Jump to content

Kroenke vs Red and White Holdings.


kellman

Recommended Posts

-1 til Usmanov, veldig fornøyd med eierne vi har pdd jeg egentlig. Kroenke og co har vist større muskler på markedet(til tross for at vi ikke sprer rundt oss med dumme overgangssummer) og har vel vært med på signeringene av Poldi, Giroud, Arteta og Mertesacker som alle er rutinerte og gode fotballspillere!

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 110
  • Created
  • Last Reply

Ja, så sterk var kjærligheten Usmanov har påstått han har for vår klubb. Å være en del av Arsenal er ikke forenlig med å putte penger inn i konkurrerende klubber.

Link to comment
Share on other sites

Ja, så sterk var kjærligheten Usmanov har påstått han har for vår klubb. Å være en del av Arsenal er ikke forenlig med å putte penger inn i konkurrerende klubber.

 

Som direktør for et firma skal du tenke/handle til det beste for firmaet. Hvis det stemmer som bjornage skriver at Usmanov er direktør for Gazprom Invest Holding, så må han handle til beste for dem. Ser ikke at dette er en stor sak.

Link to comment
Share on other sites

Er det slik at selskaper Usmanov har eierinteresser i ikke kan sponse andre ting enn Arsenal? Nei nå må dere gi dere.

 

Han gjør det som genererer penger for sitt/sine selskap(er) - men det vil ikke si at han involverer seg i styringen av disse klubbene (noe sponsorer aldri gjør).

Link to comment
Share on other sites

 

Leste gjennom hele tråden fra side 6, fine diskusjoner der.

 

Edit: leser du ofte gjennom urgamle tråder RastaPinky?

 

Ja, faktisk. Historien kan lære oss mye. Spesielt nå i Silly Season er det mange innlegg som ikke interesserer meg. Da er det langt mer spennende å lese gamle spådommer og tanker. Ekstra deilig er det hvis jeg finner et innlegg jeg selv har skrevet, som inneholder spådommer som har slått til. Det er desverre langt mellom dem.

Link to comment
Share on other sites

 

 

Ja, faktisk. Historien kan lære oss mye. Spesielt nå i Silly Season er det mange innlegg som ikke interesserer meg. Da er det langt mer spennende å lese gamle spådommer og tanker. Ekstra deilig er det hvis jeg finner et innlegg jeg selv har skrevet, som inneholder spådommer som har slått til. Det er desverre langt mellom dem.

 

Vel - vi er ikke alle som meg...

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Usmanov er på farta igjen med sine velvalgte ord. Mon tro om det er forsiktige optimismen blant supporterne i sommer som har trigget denne tiraden. Hver gang han uttaler seg om Arsenal blir jeg bare mer negativ mot han, selv om jeg i utgangspunktet ikke har så altfor mye i mot han. Jeg liker virkelig ikke metodene hans.

 

http://www.itv.com/s...are-in-decline/

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Denne traff han godt med, godeste Ivan:

 

"Robin is clearly focused on the Euros at the moment and we wish him well, and at the right time we will make the right announcements."

 

Det riktige tidspunktet var altså dagen før serien starter. Enda godt det har vært mulig å kjøpe sesongkort for å fylle ventetiden...

Link to comment
Share on other sites

Denne traff han godt med, godeste Ivan:

 

"Robin is clearly focused on the Euros at the moment and we wish him well, and at the right time we will make the right announcements."

 

Det riktige tidspunktet var altså dagen før serien starter. Enda godt det har vært mulig å kjøpe sesongkort for å fylle ventetiden...

Hehe, snakk om å lære av egne feil. Herregud så latterlige Arsenal fremstår nå. Jeg er flau og pinlig nok glad i denne klubben. Akk så stolte og ryddige de var for noen år siden. Nå er det nederlag på nederlag og det ser aldri ut til at eieren skal komme ut av sitt hi og fortelle oss hvor mye penger han trenger til pinstripe dressene og bartevoksen sin.

Ingen stolthet, ingen ambisjoner og ingen ryggrad

Link to comment
Share on other sites

For første gang på lenge så er det faktisk det. Har klaget på dette i mange år, men nå virker det som Wenger tar tyren ved hornene

 

Enig. Er mye mer stolt over hvordan vi håndterer årets overgangsvindu kontra de forrige par somrene. Det virker som Wenger er lei av disse desertspillerne etter unbeatensesongen, og prøver å bygge noe nytt på spillere som vet hva de kommer til og er villig til å kjempe for Arsenal. Det sier litt når en stjerne som Cazorla kommer til klubben for noe som rapporteres å være en lønn på £70k i uken, mens spillere som Song skal kreve £120k. Det er for mange av de spillerne som Wenger hentet unge, som etterhvert har blitt mer pengeopptatte med årene. Talentene dro til Arsenal for de trodde (og fikk jo sørgelig nok rett også) at klubben skulle være et springbrett til noe større. Nå har Wenger rettet mer fokuset på unge engelske spillere og spillere som er på toppen av deres karrierer, spillere som nok ikke vil komme til å spille for større klubber enn Arsenal. Det er her disse spillerne vil vinne sine største trofeer, slik virker det ikke som våre tidligere unge spillere har tenkt. Det finnes selvsagt unntak, men alt i alt må det sies at det ungdomsprosjektet til Wenger ikke ble noen suksess, annet enn økonomisk vinning.

 

Det går nok mot nye tider i klubben.

Link to comment
Share on other sites

 

For første gang på lenge så er det faktisk det. Har klaget på dette i mange år, men nå virker det som Wenger tar tyren ved hornene

Vi har en forskjellig virkelighetsoppfatning.

Å tro at fotballspillere tar lærdom av hva klubben har gjort med andre spillere er i mine øyne naivt. De spiller for seg selv, sin karriere og sine trofeer. Arbeidsgiveren er uten betydning og klubbfølelse er noe supportere har. Ingen vil bli skremt av at vP blir solgt til en konkurrent og dobler lønnen eller at Song har gått gradene og deretter blir solgt til verdens beste lag. Det er jo det spillerne ønsker, det er derfor de går til Arsenal. De vinner ingenting, men blir utviklet og solgt til toppklubber hvor de kan tjene mer og vinne trofeer. Snakk om å ta tyren ved hornene. For meg er det stikk motsatt. Skal du vise ambisjoner så må du kue, ikke bøye

Link to comment
Share on other sites

 

 

Enig. Er mye mer stolt over hvordan vi håndterer årets overgangsvindu kontra de forrige par somrene. Det virker som Wenger er lei av disse desertspillerne etter unbeatensesongen, og prøver å bygge noe nytt på spillere som vet hva de kommer til og er villig til å kjempe for Arsenal. Det sier litt når en stjerne som Cazorla kommer til klubben for noe som rapporteres å være en lønn på £70k i uken, mens spillere som Song skal kreve £120k. Det er for mange av de spillerne som Wenger hentet unge, som etterhvert har blitt mer pengeopptatte med årene. Talentene dro til Arsenal for de trodde (og fikk jo sørgelig nok rett også) at klubben skulle være et springbrett til noe større. Nå har Wenger rettet mer fokuset på unge engelske spillere og spillere som er på toppen av deres karrierer, spillere som nok ikke vil komme til å spille for større klubber enn Arsenal. Det er her disse spillerne vil vinne sine største trofeer, slik virker det ikke som våre tidligere unge spillere har tenkt. Det finnes selvsagt unntak, men alt i alt må det sies at det ungdomsprosjektet til Wenger ikke ble noen suksess, annet enn økonomisk vinning.

 

Det går nok mot nye tider i klubben.

Hvilke engelske spillere? De som er lånt ut, de som er skadet, de som ikke vil skrive kontrakt eller de som blir solgt?

Så vidt jeg vet har han ikke hentet en etablert engelsk spiller siden Richard Wright og det var en suksess

Link to comment
Share on other sites

Hvilke engelske spillere? De som er lånt ut, de som er skadet, de som ikke vil skrive kontrakt eller de som blir solgt?

Så vidt jeg vet har han ikke hentet en etablert engelsk spiller siden Richard Wright og det var en suksess

 

Unge engelske spillere sa jeg. Siktet først og fremst til Ox og Jenkinson. Siktet også til spillere som er på toppen av karrierene sine (les. Mertesacker, Arteta, Podolski, Cazorla).

Link to comment
Share on other sites

 

 

Unge engelske spillere sa jeg. Siktet først og fremst til Ox og Jenkinson. Siktet også til spillere som er på toppen av karrierene sine (les. Mertesacker, Arteta, Podolski, Cazorla).

Han fortjener ros for å handle inn disse gutta, men ser ikke helt ditt poeng om at han satser på engelske spillere.

Link to comment
Share on other sites

Vi har en forskjellig virkelighetsoppfatning.

Å tro at fotballspillere tar lærdom av hva klubben har gjort med andre spillere er i mine øyne naivt. De spiller for seg selv, sin karriere og sine trofeer. Arbeidsgiveren er uten betydning og klubbfølelse er noe supportere har. Ingen vil bli skremt av at vP blir solgt til en konkurrent og dobler lønnen eller at Song har gått gradene og deretter blir solgt til verdens beste lag. Det er jo det spillerne ønsker, det er derfor de går til Arsenal. De vinner ingenting, men blir utviklet og solgt til toppklubber hvor de kan tjene mer og vinne trofeer. Snakk om å ta tyren ved hornene. For meg er det stikk motsatt. Skal du vise ambisjoner så må du kue, ikke bøye

Jeg tror ikke det. Jeg tror at Wenger i større grad må slutte å vente på at spillerne skal prestere og signere. Er en spiller i tvil så selg, plasser han på reservelaget, kjør over foten hans når du rygger ut fra parkeringsplassen. Spillerne skal ikke få diktere klubben og ta opp en plass i første 11'ren hvis de har ambisjoner om å spille andre steder. Nå gjør jo Wenger endelig det jeg har ønsket. Ut med Rvp, ut med Song. Vil man ikke spille for the Arsenal så er det ut. Det er flust med spillere som vil spille for oss. Hvorfor satse på de som ser sin framtid andre steder. Jeg ønsker besluttsomhet. Enten gir vi spilleren alt de vil ha eller så hiver vi ut de som ikke godtar det vi tilbyr. Den veien midt i mellom vi har valgt de siste årene blir hverken fugl eller fisk

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg tror ikke det. Jeg tror at Wenger i større grad må slutte å vente på at spillerne skal prestere og signere. Er en spiller i tvil så selg, plasser han på reservelaget, kjør over foten hans når du rygger ut fra parkeringsplassen. Spillerne skal ikke få diktere klubben og ta opp en plass i første 11'ren hvis de har ambisjoner om å spille andre steder. Nå gjør jo Wenger endelig det jeg har ønsket. Ut med Rvp, ut med Song. Vil man ikke spille for the Arsenal så er det ut. Det er flust med spillere som vil spille for oss. Hvorfor satse på de som ser sin framtid andre steder. Jeg ønsker besluttsomhet. Enten gir vi spilleren alt de vil ha eller så hiver vi ut de som ikke godtar det vi tilbyr. Den veien midt i mellom vi har valgt de siste årene blir hverken fugl eller fisk

Det er vi helt enige om. Vi må ikke være fornøyde med nesten eller noe midt i mellom. Vi konkluderer dog på helt forskjellig måte på samme problem. Det er dette som gjør fotball og livet rundt fotballen så interessant

Link to comment
Share on other sites

Han fortjener ros for å handle inn disse gutta, men ser ikke helt ditt poeng om at han satser på engelske spillere.

 

Det har jeg heller aldri sagt. Jeg sier han har skiftet fokus. Istedet for å handle unge franskmenn og afrikanere så har han nå rettet et større fokus på å handle engelske spillere, som generelt sett er mer lojale enn utenlandske spillere. Han ser nå ut til å satse på mer rutinerte spillere, og ser ut til å ønske å bygge framtiden rundt lojale engelske spillere.

Link to comment
Share on other sites

De spiller for seg selv, sin karriere og sine trofeer. Arbeidsgiveren er uten betydning og klubbfølelse er noe supportere har. Ingen vil bli skremt av at vP blir solgt til en konkurrent og dobler lønnen eller at Song har gått gradene og deretter blir solgt til verdens beste lag. Det er jo det spillerne ønsker, det er derfor de går til Arsenal. De vinner ingenting, men blir utviklet og solgt til toppklubber hvor de kan tjene mer og vinne trofeer. Snakk om å ta tyren ved hornene. For meg er det stikk motsatt. Skal du vise ambisjoner så må du kue, ikke bøye

 

 

Du har forsåvidt helt rett, det er få spillere med "ekte" klubbfølelse, men de finnes. Spørsmålet er forsåvidt om man kan kreve den samme "klubbfølelsen" av spillerne som av supporterne?

(En litt lenger, sikkert noe kjedelig, digresjon er lagt inn i en spoiler slik at de fleste kan bla raskt videre)

 

 

 

(Først må jeg si at det som er skrevet nedenfor kan virke rotete, for det "ballet" seg på når jeg først startet å skrive, og jeg forstår det hvis dere "hopper" av underveis ;-) )

 

Jeg blir ikke provosert, men jeg blir heller ikke imponert når spillere kysser klubbemblemet når de lager mål. De prøver å formidle en tilhørighet til sin klubb, som forsåvidt bare er flott, men de fleste av oss vet vel at den samme spilleren vil løpe ut klubbdøren hvis/når det kommer et bedre tilbud.

 

Spørsmålet er vel heller hva er klubbfølelse? Og skal vi egentlig legge det samme i begrepet "klubbfølelse" når det gjelder spillere som når det gjelder supportere.

Jeg forventer ikke den samme klubbfølelsen av en spiller som jeg gjør av en "ekte" supporter.

 

Ekte supportere er en svært sammensatt gruppe, som vi også ser her på forumet. Det finnes de som støtter alt som skjer i klubben, de finner svært lite feil med de som styrer og steller og spillerne er guder "uansett".

Så har du supporteren som er flink til å formidle det som han ikke liker i klubben, ofte berører dette disposisjoner som blir gjort av styre og sportslig ledelse som supporteren er uenig i. Supporteren kan komme med meninger og uttrykk som noen gjerne finner overdrevne og "feilaktige"

En tredje supporter er den "stillfarne". Denne supporteren sier ikke mye og det er ofte ikke lett å bli klar over at han er en supporter.

 

For meg så er supportere som faller i disse tre kategoriene (det er flere som jeg ikke har tenkt på) ekte supportere fordi uansett hva som skjer, himmel eller helvete, så klarer de ikke følelsesmessig å la være å støtte klubben. Noen blir kanskje mindre synlige når klubben er i "helvetemodus", men følelsesmessig så har ingen ting endret seg, og det å "skifte" klubb er uaktuelt.

 

En fjerdekategori er "medgangssupporterne", som inneholder en blanding av ekte/uekte supportere, og det er først i motgang en klarer å skille klinten fra hveten.

 

Tilbake til spillerne og deres klubbfølelse.

 

Det å være fotballspiller idag er en merkelig miks av yrke, hobby og følelser. For noen spillere er det gjerne blitt et rent yrke, der penger og belønning gjennom trofeer er et mål på vellykkethet. Disse har begynt i en av de andre "kategoriene", men etterhvert ofte godt hjulpet av "griske" bakmenn (agenter m.m.) så har det rett og slett blitt et rent yrke og ikke noe annet.

For denne gruppen er klubbfølelse på mange måter et mindre viktigt element. Noen av de "faker" en klubbfølelse når de kommer til en ny klubb, men problemet er at denne "fakingen" skjer i hver ny klubb og da er det lett å se at det blir uekte.

 

For andre så er det "hobbyen" som de kan leve av. Det er selvsagt et yrke for disse også, men her er det fotballen som er viktigst. De vil selvsagt også tjene gode penger, de vil selvsagt også vinne trofeer, men fotballen er det viktigste. Når de går til en "bedre" klubb så er det gjerne viktigere å utvikle seg som spiller enn å tjene mest mulig penger. Jeg tror man finner mange spillere i denne gruppen (kanskje flere før enn nå).

Hvis de har valget mellom en lønnsom benkesliting eller å gå litt ned i lønn for å få spille fotball, så velger mange spillet fremfor utbyttet. Disse spillerne gir seg gjerne ikke på topp (med fotball), men forsetter innen fotballen når de trapper ned enten med fotball i "mindre" serier eller som trenere/ledere.

I denne gruppen finner man lett spillere med klubbfølelse, for de vil ofte forbli i sin klubb, men blir ofte nødt til å forsvinne hvis de skal få spille fotball. Her finner man gjerne spillere som senere returnerer til klubben enten som en reinspikka supporter eller til en mer/mindre viktig funksjon innen klubben.

 

Så har vi de som spiller p.g.a. "følelser". Her kan du gjerne finne de som er talentfulle (som unge) og som "elsker" forball. Noen av de faller fra tidlig, da de mister "følelsen" og går lei. Noen kan bli "stjernespillere" og blir "elsket" av massene.

Her tror jeg absolutt du kan finne spillere med "ekte" klubbfølelse, spillere som selv om de skifter klubb (av en eller annen grunn) har hjertet sitt i en tidligere klubb.

 

For noen spillere så er drømmen å spille i den klubben som gir mest mulig utbytte rent økonomisk.

For noen spillere så er drømmen å spille i den klubben de holdt med når det vokste opp.

For mange spillere så er det noen få klubber du ikke sier nei til uansett hva slags klubbfølelser du har.

 

Det finnes noen få ikoniske klubber (jeg tar da for meg Europa), som jeg tviler det er lett å si nei til fornuftsmessing, selv om følelsene gjerne er i tvil.

Barcelona, Real Madrid og Juventus er noen av de få.

Selv om Manchester City kanskje er Englands beste klubb så er den langt langt fra å ha statusen som ikonisk. For meg så er også Chelsea et lite stykke i fra denne statusen.

LIverpool og Arsenal er nær opptil denne statusen, til tross for å ikke ha nådd helt opp (resultatmessig) de siste sesongene, men jeg tror ikke de ha nådd denne enda. Når det gjelder Liverpool så hadde de kanskje denne statusen ett par tiår tilbake, men mistet den og de har ikke klart å ta den tilbake. Når det gjelder Arsenal så kan det virke som at den som nesten har gjort klubben "ikonisk" er personen Arsene Wenger. Det var en periode da Wenger var hovedkriteriet for en spiller for det å velge Arsenal, men jeg er redd dette kriteriet har startet å "falme" ute i fotball-Europa.

 

For meg så er det dessverre bare en klubb i England som internasjonalt kan kalles "ikonisk" og det er Manchester United.

 

For å ta spilleren Robin van Persie, så tror jeg absolutt at han også har gått etter pengene, men samtidig så tror jeg at det ikke er/var lett å si nei når en klubb som (internasjonalt) kommer på banen. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, jeg er meget skuffet over van Persie sin beslutning, men jeg tviler på at du finner mange spillere uansett klubb som hadde tatt en annen avgjørelse.

 

Så til slutt i mitt lange innlegg, så må jeg si at ja det finnes noen få spillere med "ekte" klubbfølelse og svært mange uten.

En spiller som jeg er overbevis om at har en ekte klubbfølelse for Arsenal er Thierry Henry. Han forlot riktignok klubben til fordel for Barcelona. Men han var da en spiller som var begynt å passere "middagshøyden", han hadde sine problemer i det personlige livet, det var allerede begynt å bli litt misnøye med spilleren Henry blant fansen. Samtidig så Henry både under Barcelona-tiden og også etterpå vist sine følelser for Arsenal.

 

Ex-Arsenalspillere uten klubbfølelse er det lett å finne, for meg så er f.eks. Adebayor og Nasri gode eksempel på denne typen spillere.

Så til de som har orket seg gjennom denne lidelsen av et innlegg så håper jeg at mine ord ikke var fullstendig bortkastede.

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

Når vi snakkar om ekte klubbspelarar; kor mange topp topp spelarar er det ein kan rekne som ekte klubbspelarar? Ser vi bort frå dei som er i toppklubbar som da også betalar best i verda, er det vel ikkje mange? Kven snakkar vi om i England? Utd gjengen har jo vore der til evig tid, men har jo også vore av verdas best betalte spelarar i den tida. Om dei vart lova over dobbel lønn i ein annan klubb? Samme med Terry og Co. Gerrard er vel også godt betalt. Så lenge vi betalar verdensklassespelarar halvparten av det dei andre toppklubbane betalar sine kan vi berre gløyme å halde på våre beste!

Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.


×
×
  • Create New...