Terry Burton

[Umlaut]

Fullt navn: Terry Burton

Nasjonalitet: Engelsk

Født: November 8, 1952

Fødested: Cambden Town, England

Rolle i støtteapparat: Reservelagstrener og sjef for spillerutvikling.

 

http://www.arsenal.com/news/news-archive/terry-burton-joins-arsenal-s-coaching-staff

 

Velkommen!

[Stefanb]

Etter hva jeg har hørt skal dette visstnok være en meget god kapring da Burton har fått glitrende referanser på Twitter og andre sosiale medier. Samtidig er dette også en Arsenal mann innerst inne.

 

Velkommen til Arsenal Terry!

[bjornage]

Vetarenene våre her kan sikkert fortelle mer om Burton, men såvidt jeg har fått med meg har han fått en del av æren at vi har produsert spillere som f.eks Tony Adams i løpet av 80-åra. Spennende!

[termax]

Likte spesielt denne uttalelsen hans: "I know the history, class and values of this great football club." - True Gooner.

[Daniel]

Her er et bra intervju jeg las for en stund siden: http://www.cardiffcityfc.co.uk/page/NewsDetail/0,,10335~612175,00.html

[Good old Arsenal]

Likte spesielt denne uttalelsen hans: "I know the history, class and values of this great football club." - True Gooner.

 

 

I så måte representerer han ein utdøyande rase, enten det gjeld eigarar, trenarar, spelarar og supportarar spesielt. Historie, klasse og verdiar har bytta plass med finanshaiar, storkapital, grådigheit. Og kven bryr seg? Svært få. Fotball er eit moralsk fallittbu, men det verste er den totale likegyldigheita som fylgjer med.

[piscator]

Fotball er eit moralsk fallittbu, men det verste er den totale likegyldigheita som fylgjer med.

 

isolert sett enig. Problemet er at de som har forsøkt å gjøre noe med dette har enten blitt tiet ihjel, eller blitt "klubbet" ned. Og når fotballens organer selv har "forsøkt" å sette dette på dagsordenen og gjøre noe med det, har det jo ikke fungert. De store klubbene har alt for mye makt. Vi kan med rette sitte og moralisere, og skrike opp om dette, men vil det forandre noe? Nei, her tror jeg vi med rette har grunn til å føle oss desillusjonert. Det er ihvertfall ikke merkelig at folk blir likegyldige. Moderne fotball er i ferd med å grave sin egen grav hva troverdighet og integritet angår.

[Good old Arsenal]

Vi kan med rette sitte og moralisere, og skrike opp om dette, men vil det forandre noe? Nei, her tror jeg vi med rette har grunn til å føle oss desillusjonert. Det er ihvertfall ikke merkelig at folk blir likegyldige.

 

Sheikh Mansour brukar 565 millionar pund på å kjøpe Premier League-pokalen til Man. City. Ein pokal som på grunn av eit absurd konkurransefortrinn har marginalt større verdi enn den ein kan få kjøpt i næraste pokalbutikk for nokre få tusenlappar. Melinda og Bill Gates nyttar sin rikdom til ei stifting med ein verdi på 33,5 milliardar dollar per 2011. Avkastninga av desse pengane går hovudsakleg til helseformål, utdanning og fattigdomsbekjempelse. Blant anna har stiftinga bidratt til at poliosjukdommen er så godt som utrydda.

 

Eg tykkjer denne samanlikninga er illustrerande for galskapen som har fått utvikle seg. Korleis kan nokon stille seg likegyldig til ein så grotesk pengebruk på noko så "uvesentleg" som fotball? Det let seg ikkje forsvare, og sjølv om ikke den jevne supportar har noko ansvar for utviklinga, er skuldertrekk og likegyldigheit å ansjå som ein stillteiande aksept av situasjonen. Og det er verkeleg ille. Korleis kan det forsvarast om Arsenal skulle bli ein av klubbane som fører an i denne pengegaloppen? Korleis kan det forsvarast om Arsenal skulle setje enda høgare standardar for løner og overgangssummar enn det som er tilfelle i dag? Korleis kan nokon glede seg over å vinne under så absurde og groteske forhold?

 

 

Den tafatte og defensive haldninga du legg for dagen, og som er symptomatisk for svært mange fans, hjelper ikkje på situasjonen. Og særleg ikke utsegner som denne som du kom med i ein annan tråd: - If you can't beat them, join them? Eit verre døme på fallitterklæring, hjelpeløyse og kapitulasjon skal det godt gjerast å oppdrive.

 

- "In the end, we will remember not the words of our enemies, but the silence of our friends".

Martin Luther King

 

- "The world is a dangerous place, not because of those who do evil, but because of those who look on and do nothing".

Albert Einstein

 

- " My generations apathy. I'm disgusted with it. I'm disgusted with my own apathy too, for beeing spineless and not always standing up

against racism, sexism and all those other -isms the counterculture has been whinning about for years.

Kurt Cobain

[piscator]

 

Sheikh Mansour brukar 565 millionar pund på å kjøpe Premier League-pokalen til Man. City. Ein pokal som på grunn av eit absurd konkurransefortrinn har marginalt større verdi enn den ein kan få kjøpt i næraste pokalbutikk for nokre få tusenlappar. Melinda og Bill Gates nyttar sin rikdom til ei stifting med ein verdi på 33,5 milliardar dollar per 2011. Avkastninga av desse pengane går hovudsakleg til helseformål, utdanning og fattigdomsbekjempelse. Blant anna har stiftinga bidratt til at poliosjukdommen er så godt som utrydda.

 

Eg tykkjer denne samanlikninga er illustrerande for galskapen som har fått utvikle seg. Korleis kan nokon stille seg likegyldig til ein så grotesk pengebruk på noko så "uvesentleg" som fotball? Det let seg ikkje forsvare, og sjølv om ikke den jevne supportar har noko ansvar for utviklinga, er skuldertrekk og likegyldigheit å ansjå som ein stillteiande aksept av situasjonen. Og det er verkeleg ille. Korleis kan det forsvarast om Arsenal skulle bli ein av klubbane som fører an i denne pengegaloppen? Korleis kan det forsvarast om Arsenal skulle setje enda høgare standardar for løner og overgangssummar enn det som er tilfelle i dag? Korleis kan nokon glede seg over å vinne under så absurde og groteske forhold?

 

 

Den tafatte og defensive haldninga du legg for dagen, og som er symptomatisk for svært mange fans, hjelper ikkje på situasjonen. Og særleg ikke utsegner som denne som du kom med i ein annan tråd: - If you can't beat them, join them? Eit verre døme på fallitterklæring, hjelpeløyse og kapitulasjon skal det godt gjerast å oppdrive.

 

- "In the end, we will remember not the words of our enemies, but the silence of our friends".

Martin Luther King

 

- "The world is a dangerous place, not because of those who do evil, but because of those who look on and do nothing".

Albert Einstein

 

- " My generations apathy. I'm disgusted with it. I'm disgusted with my own apathy too, for beeing spineless and not always standing up

against racism, sexism and all those other -isms the counterculture has been whinning about for years.

Kurt Cobain

 

jeg er jo enig med alt du skriver her, bortsett fra en ting; at holdningen MIN er tafatt og defensiv. Jeg vil heller si den er pragmatisk, og i ferd med å bli BEVISST likegyldig. For her har jeg (vi) sånn jeg ser det to muligheter. Enten betyr fotball enormt mye for oss. I så fall bør man gjøre som du sier, og forsøke å stå opp og kjempe mot denne galskapen; skrive innlegg til fotballledere, og forsøke å påvirke så godt man bare kan. Den andre muligheten er å gi f***. Og jeg har etter LANG tids betnkning kommet frem til at fotball ikke betyr så mye for meg lenger at jeg gidder å ta denne kampen. Naturligvis henger dette noe sammen med en vurdering av hvor lett det er å nå frem, men den viktigste begrunnelsen er altså at dette ikke er viktig NOK, for meg. Uansett hvor glad jeg er i fotball, og uansett hvor oppgitt - og kanskje forbanna - jeg er over den utviklingen som nå skjer, jeg har kommet frem til at fotball ikke lenger er så viktig i livet. Hvis den utviklingen vi nå ser går så langt at fotball blr fullstendig meningsløst, javel, så skal jeg fint klare å leve med det også. Da er det bare å holde seg unna. Derfor skriver jeg det jeg skriver, ikke fordi jeg i utgangspunktet er tafatt eller defensiv.

[Optimus Prime]

 

Sheikh Mansour brukar 565 millionar pund på å kjøpe Premier League-pokalen til Man. City. Ein pokal som på grunn av eit absurd konkurransefortrinn har marginalt større verdi enn den ein kan få kjøpt i næraste pokalbutikk for nokre få tusenlappar. Melinda og Bill Gates nyttar sin rikdom til ei stifting med ein verdi på 33,5 milliardar dollar per 2011. Avkastninga av desse pengane går hovudsakleg til helseformål, utdanning og fattigdomsbekjempelse. Blant anna har stiftinga bidratt til at poliosjukdommen er så godt som utrydda.

 

Eg tykkjer denne samanlikninga er illustrerande for galskapen som har fått utvikle seg. Korleis kan nokon stille seg likegyldig til ein så grotesk pengebruk på noko så "uvesentleg" som fotball? Det let seg ikkje forsvare, og sjølv om ikke den jevne supportar har noko ansvar for utviklinga, er skuldertrekk og likegyldigheit å ansjå som ein stillteiande aksept av situasjonen. Og det er verkeleg ille. Korleis kan det forsvarast om Arsenal skulle bli ein av klubbane som fører an i denne pengegaloppen? Korleis kan det forsvarast om Arsenal skulle setje enda høgare standardar for løner og overgangssummar enn det som er tilfelle i dag? Korleis kan nokon glede seg over å vinne under så absurde og groteske forhold?

 

 

Den tafatte og defensive haldninga du legg for dagen, og som er symptomatisk for svært mange fans, hjelper ikkje på situasjonen. Og særleg ikke utsegner som denne som du kom med i ein annan tråd: - If you can't beat them, join them? Eit verre døme på fallitterklæring, hjelpeløyse og kapitulasjon skal det godt gjerast å oppdrive.

 

- "In the end, we will remember not the words of our enemies, but the silence of our friends".

Martin Luther King

 

- "The world is a dangerous place, not because of those who do evil, but because of those who look on and do nothing".

Albert Einstein

 

- " My generations apathy. I'm disgusted with it. I'm disgusted with my own apathy too, for beeing spineless and not always standing up

against racism, sexism and all those other -isms the counterculture has been whinning about for years.

Kurt Cobain

 

 

The only thing necessary for the triumph of evil is that good men do nothing. Var vel bare det sitatet som manglet?

 

At fotball er blitt en lekestue for rike menn som spiller FM med virkelige spillere og klubber, er trist/dumt og kanskje litt urettferdig? Men det er ikke noe mer. (Eller bør ikke være det i min verden) Jeg synes argumentasjonen din hører hjemme på en helt annen arena. Har du samme forhold til prisen du betaler på klær, eller kaffen du drikker, eller det faktum at vi i vesten mener det er viktig å invadere Irak, men ikke prøve å gjøre noe med situasjonen i Somalia?

 

"Apathy is a solution".......Detective William Somerset. SE7EN

[Polljen]

 

jeg er jo enig med alt du skriver her, bortsett fra en ting; at holdningen MIN er tafatt og defensiv. Jeg vil heller si den er pragmatisk, og i ferd med å bli BEVISST likegyldig. For her har jeg (vi) sånn jeg ser det to muligheter. Enten betyr fotball enormt mye for oss. I så fall bør man gjøre som du sier, og forsøke å stå opp og kjempe mot denne galskapen; skrive innlegg til fotballledere, og forsøke å påvirke så godt man bare kan. Den andre muligheten er å gi f***. Og jeg har etter LANG tids betnkning kommet frem til at fotball ikke betyr så mye for meg lenger at jeg gidder å ta denne kampen. Naturligvis henger dette noe sammen med en vurdering av hvor lett det er å nå frem, men den viktigste begrunnelsen er altså at dette ikke er viktig NOK, for meg. Uansett hvor glad jeg er i fotball, og uansett hvor oppgitt - og kanskje forbanna - jeg er over den utviklingen som nå skjer, jeg har kommet frem til at fotball ikke lenger er så viktig i livet. Hvis den utviklingen vi nå ser går så langt at fotball blr fullstendig meningsløst, javel, så skal jeg fint klare å leve med det også. Da er det bare å holde seg unna. Derfor skriver jeg det jeg skriver, ikke fordi jeg i utgangspunktet er tafatt eller defensiv.

 

Meget godt sagt.

 

Det er mange punkt som taler både for og i mot utviklingen i fotball. Og hvært punkt kan helt sikkert tolkes både poitivt og negativ ut fra den enkeltes ståsted. Og jeg sier ikke nødvendigvis at jeg står for det rette standpunket og mine "motstandere" står for det gale standpunktet, alt er forsåvidt subjektivt.

 

For en halvgammal "tulling" som meg så har synet på fotball endret seg radikalt fra da jeg var en ung fotballidiot, til nå å ha et svært avslappa forhold.

 

I mine unge dager så eksisterte ikke proffesjonell fotball i Norge, og det var langt fra alle i de større ligaene som tjente "store" penger.

Så gikk utviklingen via "halv-profesjonalisme" til eit reint yrke, og det er jo forsåvidt greit. Fotballspillere måtte ha en bedre årslønn enn vanlige folk, det ofret jo utdanning og jobbutvikling for å satse på fotballen, så en de måtte jo ha en økonomisk kompensasjon for å sikre fremtiden. Joda, de fleste av oss bet jo på den argumentasjonen, og jeg har ikke et problem med at en fotballspiller har ei god lønning.

For å ta norsk fotball så har jeg ikke noe problem med at en spiller har en millionen (eller tre) i lønn, så lenge klubbene klarer dette økonomisk. Men når jeg ser på nivået på en del spillere med millionlønn, så er jeg ikke nødvendigvis enig i at den enkelte fortjener det.

Når jeg ser på lønnsnivået i f.eks. engelske toppklubber, så blir jeg skremt. Ordinære spillere ligger på en UKESLØNN på en halvmillion kroner, stjernene kan gjerne ligge tre og fire ganger over dette. Jeg beklager, men jeg kan ikke med min beste forståelse forsvare slike "idiotiske" summer. Og når disse samme spillerne, som har en ukeslønn som er 2-3-4-5 ganger høyere enn årslønna til den "vanlige" supporter (som betaler "dyre" sesongbilletter), oppfører seg som noen bortskjemte drittunger da blir jeg ganske enkelt provosert.

 

Årsakene til dette høye lønnsnivået er selvsagt mange, men "hovedproblemet" er selvsagt dagens mediaverden, der fotball er blitt en pengegruve for de som sitter på rettighetene. Fotball blir også veldig godt markedsført gjennom mange "kanaler" i samfunnet så mye vil ha mer.

Pengene som kommer inn fra mediainntekter (pluss mye annet) gir muligheter til å konkurrere på et overopphetet spillermarked, og det kunne ha fungert hvis det stoppet der.

Det største problemet som overoppheter dette markedet er etter min mening den "nye" trenden med snille onkler som "spyler" penger inn i enkelte klubber som derved får muligheten til å støvsuge markedet, samtidig som klubber uten "sugerør til en oljekilde" må prøve å holde tritt med de nyrike klubbene.

 

Snille onkler er ikke noe nytt i fotballen, og slike onkler kan ha en positiv virkning under de rette forutsetningene. Problemet er typen onkler. I gamle dager så hadde vi snille onkler som kunne regnes å være i slekt med klubben. Det var gjerne den lokale "rikingen", en gruveeier eller en annen entreprenør som ville hjelpe sitt lokale lag med å spytte noen pund i kassa. Det vi ser i dag er "ste-onkler" som har null forhold/kjennskap til laget og folket som rent "slektsmessig" (geografisk) hører til klubben, og som kun er ute etter "prestisjen" som følger med det å eie en toppklubb.

Jeg får komme med et dårlig, men likevel en beskrivende, eksempel på det jeg mener er gode/dårlige onkler.

Røkke & Gjelsten har brukt penger både her og der innen fotball. At de to bruker penger på sitt lokale fotballag (Molde) har jeg ikke så stort problem med, de kan så aboslutt vise til et følelsesmessig slektskap. De at de i sin tid "Kjøpte" Wimbledon var for meg en feilaktig beslutning. Paret hadde ingen "slektskap" til klubben, det var kun et prestisjeprosjekt for et par nyrike karer. Om moldenserenes inntreden var skylden for at Wimbledon (i daværende drakt) ikke eksisterer lenger, eller om det var en uunngåelig skjebne, skal jeg ikke vurdere her.

 

Kan Arsenal stå utenfor denne "pengegaloppen", nei sikkert ikke. Det er to måter å gå til "helvete" på for en fotballklubb. Den ene er å bruke midler en ikke har, den andre er å ikke bruke midler en har. Hvis en klubb bruker penger de ikke har eller foretar investeringer som de ikke kan betjene på lang sikt, så er det en sannsynlig vei til helvete. Samtidig så hvis en klubb blir gnien, så kan den risikere å spare seg til fant, og på den måten ødelegge for fremtidig inntjening. Så "cluet" er å finne den gyldne middelvei.

For Arsenal sin del så har jeg de siste årene støttet klubben sin politikk, der betjening av lån har vært viktigere enn store spillerinvesteringer. Samtidig så mener jeg at klubben nå har en så god økonomi, at den kan ta seg råd til å investere litt mer i spillermateriellet enn den har kunne de siste årene. Arsenal nærmer seg punktet der de begynner å spare seg til fant.

 

Som sagt så mener jeg at fotballspillere på mange måter er noen overbetalte primadonnaer, men jeg har dessverre ikke ikke noen løsning på hva Arsenal skal gjøre. Men jeg vet ett par ting om meg selv. Jeg vil IKKE at Arsenal skal bli en av de nyrike klubbene, jeg vil at Arsenal skal leve etter evne og ikke over evne. Jeg vet også at jeg er og blir en Arsenalgutt uansett om jeg generelt på sikt gir blaffen i fotballen eller ei.

For på mange måter er jeg på vei bort fra fotballen, selv om jeg elsker fotball. Det er mye jeg elsker, men blir det for mye av det gode så kan en lett gå lei.

I mine guttedager på 70-tallet så hadde vi en tv-kanal som viste maks en kamp i uken, og landskampene ofte ble vist i redigert opptak på kvelden. Da hadde vi gjerne hørt landskampen direkte på radio, der Bjørge Lillelien kommenterte en fantastisk kamp med flust av målsjanser og fantasien vår ble virkelig pirret. Senere på kvelden skulle vi se samme kamp i opptak, og fikk se en kamp (tildels kjedelig) som var en nedtur fra Bjørges komentarer.

Utover 80 og nittitallet kom det flere kanaler og nå kan man se fotball nærmest "twentyfour seven" året rundt, og jeg er så absolutt mettet. I dag er det null krise om jeg går glipp av det meste som vises på satelitten. Jeg prøver å få med meg mest mulig Arsenal, ser av og til på annen fotball, men ellers gir jeg blanke f**.

 

Nå er jeg totalt off-topic (Terry Burton), har sikkert skrevet mye som er uten interesse for de fleste, men jeg har i det minste få lettet trykket litt. Samtidig så er det som er skrevet kanskje rotete og usammenhengende, for nå går det rundt for meg opp i topplokket .

 

Ha en forsatt god Arsenal-diskusjon som kanskje er litt mer on-topic.

[Good old Arsenal]

 

 

The only thing necessary for the triumph of evil is that good men do nothing. Var vel bare det sitatet som manglet?

 

At fotball er blitt en lekestue for rike menn som spiller FM med virkelige spillere og klubber, er trist/dumt og kanskje litt urettferdig? Men det er ikke noe mer. (Eller bør ikke være det i min verden) Jeg synes argumentasjonen din hører hjemme på en helt annen arena. Har du samme forhold til prisen du betaler på klær, eller kaffen du drikker, eller det faktum at vi i vesten mener det er viktig å invadere Irak, men ikke prøve å gjøre noe med situasjonen i Somalia?

 

"Apathy is a solution".......Detective William Somerset. SE7EN

 

Det er ikkje slik at eg sidestiller fotballens uheldige sider med alskens grusomheiter og vondskap som har foregått og framleis foregår rundt om på kloden. Det er ei total mistyding. Essensen i det eg prøver å få fram er at også fotball må byggje på grunnleggjande verdiar, den må byggje på eit solid fundament slik at ikkje heile greia til slutt rasar saman. Og det er eit skjørt byggverk som må hegnast om og haldast ved like. Kampfiksingskandalen som er under oppsegling i Noreg viser jo med all tydelegheit at fotballen er under åtak frå alle kantar. Skal me som supportarar stlille oss likegyldig til kampfiksing også, sidan det ikkje angår oss sånn direkte? Det kan i verste fall koste oss tolvaren på tippekupongen... Du meiner økonomisk doping er "-----trist, dumt og kanskje litt urettferdig. Men det er ikke noe mer". Du er altså ikkje heilt sikker på om det Man. City driv med er urettferdig i det heile tatt. Kva skal me da med fair play? Berre tull alt saman! Kor mange livreddande vaksinar trur du sheikh Mansour kunne gitt til verdas born for 565 millionar pund? I staden held han leikestove, som du skriv, for pengane og viss ikkje dette illustrerer galskapen så veit ikkje eg. At du stiller deg likegyldig til dette får så være, men nokon av oss er framleis også glad i fotball og ynskjer ikkje at den skal rotne på rot. Det er litt seint å våkne frå likegyldigheitas apati når alt har gått i dass.

For øvrig Optimus Prime: Vi i Vesten hadde høgst ulik oppfatning om viktigheita av å invadere Irak.

 

Piscator: At du er stiller deg bevisst likegyldig gjer ikkje saka betre i mine auge. Heller tvert om.

[piscator]

Piscator: At du er stiller deg bevisst likegyldig gjer ikkje saka betre i mine auge. Heller tvert om.

 

dette er jo besynderlig. For å si det sånn. Det er utrolig mye drit i denne verdenen. Hvis jeg skal ta ALT det inn over meg, da ville jeg for det første ikke hatt tid til annet enn å drive moralisering og kjempe for en bedre verden. For så vidt et edelt prosjekt. Men neppe særlig hensiktsmessig. Særlig ikke for en selv. Da er nok veien kort til psykiatrisk behandling for å si det sånn. Så derfor BØR ethvert mennesker velge de prosjekter man skal engasjere seg ekstra i med omhu. Og jeg tror de fleste mennesker også gjør det. Jeg også. Fotball er ikke lenger høyt nok opp på MIN prioriteringsliste. Selv om fotballen er den viktigste av de uviktige tingene i verden, jfr den forrige paven, er det utrolig mange VIKTIGE saker i denne verdenen jeg heller vil bruke tid og energi på. Jeg bruker også LITT energi på fotball. Men selv om jeg er enig i at fotballen har mistet mesteparten av sin sjarm, nesten alt av tilløp til fair play, og at dette er blitt en patetisk underholdningsindustri, gjør ikke dette meg personlig så mye lenger. Jeg følger litt med, håper Arsenal gjør det bra (selv om jeg ikke en gang tror en pokal lenger vil smake som det gjorde før, av nevnte grunner), men jeg ser ingen grunn til å bruke for mye energi på å motarbeide denne driten. Tror neppe det vil føre til noe heller. Så det er MIN måte å takle fotballens "moralske" forfall på; å parkere meg mer på sidelinjen. Og jeg mener generelt at det er feil å drive å moralsiere for mye over andre sine valg. Derfor forventer jeg også at andre respekterer mine valg, og derfor er jeg også forbauset over at du går så langt i din moralske indignasjon her. Senk skuldrene, det er mitt råd!

[Good old Arsenal]

Vel, denne diskusjonen starta med at det var du som kommenterte mitt innlegg. Svar på tiltale får du tåle, og eg argumenterer kun for at likegyldigheit aldri nokon gong har vore løysinga på eit einaste problem, enten det er stort eller smått. Du har rett i at eg ikkje har noko med dine val, og har eg gjeve det inntrykket beklagar eg. Med over 2300 innlegg her, og framleis relativt aktiv registrerer eg at interessa di for Arsenal framleis er til stades, og om eg antyder at du ser dei fleste kampane så vitnar vel kanskje det om ein viss tidsbruk på vår kjære klubb og om eit visst engasjement? Gammal kjærleik rustar aldri, som kjent.....

[piscator]

Vel, denne diskusjonen starta med at det var du som kommenterte mitt innlegg. Svar på tiltale får du tåle, og eg argumenterer kun for at likegyldigheit aldri nokon gong har vore løysinga på eit einaste problem, enten det er stort eller smått. Du har rett i at eg ikkje har noko med dine val, og har eg gjeve det inntrykket beklagar eg. Med over 2300 innlegg her, og framleis relativt aktiv registrerer eg at interessa di for Arsenal framleis er til stades, og om eg antyder at du ser dei fleste kampane så vitnar vel kanskje det om ein viss tidsbruk på vår kjære klubb og om visst engasjement? Gammal kjærleik rustar aldri, som kjent.....

 

nei, gammel kjærleik rustar aldri. Men jeg vil vel tro at kjærligheten til en fotballklubb kan følge det samme mønsteret som man opplever med andre kjærlighetsforhold, de er som regel mest intense når de er ganske nye....

 

jo da, jeg bruker mye tid på Arsenal, og mitt kjærighetsforhold til klubben vil fortsette, men jeg mister ikke nattesøvnen når det skjer dramatiske ting i klubben lenger. Det skjedde i yngre dager. Det er utrolig mye som har skjedd i fotballen de siste årene, som har vært negative for vår klubb. Mange av disse tingene har jeg selv aktivt debattert her. Men noe mer enn det føler jeg ikke at det er naturlig å gjøre. At jeg da forsøker å blir mer likegyldig kan som antydet i forrige innlegg ses på som en form for selvbeskyttelse. Hvis jeg skulle tatt alt dette inn over meg fullt ut, ville jeg blitt gal. Derfor velger jeg heller å senke skuldrene. Dette er på ingen måte å akseptere at det som skjer er rett.

[Optimus Prime]

 

Det er ikkje slik at eg sidestiller fotballens uheldige sider med alskens grusomheiter og vondskap som har foregått og framleis foregår rundt om på kloden. Det er ei total mistyding. Essensen i det eg prøver å få fram er at også fotball må byggje på grunnleggjande verdiar, den må byggje på eit solid fundament slik at ikkje heile greia til slutt rasar saman. Og det er eit skjørt byggverk som må hegnast om og haldast ved like. Kampfiksingskandalen som er under oppsegling i Noreg viser jo med all tydelegheit at fotballen er under åtak frå alle kantar. Skal me som supportarar stlille oss likegyldig til kampfiksing også, sidan det ikkje angår oss sånn direkte? Det kan i verste fall koste oss tolvaren på tippekupongen... Du meiner økonomisk doping er "-----trist, dumt og kanskje litt urettferdig. Men det er ikke noe mer". Du er altså ikkje heilt sikker på om det Man. City driv med er urettferdig i det heile tatt. Kva skal me da med fair play? Berre tull alt saman! Kor mange livreddande vaksinar trur du sheikh Mansour kunne gitt til verdas born for 565 millionar pund? I staden held han leikestove, som du skriv, for pengane og viss ikkje dette illustrerer galskapen så veit ikkje eg. At du stiller deg likegyldig til dette får så være, men nokon av oss er framleis også glad i fotball og ynskjer ikkje at den skal rotne på rot. Det er litt seint å våkne frå likegyldigheitas apati når alt har gått i dass.

For øvrig Optimus Prime: Vi i Vesten hadde høgst ulik oppfatning om viktigheita av å invadere Irak.

 

Piscator: At du er stiller deg bevisst likegyldig gjer ikkje saka betre i mine auge. Heller tvert om.

 

I utgangspunktet ikke uenig med noe av det du skriver. Synes bare at det å bli indignert på vegne at verdens fattige pga at man bruker mye penger på fotball blir feil. Og at fotball blir feil arena å fremlegge problemstillingen. Økonomisk doping er urettferdig. Men er det ulovlig, og må det/kan det stanses? Jeg håper det, men er usikker på om det lar seg gjøre.

 

Jeg synes det er jævlig beundringsverdig og flott når forretningsfolk gir tilbake. Men vi må ikke kreve at alle gjør det. Det må være lov å blåse vekk en milliard på en båt, eller leilighet i New York, uten at man skal bruke argumentet på hvor mange munner man kunne mettet i Afrika.

[Good old Arsenal]

 

I utgangspunktet ikke uenig med noe av det du skriver. Synes bare at det å bli indignert på vegne at verdens fattige pga at man bruker mye penger på fotball blir feil. Og at fotball blir feil arena å fremlegge problemstillingen. Økonomisk doping er urettferdig. Men er det ulovlig, og må det/kan det stanses? Jeg håper det, men er usikker på om det lar seg gjøre.

 

Jeg synes det er jævlig beundringsverdig og flott når forretningsfolk gir tilbake. Men vi må ikke kreve at alle gjør det. Det må være lov å blåse vekk en milliard på en båt, eller leilighet i New York, uten at man skal bruke argumentet på hvor mange munner man kunne mettet i Afrika.

 

Det er rart at somme eigentleg er samde med meg, for så å komme med ein lang tirade som argumenterer for stikk motsatt synspunkt. Det er vel det ein kallar heilgardering.

Det får være opp til kvar einskild å avgjere kva som er verst av moralsk indignasjon eller likegyldigheit og bagatellisering. Er det verkeleg så skrekkeleg å være moralsk indignert, når ein veit at alternativet er å feie dritten under teppet, late som ingen ting og håpe på at uvesenet forsvinn av seg sjølv eller alternativt at Arsenal vert ein del av den samme drittpakka.

Elles synest eg ditt forhold til milliardar bærer preg av me bur i eit land som flyt over av mjølk og honning. Eit land der dei aller fleste av oss ikkje har den fjernaste idè om kva fattigdom og sosial naud innebærer. Men milliard-leilegheiter er vel kanskje litt i overkant, sjølv i New York...

[piscator]

Det er rart at somme eigentleg er samde med meg, for så å komme med ein lang tirade som argumenterer for stikk motsatt synspunkt. Det er vel det ein kallar heilgardering. Det får være opp til kvar einskild å avgjere kva som er verst av moralsk indignasjon eller likegyldigheit og bagatellisering. Er det verkeleg så skrekkeleg å være moralsk indignert, når ein veit at alternativet er å feie dritten under teppet, late som ingen ting og håpe på at uvesenet forsvinn av seg sjølv

 

man kan godt være prinsipielt enig, at noe er et ideelt mål. Men man kan være uenig om realismen. Mange er enig med dine prinsipper her GoA, men samtidig synes vi dette fremstår som lite realistisk. Tror du for eksempel at din moralske indignasjon overfor dette uvesenet har noen som helst betydning i praksis? Ja, hva gjør DU SELV i praksis for å bekjempe dette svineriet du er så moralsk indignert over, du som så sterkt imøtegår alle oss som har et mer pragmatisk (eller likegyldig som du kaller det) syn på denne situasjonen? Som jeg har sagt; ære være de som faktisk FORSØKER å forandre verden til det bedre, enten det er innenfor fotball eller på andre områder. Men ethvert menneske må velge sine kamper med omhu. Vi kan ikke vinne alle kampene på alle områdene vi er uenige. Og for mange av oss er det en slags selvbeskyttelse å velge bort fotballens moralske forfall som en viktig sak. Fotball er ikke viktig NOK for at vi synes denne kampen er verdt å ta, særlig fordi vi ikke tror det er realistisk at vi kan utrette noe, uansett hvor mye energi vi velger å bruke. Så uansett hvor enig jeg er i at fotballens utvikling er uheldig, beklagelig og ødeleggende, jeg mener du går alt for langt i å moralisere over dine medsupportere sine praktiske valg i denne saken.

[Chaz]

Som sagt så mener jeg at fotballspillere på mange måter er noen overbetalte primadonnaer, men jeg har dessverre ikke ikke noen løsning på hva Arsenal skal gjøre. Men jeg vet ett par ting om meg selv. Jeg vil IKKE at Arsenal skal bli en av de nyrike klubbene, jeg vil at Arsenal skal leve etter evne og ikke over evne. Jeg vet også at jeg er og blir en Arsenalgutt uansett om jeg generelt på sikt gir blaffen i fotballen eller ei.

For på mange måter er jeg på vei bort fra fotballen, selv om jeg elsker fotball. Det er mye jeg elsker, men blir det for mye av det gode så kan en lett gå lei.

I mine guttedager på 70-tallet så hadde vi en tv-kanal som viste maks en kamp i uken, og landskampene ofte ble vist i redigert opptak på kvelden. Da hadde vi gjerne hørt landskampen direkte på radio, der Bjørge Lillelien kommenterte en fantastisk kamp med flust av målsjanser og fantasien vår ble virkelig pirret. Senere på kvelden skulle vi se samme kamp i opptak, og fikk se en kamp (tildels kjedelig) som var en nedtur fra Bjørges komentarer.

 

Her er vi så til de grader på linje, Polljen. Selv om jeg nødvendigvis ikke er på vei bort fra fotballen, jeg koser meg heller mer med en annen type fotball, lokalfotballen, den spontane fotballen, den humoristiske og kjekke fotballen, den nære fotballen, den ærlige fotballen. Fotballen, slik all fotball var, føltes det som, den gangen jeg forelsket meg i dette ballspillet. Og jeg ønsker som deg Polljen, at Arsenal fortsatt skal stå for de "rene" linjene i engelsk og internasjonal klubbfotball. Kall meg gjerne naiv, meg jeg ofrer gladelig et trofe eller fire på det alteret. Selv om jeg, som jeg tror jeg har skrevet andre plasser, helt sikkert hiver meg på karussellen og hyler av glede hvis igjen vinner de store trofeene, etter at Usmanov eller annen sugardaddy har kastet milliarder av specidaler etter oss. Men aller, aller helst så ønsker, og drømmer jeg om trofeer for Arsenal, som den klubben vi er nå, for å vise resten av denne verdens sugardaddyer, og øvrige idioter, at det fremdeles går an, og at det er VÅR KLUBB som greide det.

 

Dagens toppfotball, på generelt grunnlag, og hva den står for, greier jeg meg godt uten i lange perioder. Arsenal derimot, i alle fasonger og valører, vil ALLTID være en del av meg. Min far startet å supporte klubben i 1941, jeg i 1969, mine sønner følger etter meg. De ser selvsagt på fotballen som sådan på en annen måte enn meg, heldigvis kan en gjerne si, Men i bunnen for 3 generasjoner Chaz ligger en genuin kjærlighet til Arsenal fordi klubben er noe, helt, helt spesielt. La oss håpe at vi får fortsette å være spesielle. Med eller uten trofeer. Helst med selvsagt.

 

Men, til syvende og sist, dagens toppfotball gjør meg desillusjonert, og det har i hovedsak tv-avtaler og tomsete milliardærer med mer cash, og lånekredibiltet, enn vett, sørget for!

[Optimus Prime]

 

Det er rart at somme eigentleg er samde med meg, for så å komme med ein lang tirade som argumenterer for stikk motsatt synspunkt. Det er vel det ein kallar heilgardering.

Det får være opp til kvar einskild å avgjere kva som er verst av moralsk indignasjon eller likegyldigheit og bagatellisering. Er det verkeleg så skrekkeleg å være moralsk indignert, når ein veit at alternativet er å feie dritten under teppet, late som ingen ting og håpe på at uvesenet forsvinn av seg sjølv eller alternativt at Arsenal vert ein del av den samme drittpakka.

Elles synest eg ditt forhold til milliardar bærer preg av me bur i eit land som flyt over av mjølk og honning. Eit land der dei aller fleste av oss ikkje har den fjernaste idè om kva fattigdom og sosial naud innebærer. Men milliard-leilegheiter er vel kanskje litt i overkant, sjølv i New York...

 

Merkelig lesning....

 

Vet ikke helt hva jeg skal svare. Synes piscators svar var allright og støtter meg til det.

 

Men du har rett vedrørende leiligheter i New York, de dyreste der går vel for litt i overkant av en halv milliard.

[Good old Arsenal]

 

man kan godt være prinsipielt enig, at noe er et ideelt mål. Men man kan være uenig om realismen. Mange er enig med dine prinsipper her GoA, men samtidig synes vi dette fremstår som lite realistisk. Tror du for eksempel at din moralske indignasjon overfor dette uvesenet har noen som helst betydning i praksis? Ja, hva gjør DU SELV i praksis for å bekjempe dette svineriet du er så moralsk indignert over, du som så sterkt imøtegår alle oss som har et mer pragmatisk (eller likegyldig som du kaller det) syn på denne situasjonen? Som jeg har sagt; ære være de som faktisk FORSØKER å forandre verden til det bedre, enten det er innenfor fotball eller på andre områder. Men ethvert menneske må velge sine kamper med omhu. Vi kan ikke vinne alle kampene på alle områdene vi er uenige. Og for mange av oss er det en slags selvbeskyttelse å velge bort fotballens moralske forfall som en viktig sak. Fotball er ikke viktig NOK for at vi synes denne kampen er verdt å ta, særlig fordi vi ikke tror det er realistisk at vi kan utrette noe, uansett hvor mye energi vi velger å bruke. Så uansett hvor enig jeg er i at fotballens utvikling er uheldig, beklagelig og ødeleggende, jeg mener du går alt for langt i å moralisere over dine medsupportere sine praktiske valg i denne saken.

 

Jo da, det framstår sikkert som lite realistisk. Og kvifor det? Jo fordi dei færraste bryr seg, og her føyer du deg inn i den grå massen. Eg nektar å være nisse på storkapitalens lass, og kva andre gjer får være deira sak. Min "moralske ingdignasjon over dette uvesenet" har sikkert ytterst liten betydning i praksis. Det hindrar ikkje min rett til å seie ifrå både i skrift og tale, og det er stort sett det eg gjer og kan gjere. Eg kunne sikkert rigga meg til med ein svær plakat og stilt meg opp utanfor UEFAs hovudvarter eller City of Manchester Stadium, men når ein berre er ei sjel og ei skjorte ville det blitt litt einsamt i lengda i tillegg til at det ville sett dumt ut.

 

Du har i den seinare tida vore blant dei argaste kritikarane av Arsenal generelt og Wenger spesielt. Her manglar det ikkje på engasjement, og eg saknar din pragmatisme på dette området, særleg sidan økonomisk doping er ei viktig årsak til at Arsenal har havna litt på etterskot. Samanhengane ligg opp i dagen for ein kvar som gidd å sjå etter.

 

Eg tillèt meg å kritisere ditt synspunkt i dette tilfellet, noko som må seiast å være i samsvar med eit diskusjonsforums intensjon. Og berre for å understreke det sjølvsagte, er ikkje mi meining av større verdi enn nokon andres. Eg respekterer alle meiningar her, men forbeheld meg retten til å ta til motmæle. Det har ytterst lite med moralisering å gjere.

Dette er siste innlegg frå meg. Like godt å gje seg medan leiken er god, og debatten relativt sakleg. Slik unngår ein å irritere folk ytterlegare og å trakke på ømme tær.

[piscator]

 

Jo da, det framstår sikkert som lite realistisk. Og kvifor det? Jo fordi dei færraste bryr seg, og her føyer du deg inn i den grå massen. Eg nektar å være nisse på storkapitalens lass, og kva andre gjer får være deira sak. Min "moralske ingdignasjon over dette uvesenet" har sikkert ytterst liten betydning i praksis. Det hindrar ikkje min rett til å seie ifrå både i skrift og tale, og det er stort sett det eg gjer og kan gjere. Eg kunne sikkert rigga meg til med ein svær plakat og stilt meg opp utanfor UEFAs hovudvarter eller City of Manchester Stadium, men når ein berre er ei sjel og ei skjorte ville det blitt litt einsamt i lengda i tillegg til at det ville sett dumt ut.

 

Du har i den seinare tida vore blant dei argaste kritikarane av Arsenal generelt og Wenger spesielt. Her manglar det ikkje på engasjement, og eg saknar din pragmatisme på dette området, særleg sidan økonomisk doping er ei viktig årsak til at Arsenal har havna litt på etterskot. Samanhengane ligg opp i dagen for ein kvar som gidd å sjå etter.

 

Eg tillèt meg å kritisere ditt synspunkt i dette tilfellet, noko som må seiast å være i samsvar med eit diskusjonsforums intensjon. Og berre for å understreke det sjølvsagte, er ikkje mi meining av større verdi enn nokon andres. Eg respekterer alle meiningar her, men forbeheld meg retten til å ta til motmæle. Det har ytterst lite med moralisering å gjere.

Dette er siste innlegg frå meg. Like godt å gje seg medan leiken er god, og debatten relativt sakleg. Slik unngår ein å irritere folk ytterlegare og å trakke på ømme tær.

 

du har rett i at det er urealistisk å få til noe i praksis fordi for få bryr seg. Men man bør jo stille seg det omvendte spørsmålet; hvorfor er det så få som bryr seg? Det blir en slags høna og egget diskusjon. Det kan godt hende du har rett i at folk har lav moralsk bevissthet, og du må gjerne mene det du gjør, og si klart fra om hva du synes om dagens fotball. Det ENESTE jeg synes er problematisk med det du har skrevet om dette temaet er den moraliseringen du har drevet overfor meg og en del andre debattanter. Selv om man er enige i sak kan man godt velge totalt forskjellig strategi. Og i praksis er åpenbart ikke din strategi så veldig annerledes enn oss andre sin. Desto mindre grunn til å moralisere.

 

Når det gjelder min kritikk av Arsenal og Wenger, mener jeg den er både rasjonell og pragmatisk. Det er ingen motsetning her. Jeg liker ikke utviklingen i dagens fotball, men enhver klubb har likevel to valg; enten tilpasse seg, eller gi opp sitt prosjekt og akseptere at man blir hengende etter. Arsenal og Wenger fortsetter (ihvertfall tilsynelatende) å tro de kan holde tritt med utviklingen med sitt ungdomsprosjekt. Det innser de fleste at er naivt. Det prosjektet har nå blitt testet, og funnet for lett. Så hva gjør man da, hvis man fortsatt vil leke med de store? Enten gir man HELT opp å stritte i mot utviklingen, og gjør det samme som Chelsea og ManC. Det er en løsning jeg på ingen måte ønsker at Arsenal skal legge seg på.

 

Men det fins en gyllen middelvei her. Og den er jeg forundret over at Arsenal ikke i større grad forsøker å følge. Sånn Arsenal har drevet de siste årene er man i ferd med å spare seg til fant. Stjernene forsvinner, klubben gjør seg selv mindre attraktiv for sponsorer og andre stjerner, noe som utvilsomt kan gå ut over både inntekter og potensiell sportslig suksess i årene som kommer. Istedet kunne klubben brukt LITT mer penger på å skaffet NOEN få toppspillere til. Det kunne man fått til uten å sprenge banken. For har man råd til å betale underpresterende reserveløsninger (som almunia, scillaci mfl) urimelig høye lønninger, skulle man også tro at det var romslighet for å bruke LITT mer penger på markedet. Etter det jeg har lest går baneprosjektet i pluss med i snitt 40000 tilskuere, et tall klubben selv opererer med. Det har man klart med glans. I tillegg har klubben gått enorme overskudd på transfermarkedet med salget av alle stjernene. Hvor har alle disse pengene tatt veien? Man trenger slett ikke være rakettforsker eller regnskapsrfører for å innse at det er noe som skurrer. Arsenal kunne brukt MYE mer penger uten å sette noe over styr, og uten å havne i samme situasjon som Chelsea og ManC. Og det er denne vegringen og passiviteten fra klubbledelsen som er i ferd med å ete opp klubben innenfra (når nå RvP er i ferd med å forsvinne, hvorfor svinger ikke Wenger seg rundt og forsøker å hente for eksempel Torres eller Dzeko, i en mulig byttehandel?). Så kan man gjerne kritisere dagens fotball hvor mye man måtte orke.

[Polljen]

Men det fins en gyllen middelvei her. Og den er jeg forundret over at Arsenal ikke i større grad forsøker å følge. Sånn Arsenal har drevet de siste årene er man i ferd med å spare seg til fant. Stjernene forsvinner, klubben gjør seg selv mindre attraktiv for sponsorer og andre stjerner, noe som utvilsomt kan gå ut over både inntekter og potensiell sportslig suksess i årene som kommer. Istedet kunne klubben brukt LITT mer penger på å skaffet NOEN få toppspillere til. Det kunne man fått til uten å sprenge banken. For har man råd til å betale underpresterende reserveløsninger (som almunia, scillaci mfl) urimelig høye lønninger, skulle man også tro at det var romslighet for å bruke LITT mer penger på markedet. Etter det jeg har lest går baneprosjektet i pluss med i snitt 40000 tilskuere, et tall klubben selv opererer med. Det har man klart med glans. I tillegg har klubben gått enorme overskudd på transfermarkedet med salget av alle stjernene. Hvor har alle disse pengene tatt veien? Man trenger slett ikke være rakettforsker eller regnskapsrfører for å innse at det er noe som skurrer. Arsenal kunne brukt MYE mer penger uten å sette noe over styr, og uten å havne i samme situasjon som Chelsea og ManC. Og det er denne vegringen og passiviteten fra klubbledelsen som er i ferd med å ete opp klubben innenfra (når nå RvP er i ferd med å forsvinne, hvorfor svinger ikke Wenger seg rundt og forsøker å hente for eksempel Torres eller Dzeko, i en mulig byttehandel?). Så kan man gjerne kritisere dagens fotball hvor mye man måtte orke.

 

Enig i det meste du skriver. Den gyldne middelvei finnes, det er bare for de styrende organer i Arsenal å oppdage den...........................men å bruke Torres som eksempel, der er jeg mindre enig...... hmmm

 

PS!! hvis ryktene er "sanne", så er vel Juventus neste stopp for RvP

[piscator]

men å bruke Torres som eksempel, der er jeg mindre enig...... hmmm

 

he he, ikke undervurder Torres. Dette er en spiller som bare venter på ketchup-effekten. Han har jo ikke mistet potensialet selv om han har mistet selvtilliten. Og den kan bygges opp igjen, noe Wenger er god på...