grepet muligheten med begge hender. Dette vet kollegaene i garderoben, dette vet managere og det vet klubbdirektører. Ikke tro at de er så naive at de blir skuffet over en spillers beslutning. De vet også utmerket godt at prestasjoner henger sammen med motiasjon. Av og til må et klubbskifte eller et jobbbytte til for å hente frem den samme motivasjonen. Det gjelder i alle yrkesgrupper og ikke bare i fotball. Endring av miljø, treningsmetoder og andre påvirkende faktorer kan være det som skal til for å kunne løfte seg opp til neste nivå.

 

Når det gjelder de som blir i en klubb så kan det være mange årsaker til det. Den vanligste årsaken er frykt for å ikke lykkes. De vet med seg selv at de trenger mye trygghet, de trenger å ha støtte og de trenger å vite at de er midtpunkt. De kjenner seg selv så godt at de frykter å ikke kunne prestere like godt et annet sted og dermed velger de trygghet fremfor usikkerhet. Alle idrettsprestasjoner henger sammen med selvtillit og trygghet.

 

Å problematisere dette viser bare at vi som supportere ikke forstår hverdagen til disse gutta. Vi viser en manglende innsikt i hva som er driven og motivasjonen. Penger betyr endel i første del av karrieren, men det er bare en liten del av det og betyr mest for de som vet at de aldri egentlig kan vinne noe annet enn ved et slag med en tryllestav. De som er i toppklubber med gode lønninger vil føle seg verdsatt med en rettferdig kontrakt, men motivasjonen som gjør at de presterer uke ut og uke inn (supporterne er de første til å hyle hvis noen ikke løper sokkene av seg) kommer ikke fra penger, men fra et inderlig ønske om å vinne. Hvis vi alle ser oss i speilet og kritisk vurderer hvor ofte vi yter alt vi kan på jobb hver dag så tror jeg litt av glorien som vi trer rundt hodet vårt får en litt matt glans. Disse gutta vet at de blir vurdert på hver trening, hver kamp, hver gang de går ut og spiser, hver gang de åpner munnen og hver gang de prøver å gi noe til fansen. Et feil ord, et lite nikk med hodet i feil retning og pressen samt fansen skriver side opp og side ned om hvor dumme, hvor arrogante, hvor lite forståelse og hvor lite respekt spillerne har.

Når en tidligere spiller, som feks Fab, uttaler seg positivt om klubben han forlot blir han i tillegg omtalt som hykler, løgner og det som verre er. Da syns jeg det blir søkt å snakke om respekt...

 

Et tips fra en nå godt voksen supporter er å stikke fingeren i jorda, støtte klubben med de spillerne den har og takke tidligere spillere for den innsatsen de har gjort for klubben. Det har tatt meg lang tid å komme dit, men det gjør at jeg i dag kan se tilbake på en lang rekke gode minner med spillere som feks Vieira, Fab, Brady og ikke minst vP. I tillegg kan jeg klare å nyte fotballkunsten vP driver med for et annet lag tiltross for at det er en stor rival.

 

Jeg kan kritisere styret og jeg kan kritisere valg som blir gjort i klubben. Jeg klarer ikke i like stor grad å kritisere enkeltspillere når jeg kjenner bakgrunnen og motivasjonen som ligger bak valgene.

 

Meget bra skrevet! En av de beste postene jeg har sett på forumet på lang lang tid!

Og er 110% enig.

Link to comment
Share on other sites

 

 

 

van Persie gikk skadet i 6,5 sesong, og karrieren ble reddet av Wenger og Arsenal. I det øyeblikket han begynte å levere forsvant han ut døra ved første og beste anledning, enda han fortsatt spilte for en av de beste klubbene - en klubb han sto i ENORM takknemlighetsgjeld til og han endog støttet som barn, med et udiskutabelt potensiale, der kun marginer skilte dem fra pokalene. Og de marginene KUNNE RvP ha bidratt til å tette. Han valgte heller å flykte med halen mellom beina, istedet for å ta ansvar. Ynkelig! Uansett hvor mye man kan forstå RvPs beslutning enten det er pga økonomi eller PL-tittel, så forteller denne saken ALT om hva slags menneske han er. Og å sammenlikne ferdinand og RvP vitner derfor om en klassisk se-seg-blind-på-tall sammenlikning.

 

og Btw, til trådens egentlige tema. Ja, fotballspillere er en egen rase, der RvP bare er et av mange eksempler. Men det blir helt feil å sammenlikne de med vanlige arbeidstakere i "vanlige" bedrifter. Da ignorerer man fullstendig hva fotball handler om. Og mange fotballspillere virker helt perspektivløse. De er blant verdens mest privilegerte mennesker, som får lov til å drive med det de liker best her i livet, og de tjener atpåtil så mye penger at de knapt trenger å jobbe etter at karrieren er over. Og hele grunnen til at de får drive på slik er at det fins millioner av gale mennesker som idoliserer disse spillerne. Det er folket som betaler deres lønninger. Likevel tar de ikke fem øre for å vende de samme velgjørerne ryggen ved første og beste anledning. Hvorfor skal man respektere slikt?

 

Amen !

Link to comment
Share on other sites

Morsomt å lese en godt voksen mann sutre som en femåring. Jeg er for det leste enig med deg. Van Persie er en jævla judas.

 

:D

he he, ja jeg sutrer. Men jeg er piss lei og mistet respekten for dagens bortskjemte fotballspillere, og deres holdninger, og det har bidratt til å ødelegge min glede ved fotball. At man kan forstå deres handlinger rasjonelt sett, og at det fins bakenforliggende årsaker betyr egentlig lite.

Link to comment
Share on other sites

Forøvrig var det meget gledelig at vi fikk Sol Campbell og meget trasig at RvP gikk til United. Jeg husker med gru Spursfansen opptreden den gangen. De provoserte meg så til de grader at jeg tolla forumet til Tottenhams Venner så det holdt. Jeg har ingen ambisjoner om kopiere en slik opptreden, og det skal i sannhetens navn sies at Arsenalfansen ikke er i nærheten av dette i RvP saken heller. Heldigvis.

 

selv om noen av oss sutrer, og tar i hardere enn andre, vil vi naturligvis ikke synke like lavt som spursfansen. Det er vel ikke mulig...? ;)

Men selv om Sol Campbell var en forsterkning, mener jeg den overgangen prinsippielt sett var like gal som RvP nå. Jeg var meget ambivalent den gangen. Å kalle den gledelig er i beste fall en overdrivelse. Man kan naturligvis glede seg over spurs' elendighet, men som RvP overgangen har vist er det fort gjort å møte seg selv i døra her. Nei, dette er ikke måten man bør gjøre ting på i fotball. Spillere som gjør slik mangler som sagt fullstendig fingerspitzgefühl og respekt for sine velgjørere.

Link to comment
Share on other sites

Du kaller van Persies begrunnelse "et falsum av et grunnlag". Tja. Hva var det egentlig van Persie sa? Dette er det mest essensielle av det jeg har sett ham sitert på: "Out of my huge respect for Mr Wenger, the players and the fans I don’t want to go into any details, but unfortunately in this meeting it has again become clear to me that we in many aspects disagree on the way Arsenal FC should move forward."

 

dette er den eneste begrunnelsen fra RvP sin side jeg har kommet over også. ja, det er et falsum av et grunnlag å si at han ikke vil begrunne hvorfor han drar pga sin RESPEKT for Wenger, spillerne og fansen, når han i neste øyeblikk går bort og viser oss den maksimale mangel på respekt ved å gå til ManU. Det er jo det reneste vås, og en mildt sagt selvmotsigende. Som jeg har skrevet, kunne jeg ha respektert RvP om han hadde forlatt Arsenal til fordel for en utenlandsk klubb. Men hvis han ikke forsto at dette var det verste han kunne gjøre i forhold til respekt som han altså snakker så svulstig om, ja da må man lure på om han egentlig trengte en reality-sjekk. Hvorfor er det bare vi fans som skal akseptere og forholde oss til realitetene? Bør vi ikke kunne kreve MINST like mye av spillerne når det gjelder integritet?

 

Jeg bladde litt i "hva er galt med arsenal"-tråden. Der fant jeg et innlegg skrevet av deg, piscator. Jeg finner det mildt sagt vanskelig å forstå hvordan du kan omtale van Persies begrunnelse som du gjør, når du selv har ytret følgende: "Hylekoret vil naturligvis vekkes til live dersom man ryker mot Blackburn. Men selv om noe av den type kritikk som du nevner er usaklig, er det en saklig og reell grunn til at slike reaksjoner. Hadde Arsenal vært et topplag (=reell utfordrer til ligatittelen) ville denne type kritikk ikke kommet. da hadde man betraktet dette som et arbeidsuhell. Hvis Arsenal ryker i morgen vil det bare bekrefte en negativ trend som har vart i sju år, og der man kjenner de underliggende årsakene. Ingen grunn til å være usaklig, men jeg har ikke sett noe de siste par årene som tyder på at Arsenal er på vei ut av "uføret" for godt, eller at Wenger er mannen som skal få til dette. Så en periode nå der laget har stabilisert prestasjonene er på ingen måte nok til å friskmelde laget, eller tro at Wenger er en fremtidsløsning."

 

ikke prøv å lage en selvmotsigelse av dette!!! Jeg har da ved gjentatte anledninger skrevet at den bakenforliggende årsaken til spillerflukten er dårlig ledelse fra klubbens side. Men selv om man på et slik rasjonelt grunnlag kan forstå at RvP og andre ønsket å dra, fratar ikke RvP eller noen andre et selvstendig ansvar på å gjøre bedre valg, SÆRLIG når de selv snakker så høyt om respekt.

 

Ellers støtter jeg mye av det RP7 skriver over. Fotballspillerne selv betrakter klubbene som vanlige arbeidsgivere. Bosman-, og senere Webster-dommen, representerer da også en harmonisering av fotballmarkedet mot det alminnelige arbeidsmarked. Det er i denne retningen det går, og kommer til å gå de neste årene - selv om forskjellene nok aldri blir helt visket ut. Jeg aksepterer om ikke alle liker utviklingen. Men jeg tror det likevel er sunt å erkjenne de faktiske forhold.

 

ja, kanskje dette er veien det går, og at vi bør akseptere det først som sist. Men da mener jeg samtidig at fotballen mister en helt avgjørende emosjonell komponent. Da kan man like gjerne slutte å bry seg om dette, og heller begynne med noe annet. Hvorfor skal jeg bry meg om og bruke masse følelser og energi på ynkelige mennesker som viser meg en så fullstendig mangel på respekt?

 

innlegget til RP7 var meget bra det, men hvis fotballspillere er så ensporet og lever i et "vakuum" på den måte det der beskrives, og RP7 har sikkert mye rett i det han skriver, ja da bekrefter det bare mitt inntrykk av manglende integritet og respektløshet overfor dem som betaler lønna deres. Jeg er i ferd med å fullstendig miste troen på fotballen og dens fremtid.

Link to comment
Share on other sites

[/font]

 

dette er den eneste begrunnelsen fra RvP sin side jeg har kommet over også. ja, det er et falsum av et grunnlag å si at han ikke vil begrunne hvorfor han drar pga sin RESPEKT for Wenger, spillerne og fansen, når han i neste øyeblikk går bort og viser oss den maksimale mangel på respekt ved å gå til ManU. Det er jo det reneste vås, og en mildt sagt selvmotsigende. Som jeg har skrevet, kunne jeg ha respektert RvP om han hadde forlatt Arsenal til fordel for en utenlandsk klubb. Men hvis han ikke forsto at dette var det verste han kunne gjøre i forhold til respekt som han altså snakker så svulstig om, ja da må man lure på om han egentlig trengte en reality-sjekk. Hvorfor er det bare vi fans som skal akseptere og forholde oss til realitetene? Bør vi ikke kunne kreve MINST like mye av spillerne når det gjelder integritet?

 

[/font]

 

ikke prøv å lage en selvmotsigelse av dette!!! Jeg har da ved gjentatte anledninger skrevet at den bakenforliggende årsaken til spillerflukten er dårlig ledelse fra klubbens side. Men selv om man på et slik rasjonelt grunnlag kan forstå at RvP og andre ønsket å dra, fratar ikke RvP eller noen andre et selvstendig ansvar på å gjøre bedre valg, SÆRLIG når de selv snakker så høyt om respekt.

 

 

ja, kanskje dette er veien det går, og at vi bør akseptere det først som sist. Men da mener jeg samtidig at fotballen mister en helt avgjørende emosjonell komponent. Da kan man like gjerne slutte å bry seg om dette, og heller begynne med noe annet. Hvorfor skal jeg bry meg om og bruke masse følelser og energi på ynkelige mennesker som viser meg en så fullstendig mangel på respekt?

 

innlegget til RP7 var meget bra det, men hvis fotballspillere er så ensporet og lever i et "vakuum" på den måte det der beskrives, og RP7 har sikkert mye rett i det han skriver, ja da bekrefter det bare mitt inntrykk av manglende integritet og respektløshet overfor dem som betaler lønna deres. Jeg er i ferd med å fullstendig miste troen på fotballen og dens fremtid.

Jeg forstår veldig mye av dine tanker og følelser Piscator. Men, vi må ikke blande inn supporterfølelser for en klubb med spillerfølelser for en klubb. Vi har valgt oss en klubb som vi følger og dyrker, de har valgt seg en karriere og vil oppnå mest mulig med de ressursene de har. Er det ikke ganske naturlig? De som velger å bli i en mindre klubb, som Le Tissier, blir hyllet og dyrket for sitt valg. Men, hva oppnådde han som spiller? Hadde han klart seg i en toppklubb eller valgte han det trygge fordi han selv visste at han ikke kunne klare det siste steget? Var han smart eller redd, var han respektfull eller uten større ambisjoner? Det er spørsmål vi aldri får svar på. Som spiller var han god, mens hans ettermæle er større enn hva han egentlig fortjener fordi han gjorde som han gjorde.

Jeg har ingen problemer med at spillere søker nye utfordringer eller har store ambisjoner. Jeg har større problemer med å akseptere at jeg er dypt følelsesmessig involvert i en klubb som ikke viser det samme initiativet eller de samme ambisjonene som toppspillere gjør. Når Arsenal sier en ting og gjør det motsatte år etter år så må jeg innrømme at sympatien er på spillernes side og ikke klubbens

Link to comment
Share on other sites

  • 7 months later...

Dette er helt sikkert en dårlig tråd å skrive dette i, men Thomas Hitzelsperger har stått fram som homofil. Flott gjort Thomas!

 

http://www.mirror.co.uk/sport/football/news/thomas-hitzlsperger-gay-former-germany-3000413

 

:D Det var en rar tråd å legge det i, ja! Uansett modig og prisverdig av tyskeren. Det hele burde jo ikke være en nyhet, men er det likefullt. Rommet for annerledeshet, spesielt når det er snakk om seksuell legning, er ikke spesielt stort i fotballen. Her er det en lang vei å gå.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.


×
×
  • Create New...