Jump to content

De verste opplevelsene med Arsena


oyvindherman

Recommended Posts

Hva er deres verste stunder med Arsenal? Det er lett å bli historieløs og bare huske de siste, men for meg er det tre ting som virkelig stikker seg ut. Det er samtidig slike stunder som gjør kjærligheten til klubben sterkere.

 

1.Tapet i CL-finalen mot Barcelona. Jeg følte at seieren kunne tas når vi passerte timen og så kom de to drittmålene. Den kvelden ble det ikke champis, men tung, tung maltwhisky og ensomhet.

 

2.Vieiras avskjed fra Arsenal. Ødela hele sommeren. Wengers store feil i sin tid i Arsenal.

 

3.0-2 mot Manchester United som stoppet vår ubeseirede rekke ved hjelp av filmingen til Rooney. Da var adrenalinet på et sånt nivå at jeg takker skaperen for at ingen ManU-fans var i nærheten.

 

 

Hva er deres verste minner? La dette bli en trist og vemodig tråd.

Link to comment
Share on other sites

1 george graham skandalen.

2 nayim i 95

3 tapet mot utd i fa cup semi 99 pluss tapet mot leeds, hindret vår andre strake double, fortjente double!!

4 tapet mot galatasaray i uefa cup finalen.

5 tapet mot L`pool i fa cup finalen 01, kanskje tidenes ran?!?

6 tapet mot barca i Champions leauge finalen, topper ikke pga at vi var de moralske vinnerene, pluss at thierry signa noen dager senere.

7 slutten på 03 sesongen da vi spolerte sjangsene til å vinne back to back titelen, hadde vi vunnet det året hadde det vært tre på rad og langt over 50 unbeaten.

8 tapet mot spurs i fa cup semien i 91, nok en double som gikk fløyten.

9 tapet av Vieira

10 1 - 6 mot utd!!!

 

 

det som disse tingene har til felles er at for vært nederlag og tap av spiller, trofeer og kamper så er jeg blitt enda mer glad i dette laget, måten det alltid reiser seg på, og vær gang vi er ute av en ting og alt ser mørkt ut, da kommer de alltid med en måte og få meg opp på. så selvsagt ville jeg vært foruten alt dette, men et er nå en gang disse ting som gjør at jeg setter så utrolig stor pris på medgangen, seneste var starten på denne sesongen, tre deprimerte uker med tap og uavgjort, men så kom kampen på OT, og alt var snudd.

Dette forholdet er det eneste jeg alltid har vært sikker på at kommer til og holde, og kjærligheten blir sterkere for vær sesong, og jeg har på følelsen av at denne sesonge vil bli minnerik den også :ph34r:

Link to comment
Share on other sites

1: Å tape for Real Zaragoza i 2 extraomgang når det gjenstår 13 seunder før en eventuell straffekonk er det verste eg har opplevd, og på måten det gjøres på OG at den tidligere Tottenham spilleren Nayim gjorde det var toppen av drit. (1995)

 

2: Tape for Barca i en CL final på nasjonaldagen vår..huff.

 

3: GG skandalen...

Link to comment
Share on other sites

Siden jeg bare har fulgt Arsenal siden slutten av 2001 så er det:

 

1, tapet for Barca, tårevått.

2, tapet mot United som ødela 50 unbeaten.

3, da vi rotet bort ligagullet i 2003.

4, da vi mistet Patrick Vieira.

5, tapet mot Chelsea i CL kvartfinalen (04), hadde nok vunnet CL om vi ikke hadde tapt hjemme.

Link to comment
Share on other sites

Zaragoza i 95 var fryktelig trist for en 10-åring som nettopp hadde blitt Arsenal-fan og i forkant opplevd en sesong som endte med 12. plass! Totteham-greier det der.. bortsett fra Europa-cup selvsagt.

Barca-tapet var også naturligvis vondt, 10 minutt ifra liksom.

En annen ting som jeg syns var en kjip opplevelse som Arsenal-supporter var sommeren da Anelka gikk. 98/99-sesongen var en eneste stor nesten-sesong, med 2. plass 1 poeng bak United og en feilpasning fra cupfinale. Hadde virkelig fått sansen for denne Anelka, men den begeistringen skulle raskt gå over til frustrasjon. Usikkerheten denne sommeren var ikke til å holde ut og at det skulle ende slik som det gikk var trist. Dog glad han gikk når han sutret som han gjorde. Er ganske overbevist om at han kunne blitt en MYE bedre spiller om han hadde blitt i Arsenal, men det er nå så. Samme sommer fikk vi uansett en viss Thierry.

Link to comment
Share on other sites

1. Chelsea 2-1 Arsenal 90/91. Var ikke hverdagskost å få sett Arsenal på den tiden, og da Arsenal endelig skulle spille tippekamp, kom selvfølgelig vårt eneste serietap dette året. Fanden ta Gordon Durie, Kerry Dixon & co. Sjelden har lørdagsgodteri og "Lokmotivet Thomas" vært mer ubetydelig enn denne grusomme lørdagen.

2. Nayim. Ugh for en fyr.

3. Kvartfinalen mot Chelski 2004. En glitrende førsteomgang og Reyes' mål helt på tampen ga håp om vår første CL-semi. Dessverre var gutta helt tomme i 2.omgang, og sjelden har jeg vært så høyt oppe og så langt nede i løpet av én fotballkamp.

4. Fa-cupen 01. Tidenes finaleran.

Link to comment
Share on other sites

1: Manchester United-Arsenal 6-1.

Dagen Dwight Yorke såg ut som ei superstjerne og Igors Stepanovs og Gilles Grimandi viste korleis eit stopparpar ikkje skulle kombinerast. Dette var i den perioden kor skulekompisane betydde mykje, og det vart seriøst vurdert å skulke unna dei komande dagane. At det berre var kort tid etter vårt 4-0 tap for Liverpool var sjølvsagt ikkje lett det heller..

 

2: Manchester United-Arsenal 2-0

Slutten på vår unbeaten run. Sjeldan har eg vore så forbanna på ein fotballkamp. Dette var dagen då ingenting gjekk vår veg, men så lett kunne det.

 

3: Liverpool (FA-cupfinalen)

Fuck Michael Owen og Stephane Handschoz

 

4: Galatasaray (UEFA-cupfinalen)

Dette var finalen vi berre måtte vinne, men gjorde det ikkje. Det blei ein tung 18.mai.

 

5: Leeds våren 99.

Vi gjekk mot vårt andre strake seriemeisterskap, men rota det vekk. Sukk.

 

Ser mange rangerar CL-tapet som eit av sine verste augneblink. Det var tungt der og då, men etterkvart har eg fått eit litt lettare syn på det, og ein stoltheit over berre å ha vore der.

Link to comment
Share on other sites

1 george graham skandalen.

2 nayim i 95

3 tapet mot utd i fa cup semi 99 pluss tapet mot leeds, hindret vår andre strake double, fortjente double!!

4 tapet mot galatasaray i uefa cup finalen.

5 tapet mot L`pool i fa cup finalen 01, kanskje tidenes ran?!?

6 tapet mot barca i Champions leauge finalen, topper ikke pga at vi var de moralske vinnerene, pluss at thierry signa noen dager senere.

7 slutten på 03 sesongen da vi spolerte sjangsene til å vinne back to back titelen, hadde vi vunnet det året hadde det vært tre på rad og langt over 50 unbeaten.

8 tapet mot spurs i fa cup semien i 91, nok en double som gikk fløyten.

9 tapet av Vieira

10 1 - 6 mot utd!!!

 

 

det som disse tingene har til felles er at for vært nederlag og tap av spiller, trofeer og kamper så er jeg blitt enda mer glad i dette laget, måten det alltid reiser seg på, og vær gang vi er ute av en ting og alt ser mørkt ut, da kommer de alltid med en måte og få meg opp på. så selvsagt ville jeg vært foruten alt dette, men et er nå en gang disse ting som gjør at jeg setter så utrolig stor pris på medgangen, seneste var starten på denne sesongen, tre deprimerte uker med tap og uavgjort, men så kom kampen på OT, og alt var snudd.

Dette forholdet er det eneste jeg alltid har vært sikker på at kommer til og holde, og kjærligheten blir sterkere for vær sesong, og jeg har på følelsen av at denne sesonge vil bli minnerik den også :genius:

 

 

Hiver meg på denne. oppsumerer fint min tid som AFC supporter. (siden 88/89 sesongen)

Link to comment
Share on other sites

Ser mange rangerar CL-tapet som eit av sine verste augneblink. Det var tungt der og då, men etterkvart har eg fått eit litt lettare syn på det, og ein stoltheit over berre å ha vore der.

Helt enig. Det at Henry signerte, laget kjempet som løver i 75 minutter med 10 mot 11 og til tider spilte rundt med, ja det står ikke annet enn respekt av det, selv om det var tungt å stå opp 18. Mai. 1 uke senere så signa vi jo Rosicky også, så det ble egentlig fort positivt igjen, selv om jeg såklart ikke har glemt det.

 

 

Her er min liste;

1. Tapet mot Manu i 2004 som ødela Unbeaten-run. På denne tiden hadde jeg så vidt sett favorittlagene mine tape seriekamp på lenge. KIL hadde gått ubeseiret gjennom 2.div i 2003, og Arsenal, som mere kjent i 03/04. Så tap var ikke akkurat "vanlig kost" for en ivrig supporter. Det var klart for sesongens 10ende kamp og Arsenal hadde vel 9 seire og 1 uavgjort, om jeg ikke husker feil? 2 Manu supportere var bydd opp, og vi skulle kose oss med pizza, og forhåpentligvis se Arsenal knuse United, på Old trafford. Arsenal kunne jo bare ikke tape her? Vi var jo f*ckings Unbeatables!!! Men resultatet ble som det ble, jeg klikka filler, og det får jeg fortsatt høre den dag i dag, av de som var der. Pizzaen, Grandis Pepperoni, greide jeg så vidt å spise på 1 år, da jeg fikk dårlig følelse hver gang jeg så på pakningen omtrent, siden den ble spist samtidig som denne forferdelige kampen.

 

2. Robert Pires forlater Arsenal. Dette var egentlig en forferdelig dag for meg. Pires var liksom alltid en jeg forbinte så godt med Arsenal, han skulle liksom avslutte karrieren her. Han var ett av mine største forbilder, og det har nesten ikke gått helt opp for meg at han er borte. HVer gang jeg diskuterer fotball med kamerater, lister jeg alltid opp Pires på kanten hos Arsenal av en eller annen grunn. Synes rett og slett det var jævlig trist at han forlot oss.

 

3. tap 4-2 for Manu på Highbury. AKkurat i det øyeblikket Oshea chippet den i målet. Trenger jeg å si mer?

 

4. Dagen Vieira dro.

Link to comment
Share on other sites

Ser mange rangerar CL-tapet som eit av sine verste augneblink. Det var tungt der og då, men etterkvart har eg fått eit litt lettare syn på det, og ein stoltheit over berre å ha vore der.

Helt enig. Det at Henry signerte, laget kjempet som løver i 75 minutter med 10 mot 11 og til tider spilte rundt med, ja det står ikke annet enn respekt av det, selv om det var tungt å stå opp 18. Mai. 1 uke senere så signa vi jo Rosicky også, så det ble egentlig fort positivt igjen, selv om jeg såklart ikke har glemt det.

 

 

Her er min liste;

1. Tapet mot Manu i 2004 som ødela Unbeaten-run. På denne tiden hadde jeg så vidt sett favorittlagene mine tape seriekamp på lenge. KIL hadde gått ubeseiret gjennom 2.div i 2003, og Arsenal, som mere kjent i 03/04. Så tap var ikke akkurat "vanlig kost" for en ivrig supporter. Det var klart for sesongens 10ende kamp og Arsenal hadde vel 9 seire og 1 uavgjort, om jeg ikke husker feil? 2 Manu supportere var bydd opp, og vi skulle kose oss med pizza, og forhåpentligvis se Arsenal knuse United, på Old trafford. Arsenal kunne jo bare ikke tape her? Vi var jo f*ckings Unbeatables!!! Men resultatet ble som det ble, jeg klikka filler, og det får jeg fortsatt høre den dag i dag, av de som var der. Pizzaen, Grandis Pepperoni, greide jeg så vidt å spise på 1 år, da jeg fikk dårlig følelse hver gang jeg så på pakningen omtrent, siden den ble spist samtidig som denne forferdelige kampen.

 

2. Robert Pires forlater Arsenal. Dette var egentlig en forferdelig dag for meg. Pires var liksom alltid en jeg forbinte så godt med Arsenal, han skulle liksom avslutte karrieren her. Han var ett av mine største forbilder, og det har nesten ikke gått helt opp for meg at han er borte. HVer gang jeg diskuterer fotball med kamerater, lister jeg alltid opp Pires på kanten hos Arsenal av en eller annen grunn. Synes rett og slett det var jævlig trist at han forlot oss.

 

3. tap 4-2 for Manu på Highbury. AKkurat i det øyeblikket Oshea chippet den i målet. Trenger jeg å si mer?

 

4. Dagen Vieira dro.

Denne synes jeg summerte det bra opp for meg. Et av de tristeste syna for min del var de bildene vi så av Pires på benken etter at han hadde blitt byttet ut i Cl finalen, og som så viste seg å være sista gang vi så han i en Arsenal trøye. Enig i det som blir sagt. Pires var virkelig en som hørte til i Arsenal.

Link to comment
Share on other sites

1. United på Old Trafford 24. oktober 2004. Satt ringside sammen med masse scum og så kampen. Har bare en gang vært så forbanna som da jeg så Ronney dive i feltet der, nemlig dagen etter da han innrømmet det. Stoppet oss i å få 50 kamper der, og jeg så det.

 

2. Leeds på Highbury 4. mai 2003. Tapte 3-2 mot Viduka og Kewell. Min første kamp på Highbury. Vi måtte vinne kampen for å ha sjans på seriegullet, men med Luzhny og Keown som midtstoppere, var ikke jobbe så altfor vanskelig for hurtige Kewell. 1-0 etter fem minutter og marerittet var i gang. United vant som klart den runden, og sikret seriemesterskapet. For øvrig, for spesielt interesserte. Kampen etter var kampen som innledet vår "49 unbeaten"-rekke. Jada, jeg så kampen før og kampen etter. Ingen i mellom...

 

3. Galatasaray 17. mai 2000. Hvor utrolig surt var ikke det? Galatasaray kom med møkkafotballen sin til København og klarte å snike med seg pokalen. Husker spesielt hvordan Davor Suker klarte å bomme på så å si blank goal. Straffekonken er det ikke mye å si om...

 

Men altså, de verste øyeblikkene noensinne for meg personlig var Arsenal-Leeds og Manure-Arsenal, samt at jeg ikke fikk sett noen av kampene imellom... :(

Link to comment
Share on other sites

1 george graham skandalen.

2 nayim i 95

3 tapet mot utd i fa cup semi 99 pluss tapet mot leeds, hindret vår andre strake double, fortjente double!!

4 tapet mot galatasaray i uefa cup finalen.

5 tapet mot L`pool i fa cup finalen 01, kanskje tidenes ran?!?

6 tapet mot barca i Champions leauge finalen, topper ikke pga at vi var de moralske vinnerene, pluss at thierry signa noen dager senere.

7 slutten på 03 sesongen da vi spolerte sjangsene til å vinne back to back titelen, hadde vi vunnet det året hadde det vært tre på rad og langt over 50 unbeaten.

8 tapet mot spurs i fa cup semien i 91, nok en double som gikk fløyten.

9 tapet av Vieira

10 1 - 6 mot utd!!!

 

 

det som disse tingene har til felles er at for vært nederlag og tap av spiller, trofeer og kamper så er jeg blitt enda mer glad i dette laget, måten det alltid reiser seg på, og vær gang vi er ute av en ting og alt ser mørkt ut, da kommer de alltid med en måte og få meg opp på. så selvsagt ville jeg vært foruten alt dette, men et er nå en gang disse ting som gjør at jeg setter så utrolig stor pris på medgangen, seneste var starten på denne sesongen, tre deprimerte uker med tap og uavgjort, men så kom kampen på OT, og alt var snudd.

Dette forholdet er det eneste jeg alltid har vært sikker på at kommer til og holde, og kjærligheten blir sterkere for vær sesong, og jeg har på følelsen av at denne sesonge vil bli minnerik den også :(

 

 

Hiver meg på denne. oppsumerer fint min tid som AFC supporter. (siden 88/89 sesongen)

 

Slenger meg på her jeg å....meget ufyllende og god liste. Beskriver også min vonde tid som Gunner...

Link to comment
Share on other sites

En artig tråd! Til tross for mange store øyeblikk, så finnes det også noen nedturer.

 

Nøyer meg med topp 5:

 

1 Wrexham i FA-cupen 3. runde 91/92

2 Kamp nr 50 etter 49 unbeaten

3 Liverpool (FA-cupfinalen)

4 Galatasaray (UEFA-cupfinalen)

5 Nayim

 

Fikk også solid nedtur når David Rocastle ble solgt. Den gang nyheten kom, ble jeg totalt sjokkert der jeg satt på kasernen i indre Troms.

 

Takk og pris for at dette spørsmålet ikke har dukket opp på TV-forumet. Det hadde blitt mye negativt. :(

Link to comment
Share on other sites

10 all-time lows:

 

1. GG-skandalen

2. Salget av Liam Brady

3. Liverpool 2001, tidenes ran! Befestet inntrykket av at laget var evige toere.

4. Valencia 1980 - to tapte finaler på fire dager. Evige toere?

5. Semifinalen 1999 - straffemiss på overtid banet vei for ManU trippel i en sesong Arsenal burde vunnet The Double.

6. OT 2004, ubeseiret rekke stanset på tvilsomt vis.

7. Spurs 1991, misset muligheten til The Double i en sesong hvor Arsenal var suverene - og det mot lillebror.

8. CL-finale mai 2006.

9. Ipswich 1978, Arsenal utspilt mot traktorgutta; Brady og Supermac sviktet.

10. Galatasaray 2000 - Arsenal evige toere. Nok et tap på straffekonk...

 

salget av Vieira, tapene for Wrexham og ManU (1-6), Naiym er naturligvis også vonde minner. Flørting med nedrykk i 1995 i kjølvannet av GG-skandalen slet også kraftig på humøret. For ikke å snakke om da det umulige skjedde; 0-5 for spurs i 1983...

Link to comment
Share on other sites

10 all-time lows:

 

1. GG-skandalen

2. Salget av Liam Brady

3. Liverpool 2001, tidenes ran! Befestet inntrykket av at laget var evige toere.

4. Valencia 1980 - to tapte finaler på fire dager. Evige toere?

5. Semifinalen 1999 - straffemiss på overtid banet vei for ManU trippel i en sesong Arsenal burde vunnet The Double.

6. OT 2004, ubeseiret rekke stanset på tvilsomt vis.

7. Spurs 1991, misset muligheten til The Double i en sesong hvor Arsenal var suverene - og det mot lillebror.

8. CL-finale mai 2006.

9. Ipswich 1978, Arsenal utspilt mot traktorgutta; Brady og Supermac sviktet.

10. Galatasaray 2000 - Arsenal evige toere. Nok et tap på straffekonk...

 

salget av Vieira, tapene for Wrexham og ManU (1-6), Naiym er naturligvis også vonde minner. Flørting med nedrykk i 1995 i kjølvannet av GG-skandalen slet også kraftig på humøret. For ikke å snakke om da det umulige skjedde; 0-5 for spurs i 1983...

 

Henger meg på denne. Veldig enig, bortsett fra at CL-finalen skulle vært litt lenger opp på lista, den er enda friskt i minne. Sender også en stygg tanke til Carews besluttsomhet om å slå ut Gunners fra CL. Måtte han brenne.

Link to comment
Share on other sites

Det værste? Cupfinalen i 1980. Tap 0-1 mot West Ham. Den dagen kunne Arsenalspillerene like gjerne latt være å stå opp!!

 

 

Det er nok det verste jeg og husker.Det superlaget vi hadde og så ble vi ydmyket av West Ham i 1980.

Det var tungt.

 

Stapleton som overraskende gikk til United.

 

Brady og Rix brente begge straffer i straffekonken mot Valencia i Cupvinnercupfinalen i 1980.

 

Tapet mot Ipswich i finalen i 1978.

 

GG skandalen

 

Liam Brady som ble solgt til Italia for en slikk og ingenting.

 

Salgene av Rocky og Merson var også tungt.

 

Finaletapet mot Galatasaray.

 

Etter å ha rundspilt Liverpool i 2 omganger i finalen i 2001,og snytt for straffe var denne kjipe.

 

Da vi kvittet oss med Huggy Bear(Chris Whyte) til Leeds. :)

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...