Reisebrev

[Bergkampboy]

Tenkte det kunne være en ide å ha en egen tråd hvor vi kan dele våre opplevelser fra både nylige, og tidligere fotballturer. Alltid gøy å lese detaljerte turbeskrivelser fra fellow gooners. Det får iallefall meg til å glede meg ekstra til neste tur, og muligheten til å plukke opp nyttige tips til hva man kan gjøre når man er i "paradis" blir større her inne.

 

Jeg starter. Her kommer reisebrev fra forrige helg, da jeg var over for å se Reading-kampen:

 

 

 

Jeg var så heldig å være tilstede da vi åpnet vår nye storstue 22. juli 2006. Siden da har det vært utallige dager, uker, og måneder med en stor trang til å reise tilbake til The Home Of Football. Ventetiden ble altfor lang, men forrige helg var jeg tilbake etter 1 år, og 9 måneder på pinebenken.

 

Turen ble bestilt fra reiseshop.no i februar, på et tidspunkt hvor vi ledet serien med hele 5 poengs margin på United. At drømmen om ligagull skulle drepes før turen var derfor ganske usannsynlig, men helgen før avreise mot nettopp United, brast drømmen. MEN, det skulle ikke ødelegge turen. Nedenfor kan dere lese om en herlig tur til London!

 

Fredag

 

Umenneskelig tidlig fredag morgen møter 6 fra Løten, og 1 fra Bodø opp på Gardermoen med røde, og hvite effekter klare for fotballtur. Tradisjon tro skulle en halvliter med iskaldt øl konsumeres i Norge før take-off, og jeg kunne ikke la være å smile bredt fra øre til øre da jeg visste hva dette var starten på.

Rundt 08.00 engelsk tid, plantet jeg atter en gang føttene på engelsk jord! Typisk "londonsk" gråvær møtte oss på Stansted, men det gjorde lite eller ingenting på humøret til reisedeltakerene.

Nå var det bare å komme seg fortest mulig på toget til sentrum, og hotellet vårt som denne gangen lå like midt i mellom Buckingham Palace, og Big Ben. Altså nokså sentralt. Crown Plaza er et 4-stjerners hotell i St. James Park med gangavstand til det som er av severdigheter i tjukkeste London, og er absolutt å anbefale.

 

Etter innsjekking bar turen rett til Arsenal-området. Hvilken fantastisk følelse det var å vandre ut av Arsenal Station, og kjenne lukta av verdens flotteste område igjen! Det første synet som åpenbarte seg var dog litt trist. Heisekranene, og bygningsarbeidet på gamle ærverdige Highbury gjorde vondt for en Arsenalsjel. Et par minutter med litt mutt stemning var påkrevd. Det var allikevel hyggelig å registrere at leilighetskomplekset er i ferd med å ligne på noe. Tørr ikke tenke på hvordan det så ut like etter rivningen.

Før den første pinten måtte The Armoury besøkes. Skal virkelig si at 7 nordmenn klarte å svi av nok penger der, men det er tross alt ikke hver dag du har muligheten til å handle i en butikk hvor alle artikler bærer Arsenals logo. Følte meg rett og slett hjemme. Herlig også å se fantastiske Emirates Stadium igjen, som virket enda mer enorm enn sist gang. Highbury-klokka kunne også skimtes på glassveggen denne gangen. Morsomt.

Så var det endelig duket for den første pinten på Gunners Pub. Der ble alt mellom himmel og jord, som har med Arsenal å gjøre, diskutert i timevis før vi dro tidlig tilbake til hotellet for å forberede oss på kamp mot Reading kl. 12.45 påfølgende dag.

 

Lørdag

Jeg var usedvanlig våken denne morgenen. Ikke rart, for når jeg tittet bort på nattbordet kunne jeg se biletter til Emirates Stadium! På med supportereffekter, og en rask engelsk frokost på hotellet, etterfulgt av rask gange mot T-banestasjonen, og plutselig var vi snart på The Gunners Pub, min favorittpub. Stemningen var fantastisk, og kl.10.30 var det allerede stinn brakke. Kald pils, og en hel horde i rødt, og hvitt som synger, og diskuterer fotball, blir det bedre?? Det synes i alle fall ikke jeg! Over høytaleren spilte de cd`n Arsenal Away Boyz, en uoffisiell utgivelse med utrolig mange låter som omhandler Ashley Cole. De solgte den faktisk i baren til 10 pund, og et eksemplar ble med hjem til Løten.

 

I samlet gjeng gikk vi så syngende mot Emirates hvor intet mindre enn 60,109 tilskuere hadde tatt turen. Fantastisk stemning med andre ord!

Kampen har dere vel sett, men kan fortelle at det var morsomt å se Gilberto score på langskudd live. Det er det virkelig ikke alle som få oppleve! Vi satt på langt nede på Upper tier, men til tross for det hadde vi upåklagelig god oversikt over hele banen. Reading-fansen satt på skrå under oss, og da de begynte å hetse oss, så svarte 30,000 Arsenal-fans samstemt: WHO ARE YOU!? Deilig!

 

Etter kampen gikk veien tilbake til Gunners pub for å feire med iskald øl, og synging. Da var undertegnede i himmelen. Alt var perfekt. Da Tottenham snublet mot Wigan ble det enda mer perfekt.

Resten av den store dagen ble prioritert med full avslapning, pluss en liten tur på byen for oss i de tidlige tjueåra. Det hører jo med når man er på storbyferie.

 

Søndag

 

Våknet like før middagstider, og med en fullstendig utmattet attitude. Kampopplevelsen er alltid hovedårsaken som fører til utflukter over dammen, og når den er over blir man som regel litt sliten. Man har tross alt enorme forventninger hver gang. Det er omtrent som på julaften når alle pakkene er ferdig ekspedert, og papiret ligger strødd rundt deg. Da er i realiteten jula over, i alle fall for de små. Og det er nettopp det jeg føler da jeg er i England, og ser Arsenal: som en liten gutt på julaften. Spenningen er liksom over etter kampopplevelsen.

 

Heldigvis har de noe som heter pint i England, og der ligger nøkkelen til nyvunnet entusiasme. Det førte til en runde til fots i Londons mest berømte gater. Big Ben, og Buckingham Palace ble besøkt, og vi tok en pint ved Themsens bredder i det fine vårværet.

Kan konstantere at London sentrum fremstår som ei gedigen maurtue. Uvant med så mye folk på et så lite areal. I alle fall når du kommer fra Hedmarken!

Kvelden ble toppet med Vodka Red Bull på hotellrommet, og en liten spasertur for å sjekke "trøkket". Det var da min gode venn fra Bodø kjøpte DEN kebaben. I en luguber sjappe nær Victoria Station kjøpte han mat fra en luguber engelskmann, og for et uttrykk den kebaben fremprovoserte. Jeg Smakte på den selv, og kan konkludere med at jeg aldri kommer til å kjøpe kebab i London.

 

Mandag

 

Da var turens mest vemodige dag kommet, og tanken på å dra tilbake til Norge, og Briskeby etter dette fristet omtrent like mye som kebaben på Victoria Station. Heldigvis har jeg satt av penger til ny tur allerede i august, hvis jeg får billetter da.

En siste tur til Gunners Pub for å avslutte turen på identiske vis som den startet var obligatorisk. Jeg hevet glasset i retning et bilde av Arsene Wenger, og tenkte lurt for meg selv at JEG returnerer om få måneder.

 

Turens morsomste: Plakaten bak bardisken på Gunners Pub med disse velvalgte ord: "Shoplifters will be given Tottenham seasontickets"

[CiroN]

Ikke dumt tenkt dette Var selv over på samme match, og skal her gi et sammendrag av vår tur:

 

 

 

Vi bestilte vår tur gjennom Matchday AS, på et tidspunkt da Arsenal fortsatt lå godt foran både Man Utd og Chelsea. Dette snudde dessverre i mars, men dette skulle ikke på noen måte få ødelegge vårt første møte med Emirates Stadium.

 

Torsdag:

 

For å være helt korrekt, startet turen for vår del på onsdags kveld. 20.45 la vi koffertene i bilen og kjøre med retning for Værnes, en tur på ca 35mil.. Vi skulle sjekke inn 8.20, og måtte dra så tidlig slik at vi rakk siste ferjen..

 

Vi landet på Stansted like før 12 engelsk tid, og satte med ett kursen for hotellet vårt, Jury's Inn Islington. Her ble vi godt mottatt, og etter en kjapp tur på rommet, bar det nedover mot sentrum for litt shopping.. Var noget grått denne dagen, men dette skulle ikke på noen måte ødelegge noe av gleden av en slik tur.

 

Etter noen timer i Oxford Street, og sidegatene rundt dær endte vi på en pub der vi tok noen pils og en fish & chips. På dette tidspunkt begynte det virkelig å gå opp for meg, hva som var i vente..

 

Fredag:

 

Fredags morgen startet med frokost på hotellet, noe som skulle være noget skuffende. Da man knapt fikk noe annet enn en baguette hvis man ikke oppgraderte til engelsk frokost. Noe vi selvfølgelig gjorde. Og det skal sies, det smakte nydelig!

 

Rundt kl 10 satte vi kursen for Tower of London, noe som skulle være første stopp på vår lille sightseeing tur. Dette enorme byggverket må sies å være verdt et besøk. Alle historiene og kommentarer fra vår Beefeather, gjorde turen like lærerik som morsom. Etter litt over 1 time her, bar det videre til Tower Bridge, før vi vandret nedover Themsen til HMS Belfast. Der vi tilbringet litt over 1 time, før vår tour-dag var over. Denne vil jeg også anbefale til alle som er interesserte i historier rundt 2. Verdenskrig.

 

For å hvile våre småslitne bein og fingre etter all knipsingen me bilder, satte vi oss ned og tok en pils ved Themsen, deretter vedte vi snuten til Nord-London, nermere bestemt Emirates Stadium.

 

Siden dette var vår første tur til vår nye storstue, var spenningen til og ta å føle på når vi nærmet oss Arsenal-station.. Fikk besøkt Highbury i vårt siste møte med Spurs.. Og i det vi nermest løp oss de siste trappetrinnene ved Highbury-house, ble jeg nermest slått ut.. Det var enormt!

 

FOR ET STADION! Vakket! Endelig var jeg kommet hjem!

 

Vi brukte tiden godt på vei til The Armoury, det vi studerte stadion og knipset bøttevis med bilder

 

 

Inne i supportersjappa fant jeg til min store forskrekkelse ikke verken hjemme eller bortedrakt i min size. Alt som var igjen var i XL.. Og CL drakta var det ikke voksensize igjen av.. Selv og jeg hadde hjemmetrøya med meg, ville jeg gjerne ha en ny, da jeg var så heldig å få en av de første utgavene der sponsoren flasset av etter kort tids bruk.. :/

 

Så istedenfor endte jeg med en retrotrøye, genser og diverse småartikler.. Kjøpte selvfølgelig bygaver til mor, far og søsken her. Min bror som nettopp fylte 7 er allerede godt i gang til å bli en real gooner!

 

Ca en time senere vandret vi ut med noe mindre penger, men et saftig smil om munnet med retning for hotellet. Her skulle vi innta noen pils og en middag i baren sto for tur.

Vi bestilte lasagne med pommes frites, til den nette sum av 7,5 pund. Og det skal nevnes at porsjonen var MEGET stor. Denne var smakfull og god. Bør prøves..

 

Lørdag:

 

Like rundt 9, sto vi opp og etter en kjapp dusj ikledde vi oss supporterutstyret og beveget oss mot stadion.. Ca halv 11 møtte vi i døra på Club Level - Dial Square, og etter en kjapp rulletrapp tur fikk vi vist våre plasser i suiten, og glefste i oss litt mat..

 

Like etter vi hadde satt oss ned med maten, kom “ben elfen” og sin kjære til vårt bord.. Noe som skulle vise seg og bli et meget trivelig bekjentskap. Vi hadde også avtalt og møtes her på gunners.no i forkant av kampen.

 

Etter mat og noen pils fant vi setene våre, og så lagene entre banen..

 

I pausen bar det til Legends bar for å drikke ett par gratis pils, før vi så 2 omgang..

 

Etter kampen satt vi igjen i baren sammen med ben elfen og fruen der vi tok ett par pils til før vi dro tilbake til hotellet.. Etter en liten time på rommet, dro vi ut og spiste sammen før vi gikk innom noen puber før vi slo oss til ro et stykke fra hotellet på en trivelig og folksom pub.. Der vi satt til langt på natt, før vi lusket tilbake og tok kveld.

 

Søndag:

 

Dette skulle vise seg og bli den tyngste dagen på turen, mest grunnet kvelden i forveien, men uansett skulle vi tilbake til Emirates. Der vi skulle på omvisning kl 11.. Etter denne stakk vi innom museet før vi dro tilbake til hotellet en tur.

Etter en stund på hotellrommet dro vi innom McDonalds og spiste, før vi så fotball i baren på hotellet.

 

Mandag:

 

Denne morgenen startet vi på Wembley med omvisning, før vi dro nedover til byen der vi shoppet litt mer, før vi tok et par pils på “The Tottenham”, før vi dro nedover til Marble Arch, og videre til Hyde Park.

Herfra gikk turen videre til Buckingham Palace, og siden til Picadilly Cirkus.. Her tok vi ett par pils før vi tok oss en bedre middag.. Etter maten dro vi videre mot Trafalgar Sqare.

Etter noen bilder her, dro vi videre til Big Ben og Westminster Abbey, før vi avsluttet kvelden ved Temple Church..

 

Tirsdag:

 

Denne morgene bar d hjemover igjen, etter en lang slitsom tur.. Det føltes faktisk godt og sette seg på toget på Liverpool Street Station, med retning Stansted.

Etter flere timers reising og kjøring putret jeg så smått inn i innkjørselen like før 23 tirsdagskveld..

 

En ting var sikkert, turen var en suksess!

[thegunners4ever]

Veldig fine reisebrev Morro å lese, håper andre også fortsetter med reisebrev!

[tonymontana]

Uff, er ikkje sunt å lese sånne reisebrev, får berre so sinnsjukt lyst å reise over igjen.

[Hugo]

Veldig hyggelig å lese reisebrev! Spesielt når de er såpass velskrevne som her Men må si meg enig med tonymontana, det demper ikke på trangen etter å ta seg en tur så fort som mulig!

[ted_uh]

CiroN skreiv:

før vi tok et par pils på “The Tottenham”,

 

trudde virkeleg ikkje at Gooners brukte pengar på ein pub med eit slikt forferdeleg namn

[thegunners4ever]

bump! Nettop kommet hjem fra en fantastisk Londontur og føler for å bumpe denne tråden og skrive et reisebrev og satser på at flere gjør det samme

 

Turen startet med avreise fra Eiker traktene i 11 tida og flyet gikk fra Torp lufthavn i rundt 2 tida... Begynte med ett par øl og litt pizza på flyplassen. Rett før jeg skulle gå på flyet fikk jeg ordnet meg billetter til Chelsea-Liverpool(en fantastisk bonus, allerede før turen har startet skikkelig)

 

Ankom Stansted Airport rundt 4 og kom oss raskt til hotellet å få sjekket inn. Vi hadde problemer med innsjekkingen fordi vi trodde hotels.com hadde trekt penger på forhånd og ville naturligvis ikke betale 2 ganger. Det ordnet seg til slutt vi fikk checket inn og dro til stadion straks!

 

Vi hadde avtalt med en kar å møte han utenfor Stamford og fikse billetter, og vi slet veldig med å finne han i de store folkemassene, men til slutt fant vi ham. Gleden var da stor da vi endelig kom oss inn på stadion.. Spesielt!!

 

Kampen endte som alle veit 4-4 og det skjedde noe hele tiden. Fantastisk valuta for pengene Vi dro rett hjem etter kampen og valgte å ta det forholdsvis rolig videre den kvelden.

 

Dagen etter var jeg tidlig oppe for å innta god engelsk frokost og lese engelske aviser på hotellet. Alltid en vinner

Vi dro til stadion rundt kl.5 i engelsk tid og hadde avtalt å møte en nordmann på The Gunners pub som vi møtte på Stansted Express på tirsdan. Etter å ha møtt han bar det opp til puben for en del pints, og vi møtte straks på flere nordmenn. Alltid koslig å møte hyggelige nordmenn i London! Etter en del pints, bar det bort på stadion litt under en time før kamp og vi fikk se en fantastisk fin fotballkamp

 

Etter kampen tenkte vi opprinnelig å ta en tur på The Gunners pub, men vi begge var ganske slitne så vi tok heller en rolig kveld på hotellet..

 

Dagen etter kamp gjorde vi ikke stort. Tok en liten tur på Arsenal museumet og kikket litt der før vi tok turen til flyplassen

Alt i alt en helt fantastisk tur. Kan ikke si annet enn at jeg allerede har begynt å glede og planlegge neste tur!

 

 

Håper noen andre følger opp og skriver reisebrev så vi får litt liv i denne tråden igjen...

[Bergkamp88]

Reisebrev

 

Fredag 18 desember kl 22.25 var det avreise Torp - Stanstead. 9 guttær totalt, usedvanlig klare for fotball, pints og FRI. Ryktene i skogen ville ha det til at Kong Vinter hadde gjort sin entrè også i metropolbyen. -Dette var korrekt og medførte 2 timers forsinkelse på Torp. Et par kryddergrill, litt kortspill og selvfølgelig noen øl gjorde ventetiden til tålelig bra!

 

Vell framme på Stanstead bar det av gårde med buss til Baker Street, og derfra, etter noe forvirring grunnet type Petter Solberg-engelsk av en fortapt kamerat, fortsatte det videre med 2 taxier til Generator Hostell. Hostell altså. Dette var nytt for mitt vedkommende. En spesiell og militærpreget "bule" med noe lav standard , men fellesdusjer og et fint pub-område gjorde det sosialt om ikke annet!

 

Lørdag morgen, etter kun noen få timer i cowboy-strekken, braker brannalarmen løs, men bare et fåtall av oss lar seg affisere av dette. For trøtt, for sliten! Alarmen fikk etter et par repetisjoner gjort seg ferdig og etter dette og en tynn breakfast, dro samtlige ned til Putney Bridge hvor vi skulle finne en pub for å se Portsmouth - Liverpool. Etter dette meget hyggelige resultatet bevegde 3 av oss mot Nord-London, mens de resterende 6 skulle på koselige Craven Cottage og overvære Fulhams maltraksjon av United. Gående oppover gangen på Arsenal station kom den første ubetalelige sanse : Lukten av kamp! Videre kikket vi over Arsenal-bodene samtidig som vi beveget oss sakte men sikkkert mot Gunners Pub. Av "bartindene" på gunners pub, for dagen ikledd noen fine, lettkledde julekostymer, fikk vi fort noen pints og godt humør ble det! Vanskelig å bli annet når veggene i tillegg er bekledde med våre største øyeblikk og helter ! Ved siden av oss fant vi noen hyggelige svenske gooners som også dem bodde på Generator Hostell. Jeg var faretruende nær ved å bryte ut i latterkrampe når de alle trodde brannalarmen var "frokost-alarm" - heldigvis klarte jeg å holde meg. Svensker! Plutselig jubles det høylytt, og det var som jeg ante, Fulham hadde gått opp i ledelsen mot United. Herlig! Noen diskusjoner, anti-united-sanger, -og et par pints senere møter vi plutselig på Johan Golden (!). Et hyggelig møte med en rolig og balansert gooner! Gunners Pub blir for hvert minutt nå fullere og fullere, og stemningen bedre og bedre. Helt på slutten møter jeg også Robinho14 her fra forumet, trivelig ! Så er det på tide å bevege seg mot Emirates.

 

Inne på Emirates finner vi plassene våre og kjøper litt fòr. For første gang sitter jeg nå på nedre halvdel, og jeg må si jeg likte det godt. Tiltross for at det var bak mål. Kampen er i gang og vi lager godt med leven i området mitt i hvert fall! Det skjer forholdvis lite frem til frisparket til Denilson. Like før dette stikker mine venner til kiosken for å unngå den værste køen i pausen. To høye og store "afro-engelskmenn" også dem på vei ut tar midlertidig plassene til mine venner for å få med seg dette frisparket i god posisjon. I det skuddet fra Denilson treffer maskene hopper jeg, fullstendig uten å tenke meg om og i ekstase, over til mine "nye" setevenner og holder rundt dem, samtidig som vi hopper rundt som galninger! Jeg hadde jo selvfølgelig glemt at mine "ordinære" venner var i kiosken og at jeg ikke hadde to fullstendig fremmede ved siden av meg. De ble tydelig overrasket, men tok raskt grep rundt meg og skrek og hoppet som besatt, fantastisk øyeblikk hehe!

 

Andre omgang startet og samtlige goonere på Emirates fikk naturlig nok et løft og et løft til å støtte laget i enda større grad som følge av scoringen. Stewardene rundt om på stadion ville ha publikum til å sitte under kampen, dette fikk de streve stort med! Stemningen er god og når Eduardo styrer inn 2-0 etter deilig spill i forkant eksploderer Emirates nok en gang. Nok en scoring får vi og hvilken dag dette har vært; resultater som bestilt og en herlig atmosfære med flomlys rundt banen som lyser opp de allerede lysende Mighty Arsenal !

 

Etter kampen møter vi våre venner som naturligvis skulle motta noen stikk, Liverpool og United-fans som de er. Bayere går ned på høykant og vi tar en fuktig by-tur. Søndag, noe begrensede, kommer vi oss opp i 13-tiden. Til West Ham - Chelsea finner vi oss en hyggelig irish pub. Etter dette passende resultatet, drar vi senere på kvelden til en meget liten indisk restaurant. Det var tydelig de ikke var vant til høylytte nordmenn! Ikke vet vi om de var frustrerte eller hva de var, men de få øvrige gjestene virket hvertfall fascinert over det nokså konstant høye desibel-nivået, gjennom latter og diskusjoner, og var nysgjerrige på hvor disse gærningen kom fra.. Norway !!

Mandag dro jeg hjem av familiære årsaker kl 03.30. Altså ingen vits i å køye den kvelden. De andre blir til lille julaften. En kjempetur over til balløya var over for min del !

The End.

 

Synes det er veldig gøy og interessant å lese andre sine reisebrev, og håper å få ”fart” i denne tråden igjen med flere fortellinger !

[Hedly]

Veldig morsomt å lese reisebrev, jeg må si reisebrevet ditt bergkamp88 var veldig fin lesing. Missuner deg møtet med Golden, han virker som en utrolig fyr å prate med. Må si dere valgte perfekte helga å dra på også mtp resultatene denne helgen.

[Bergkamp88]

Veldig morsomt å lese reisebrev, jeg må si reisebrevet ditt bergkamp88 var veldig fin lesing. Missuner deg møtet med Golden, han virker som en utrolig fyr å prate med. Må si dere valgte perfekte helga å dra på også mtp resultatene denne helgen.

 

Ja, samtidig som han er en rolig kar, kan man jo knapt unngå å le av hver eneste setning han sier! Resultatene var også meget gledelige ja! Ikke hver gang jeg ser Arsenal det ender med seier, for å si det pent.

 

Obs ! Kjøpte den nye skiva til Arsenal Away Boyz på Gunners Pub. Anbefales!! Likte spesielt godt Arshavin-sangen til melodien av R.Kelly, The Worlds Greatest !

[Stian96]

Fikk utrolig lyst å reise på kamp igjen etter og ha lest disse brevene!

Vet du hvor jeg kan få kjøpt den Arsenal Away Boyz cd'en på internett, Bergkamp88 ?

[Tusmo]

Fikk utrolig lyst å reise på kamp igjen etter og ha lest disse brevene!

Vet du hvor jeg kan få kjøpt den Arsenal Away Boyz cd'en på internett, Bergkamp88 ?

http://arsenalawayboyz.webs.com/

[Donaraz]

Ble en forferdelig tur for min del. Selve kampen og opplevelsen var fantastisk, men hjemturen var mildt sagt frustrerende.

 

Først gikk brannalarmen på Gatwick og flyplassen ble evakuert. Dermed ventet jeg i 11 timer på flyplassen før flyet endelig fikk ta av og når jeg var tilbake i Oslo midt på natten fant jeg ut at bagasjen ikke kom med på flyet. Og der ligger selvfølgelig nesten alle julegavene og en god del personlige eiendeler

[Mr Chapman]

Mitt beste minne fra turen tidligere i desember (mot Stoke) var når jeg kom ut av Arsenals undergrundsstasjon. Det første man la merke til var det store Arsenal-flagget som vaiet i vinden like utenfor stasjonen, frysninger. Og når man beveget seg ut så oppdaget man etterhvert mange Arsenal-boder som solgte skjerf, og andre supporter-utstyr. Som noen andre har påpeket, man kunne lukte at det var kampdag! Timene før kampstart brukte man på å spise mat, kikke seg rundt omkring (se på Highbury) og så finne Emirates. Det var ikke noe problem å finne den, altså. Vi har et gigantisk anlegg som man bør være stolt over, og som jeg garantert skal besøke igjen!

[thegunners4ever]

Utrolig bra skrevet, bergkamp88! Håper det blir liv i denne tråden. Syns det er en av de beste trådene på hele forumet! Skal begynne å skrive reisebrev sjøl, men er ikke så mye å fortelle fra denne turen. Bortsett fra at flyet mitt som skulle gå fra Torp 09:50 på lørdagsmorran ikke kom seg avgårde før halv 5, og jeg mista kampen!! Tidenes skuffelse!

[vegfos]

Tenkte jeg skulle legge ut et lite reisebrev fra turen jeg hadde sammen med en kamerat nå i julen. Syntes dette er en fin tråd, som kan hjelpe andre med goonere som senere skal på tur.

 

Vi bestemte oss for å ta turen over på boxingday rundt oktobertider. Bilettene ble bestilt fra Fotballturer, som vi endte opp med å ha null problemer med. Bilettene ble hentet på hotellen en dag før kampen. Og vi måtte ut med 1250kr per pers. Litt dyrt, men dog hvert opplevelsen. Hotellet vi bodde på var Crown Plaza Shoreditch, et firestjerners hotell i nordøst London. Hotellet kan anbefales for personer mellom 20-30 som vil få meg seg litt uteliv i løpet av en tur i England. Shoreditch er kjent for å ha fler utesteder og en fint nattliv. Klubbene er åpne til kl 6 om morgnen. Fremkommeligheten til og fra Emirates er også svært god. Vi benyttet oss av Norwegian til Gatwick som jeg personlig syntes er en mer behagelig opplevelse, enn å dra innom Heatrow. Det er verdt og nevne at Baxingday ikke er en festdag i London, dog heller en roligere dag.

 

Lørdag

 

Vi dro tidlig lørdag morgen kl 06.50 til Gatwick. Deretter tok vi inn på hotellet, og vi håpet på å se boxingdaykampene på en pub. Dette viste seg å være umulig da pubene enten var stengt eller ikke hadde skysports, og skysports ikke viste kampene. Så dagen gikk med på å bli kjent i omerådet, og få meg seg noen behaglige resultater fra Premier league. Senere ut på kvelden benyttet vi oss av hotellets bar, som var meget bra, før vi utforsket shoreditch nattelig. Kort sagt består dette av klubber som ligger i vanlige hus, og spiller house musikk. Det ble en tidlig kveld da vi skulle få med oss kampen neste dag.

 

Søndag

 

Vi stod opp i 9 tiden engelsk tid, og begynnte gjøre oss klar for kamp. Kameraten min hadde aldri før vært på kamp, mens jeg derimot hadde sett en før. Det ble engelsk frokost på en pub i nærheten av Emirates, før vi tok turen til supportersjappa. Som andre sier er den fantastisk stor og inneholder alle effekter av Arsenal. Dette kan man ikke gå glipp av. Det ende med kjøp av en Arsjavin trøya og en Vermaelen trøye, til prisen av 630kr. Deretter tok vi noen bilder av stadion, som bærer et mye mer personlig preg enn tidligre, med fantastiske bilder av gamle helter.

 

Så bar turen ned til Highbury hvor vi studerte den tidilgre stadion. Var en opplevelse, og se hvordan denne hadde blitt forvanlet til et boligområde samt at deler av stadion fortsatt var inntakt. Vi håpet på å dra på puben Highbury, men vi klarte ikke finne denne, og gjorde ikke en alt for stor innsats. Dermed ente vi opp på puben Rocket bra, hvis jeg husker riktig. Etter et par pils der, hvor stemningen etterhvert tok seg opp bar turen ned til Emirates hvor vi fant våre plasser. Vi satt på gul seksjon, sammen med mange sofaturister, like over Wenger og co. Vi hadde bra utsikt, og god høyde så plassene var meget bra.

 

Kampen var en stor opplevelse. Vi kjørte over Aston Villa, og vant til slutt 3-0. I forhold til 0-0 kampen mot Liverpool i forifjor var stemningen elektrisk. Arsenal FC, Oh to be a gooner, Arsne Wenger med fler runget over hele stadion. Og Theo og Vela trakk på smilebåndet da stemingen var som best. Stadion er som sagt fantastisk og veldig bra bygd opp og tilrettelagt til å holde 60 000 personer. Blandt spillerne var det Gallas, Almunia som takket fansen mest. Men Eboue hadde en fantastisk holdning da han ventet på sidelinjen og ga alle gutta klemmer og smilte og skrøyt av de da de forlot gressmatten. Han opprer som en fantastisk personlighet.

 

Senere denne kvelden var roligre da vi nøt ett par glass øl på hotellets bar.

 

Mandag

 

Forlot vi hotellet kl 12. Tok turen inn til London sentrum, hvor det befant seg alt for mange folk! Vi endte til slutt opp på en bar os så på Tottenham-West ham. Før avreise hjem tok sted. Var en trist følelse å vite at toget vi tok til Pompey, hvor neste bortekamp befinner seg. Min største opplevelse hit hittil i livet. Anbefaler alle og bruke Romjulstiden i england, og i minstefall besøke emiratene. Har noen spørsmål til noe så bare spør. Kan til slutt nevne at vi syntes at Westminister, som ligger mer sentralt i London, vil være det perfekte sted å bo

[Bergkamp88]

Fint leserbrev ! Vil nok definitivt dra over på samme tid neste år også, og prøve å få klemt inn flere matcher!

[no4vieira]

London 18/12 - 21/12. Arsenal vs. Hull

 

Fredag 18/12

 

Dagen begynner med det vanlig styret når man skal på tur. Opp på morgenen, pusse tennene og trippelsjekking at man har med alt man trenger som flybilletter, kampbilletter og minst en ekstra underbukse.

 

Turen fra Kristiansand til Torp går greit, lite trafikk og vi annkommer to timer før flyet skulle tatt av. Dog hadde snødd et cm i London og flyet var derfor forsinket med ca. to timer.

 

Vi annkommer Stanstead og London på kveldingen, hvor vi tar Taxi fra Liverpool street til Regents Street park og møter gamle kjente på The Queens pub før vi tar turen ned på Lemonia resturant (Kyllingen anbefales på det sterkeste) og spiser en bedre middag.

 

Ved midnatt annkommer vi plassen vi skal sove hos Marc og David. Fra leiligheten deres ser rett inn på forsiden av stadion (bilder kommer). Jeg klarer selvsagt ikke holde meg og bare MÅ ut en tur og rusler rundt på område en god halvtime før vi legger oss.

 

Lørdag 19/12 kampdag

 

Dagen begynner med liten gåtur før den toppes med en god frokost the english way med egg, bacon, tomatbønner og pølse. Rundt kl. 15 britisk tid får jeg melding om at Liverpool har tapt sin kamp Pompey og fikk noen rare blikk mot meg inne på harrods da jeg jublet. Vi returnerer mot Islington ca. kl 16 og t-banen er full med håpefulle gutter og jenter kledd i verdens flotteste farger rødt og hvit. Stemingen er god, sangene sitter, selv om de til tider hørstes ganske falske ut løst.

 

Ved stadion flokker det seg med folk og vi tar årets første tur inn på the Armory. I år handlet jeg og madammen:

 

1x rød skjorte med 5 vermaelen (helten)

1x blå skjorte med 4 fabregas (fruen)

2x skjerf

1x julestrømpe

1x 20 års jubileumsskort (helten)

1x slips

1x slipsnål

2x luer

 

Vel inn på stadion ser jeg en rekke gooners som danser rundt, Man United har også tapt i dag. Jeg jubler med, kjøper en øl, drikker den i rekordfart og ser på oppvarmingen, samt at vi får med oss de vise ord fra sjefen, og vi synger for full hals til Wonder of You (faktisk en meget bra sang). Kampen har dere sett, men jeg må ærlig innrømme at jeg holdt på å knekke sammen av latter da jeg hørte sangene mot mr. Brown. Fantastisk!

 

1-0 målet av Denilson

Jeg syntes ikke laget hadde spilt så ekstremt overbevisende i første omgang. Men da det endelig kom, og omentrent rett foran øynene mine og stadion eksploderte så viste jeg at vi ikke kom til å tape denne kampen såfremst noe utrolig skjedde.

 

Straffen

Det så veldig feil ut og det kan ikke ha vært lett å være dommer når nær 60.000 mennesker synkront og taktvis roprer: "You don't know what you're doing". Almunia gjorde en fantatstisk redning.

 

Resten av kampen

Syntes jeg arsenal dominerte og det var en utrolig lettelse da Dudu lompa inn det andre og Diaby satte kampen fullstending utenfor Hull's rekkevidde.

 

Etter kampene og dagene som fulgte

Etter kampen kjørte vi til Sunningdale utenfor London hvor vi tilbrakte to netter på en herregård eid av en eller annen sjeik. Herregården har kun 31 rom, 14 bad, fire stuer og egen 200kvm hus til tjerne. Da vi kjørte inn så fikk jeg en fornem følelse av å være en av Falcon Crest. Lørdagskvelden ble avsluttet med et bedre måltid foran TV'en og skysports sammendrag av dagens kamper.

 

Søndag gikk med til avslapping, litt turgåing og en fantastisk middag på kinesisk resturant i Sunningdale og TV kamp hvor Chelsea legger egget mot hammers.

 

Mandag drar vi i god tid til å rekke 19:05 flyet på Stanstead. Men som tidligere var dette flyet også forsinket. Denne gangen 3 timer (eller mer).

 

Vi annkommer uansett kristiansand på morgenen kl. 05:30 Norsk tid. Akkurat passe med tid til å rekke jobben 22/12 kl. 08:00... erm

 

Alt i alt en fantastisk flott tur som inneholdt det meste. Drama i straffen mot Arsenal, glede i seieren og glede i at Liverpool, manU og Chelsea dummet seg ut. I tillegg så fikk jeg med en ekstra boks snus gjennom tollen.

 

Gleder meg masse til neste tur som med stor sannsynlighet blir Man United eller Man City.

[Ben Elfen]

London 18/12 - 21/12. Arsenal vs. Hull

 

 

men jeg må ærlig innrømme at jeg holdt på å knekke sammen av latter da jeg hørte sangene mot mr. Brown. Fantastisk!

 

 

 

takker for fione leserbrev:

no4vieira: Denne er til deg

[Fredrock]

Et lite reisebrev fra min første tur til England og Emirates

 

 

LØRDAG 30.01.10

 

Jeg og 3 kompiser ankom london i 10tia lørdags morgen. Vi tok tog fra flyplassen til victoria station, og tuben videre til kensington der hotellet vi skulle bo på var.

Vi sjekket inn på hotellet, kasta fra oss koffertene og dro ut for å spise litt og samtidig planlegge dagen.

vi bestemte oss for å dra til craven cottage for å se fulham mot aston villa. Da vi ankom CC måtte vi finne billetter og kom raskt i kontakt med en fyr uten tenner som bar preg av et langt liv med mye "pints" og slossing. Han skulle ha 75£ for hver billett, noe som var dyrt, men overkommelig for oss. Vi havnet midt inne i mengden av steingale villafans som tydeligvis hadde stått opp tidlig for å dra på barhopping før kampen.

ansiktet mitt må ha vært ganske så rødt der jeg sto midt i ei klynge av folk som brølte "QUE SERA SERA, WHATEVER WOULD BE WOULD BE, WERE GOING TO WEMBELEY, THANKS TO ARSENAL", men ikke no å gjøre med det var en bra kamp, og villa vant 2-0.

 

SØNDAG 31.01.10

 

Da var det søndag og klar til det store høydepunktet. Etter en fuktig natt kvelden før ble det en tung start på dagen men klarte å komme oss opp tidsnok, heldigvis. Vi tok toget til Arsenal stadion og gikk opp mot Emirates. Etter å ha sjekket ut det enorme området rundt arenaen vår bestemte vi oss for å finne en pub. Etter en rask kroppsvisitering slapp vi inn på en pub der bortefansen tydeligvis holdt til. Vi tok 2-3 pils (fra plastbeger) og forlot puben for å finne en bedre og litt mer betryggende plass å være. Vi snubla forbi Armoury og jeg kjøpte meg ny drakt med "VERMAELEN 5" på ryggen, godt kjøp spørr du meg;)

Etter noen pils på en pub som het Metro var det en time til avspark og vi dro opp til Emirates igjenn. Vi dro inn på stadion og fant plassene våre på block 92, upper tier (?) og utsikten var ikke noe å klage på for vi satt så langt oppe det var mulig å komme, men ikke like god stemning der oppe som bak mål. Kampen var igang og jeg hadde skikkelig troen på seier og gutta virka veldig tent. Men uheldigvis tok jeg feil og kampen fikk en verst tenkelig start med 2 baklengs i første omgang. Når det tredje målet kom i andre omgang skjønte jeg at det ble tap, og Vermaelens mål kom alt for seint for å kunne hente opp 2,3 mål til. Hele laget våkna litt etter reduseringa men til ingen nytte. dommern blåste og tapet var et faktum. Vi forlot Emirates og det var mye dårlig stemning i lufta, kunne virkelig ikke tro det jeg hadde vært vitne til. Vi dro på en pub i nærheten for å vente til den verste køen bort fra området skulle stilne, og fant en taxi som vi tok hele veien tilbake til kensington. Fantastisk følelse og endelig være tilstede på Emirates, men en kamp jeg skulle ønske fikk et annet utfall, en dag med blandede følelser vil jeg si

 

 

MANDAG 01.02.10

 

Mandagen var en tung dag å stå opp til. Sliten og dårlig etter nok en kveld ute på byen i london.

Dagen gikk stort sett til shopping og litt utforsking av det byen hadde å by på.

 

Vi la oss tidlig fordi vi måtte forlate hotellet klokken 4 på natta for å rekke flyet vårs hjem til Norge.

 

Alt i alt en fin tur, og det blir nok ikke lenge til jeg returerer for en ny fotballtur til Emirates

[Paddy]

Oh 2 be a Gooner. Reisebrev frå London.

(Reisebrevet er eigentleg skrive for bloggen min, og difor er ein del uttrykk forklart, som dykk kanskje vil tykkje er opplagt. Håpar det ikkje øydelegg for mykje. Du finn reisebrevet, med bilete, på http://sanderspace.thesander.com)

 

Søskenbarnet mitt, Ole Anders, er grunnen til at eg er Arsenal-supportar (Gooner som det heiter). Etter at han gav meg ei Arsenal-trøye og eg fekk lese ei rekkje Arsenal-magasin som 9-åring følte eg meg forplikta. Plikta gjekk over til lyst, lidenskap og kjærleik. I helga hadde vi får første tur til London saman.

 

Arsenal mot Manchester United på agendaen. Eit Arsenal-lag i fin flyt mot den store rivalen sportsleg dei siste åra. Ein større kamp finnast knapt, mellom to lag som innbyr til respekt på bakgrunn av kva dei har oppnådd stort sett utelukkande ved bruk av eigenproduserte ressursar. Ein kamp som innebærer litt risiko i forhald til utfallet. Om ein MÅ ha siger når ein reiser over for å sjå favorittlaget er ikkje dette rett kamp å reise på.

 

Bakgrunn og ankomst

Lat meg byrja frå starten. Ole Anders er ein erfaren gooner, med mange turar under beltet. Dette gjer at han har bygd seg opp eit visst kontaktnett, og best kontakt har han med ein viss No 1 Gooner, Keith. Keith er ein fast gangar på Emirates Stadium. Faktisk er han på alle heimekampane og ALLE bortekampane til klubben i våre hjerter. Dette er ein mann med Arsenal i blodet. Han tar det heile eit steg lenger, noko hans Arsenal-museum er beviset på. Han har eit eige rom i huset deira, fullstappa med Arsenal-effektar – ein del av dei riktig verdifulle, mellom anna Paul Davis sine medaljar frå tida i Arsenal. I dette huset skulle vi bu. Det var også Keith som skaffa oss inngongsbillettar til kampen i form av adgongskorta til sesongkorthaldarar som ikkje kunne gå.

 

Ved ankomst undergrunnstasjonen nærast Keith’s hus blei vi møtt av hans kone Joanne. Grunnen var openberr. Keith var på den lokale puben, for å sjå Burnley-Chelsea. Han hadde sjølvsagt ikkje tid til å hente oss då. Vi blei sågar eskortert direkte til puben, med lovnadar om middag når vi kom etter kampen. På puben blei eg introdusert for Keith og dei næraste venene hans. Sander syner seg å vere vanskeleg å uttale, så det blei raskt omgjort til Sonny, eit namn som eg i løpet av helga blei særs komfortabel med. Ole Anders sitt kallenamn Olli var for lenge sidan indoktrinert i gjengen. Ein person var sjølvsagt fullare enn dei andre og litt utriveleg, den personen hadde YIDS tatovert på innsida av underleppa. Trass i at han var Tottenhamscum blei han godt teken hand om og synt stort tålamod med av Arsenal-gjengen i klart overtal. Ikkje noko fiendskap utanfor arenaen der.

 

Etter kampen som enda i Chelseasiger etter at John Terry ”scores away from home” enno ein gong, vende vi nasa heim mot Keiths hus, og nye eksempel på Keiths Arsenalmani (musèet visste eg om på førehand) openberra seg. Bilen sitt registreringsnummer enda på AFC og eit skilt annonserte at vi var komen til Highbury Manor, altså Highbury herregård. Etter ein god middag i godt lag, fleire gooners frå puben var med, under middagen og med god drikke attåt blei stemninga stadig betre, og konversasjonen flaut stadig lettare. Det heile blei ein hyggeleg kveld der det flaut mange Arsenalhistorier rundt bordet. Ein gjengongar, korleis eg og Ole Anders blei gooners, kom opp for første gong her, men det var definitivt ikkje siste gong i løpet av helga. Når vi gjekk til sengs, som eg tykte var alt for tidleg (antakeleg på grunn av at eg var den einaste under 35), var det med ei herleg kribling for kva som var i vente dagen etter.

 

Matchday

Tidleg opp, ein god engelsk frokost innabords og ein merka godt på kroppen at kampen nærma seg. Ein liten strek i vår plan var det at eit Canadisk filmteam hadde bestemd seg for at denne helga var ei god helg for å filme No 1 Gooner. Dette filmteamet reiste rundt i Europa og filma store fotballsupportarar rundt om kring bland store klubbar. Arsenal Supporters Trust hadde anbefalt Keith. Det blei ei lang rekke forsinkingar, ettersom at det å køyre ned til stadion-området tok langt lenger tid enn normalt, ettersom filmteamet måtte ha fleire takningar av Keith og Ole når dei: gjekk ut av døra, sette seg inn i bilen, rygga ut frå parkeringa, køyrde avgårde frå Highbury Manor og medan dei køyrde. Dei måtte også filme både utafrå bilen og inne i bilen, som er grunnen til at eg blei uteleten frå denne filmsekvensen. Keith kunne berre ha ein med seg i bilen.

 

Heile greia gjorde i alle fall at vi ikkje kom oss ned til The Armoury, supportershappa, så tidleg som vi hadde planlagt, noko som igjen forkorta prematch pubbesøket. Vi kom oss, etter mykje om og men, inn på supporterbutikken og fekk lagt igjen nokon pund, før vi tok igjen Keith (og filmteamet) på Kings Head. For Keith og gjengen hans er dette første stoppestad før kamp, medan Arsenal Tavern er den siste. Her vart det enno meir ”meet-and-greet” med ei rekkje lokale gooners, mellom anna ein som budde i spania men hadde sesongkort og prøvde å kome seg på flest mogleg kampar. Dette blei hans 8. denne sesongen. Sonny blei stadig meir integrert som mitt namn, usikker på kor mange av dei eg kjem til å hugse neste gong, men kanskje ein eller to vil sitte på minnet. Tilløp til synging, høglydt snakking, fordømming av motstandarlaget og bestilling av den siste drikkevara og det nærma seg kampstart. På vegen til Emirates gjekk vi forbi Highbury, supporterpuben og Arsenal Station, i ei salig, herleg klynge. Spreidd synging og taktfaste rop i trappa opp til brua som leiar fram til stadion. Jada. No nærmar det seg.

 

"Kamp"

Kampen i seg sjølv blei ei skuffande oppleving. Arsenal var aldri tilstades. Eit par spreidde forsøk i starten, men med ein gong Manchester kontra blei forsvarsevna (og kanskje vilja?) avsløyrt. Nok ein gong underpresterar Arsenal når det gjeld. 0-1, 0-2, 0-3, stillheita senker seg på Emirates. Manchester United kjempar og slit samt scorar på alt, Arsenal slår ballen i eige nett og nektar å ta returløp. Då må det bli tap. Arsenal var dårlege. Manchester United var ikkje fantastiske. Dei har 3 skot på mål og 3 mål, men hadde nokon store sjansar til. Dei gjorde det dei kom for; solide defensivt, vinne duellar/kontrollere dei farlege Arsenal-spelarane og kontre. Etterkvart som måla rann inn trang dei ikkje gjere meir heller. At det til slutt blir 1-3 har vel ikkje så mykje å bety, ManU vinn fortent – dei presterte klart best når det gjaldt – igjen.

 

Dette sette sjølvsagt sine spor for kva som skjedde etter kampen. Eit kort pubbesøk og heim til Highbury Manor. Der er Arsenal alltid best. Det blir ein tidleg kveld, ingen er i humør til noko utagerande, og alle trengde å kome seg vidare frå denne dagen. Einaste som fekk oss til å dra på smilebandet etter kampen var Alex Ferguson på sky. ”I hope they go to Chelsea and batter ’em. Truly BATTER ’em”

 

Mandag morra blues

Det er ein verkeleg blåmandag, ingen er kome over kampen i forvegen. Ein god frokost hjelper på, sjølv om eit visst canadisk filmteam er vanskeleg å gløyme der dei går rundt med kamera medan vi prøvar å ete. Når Keith endeleg blei ferdig med å snakke om Arsenal-museumet til kameraet, kunne han kome seg på jobb og vi kome oss avgårde. Vi skulle til West End, vandre ein tur i Regents Street og berre sjå oss litt om i metropolen London. Kampen blir gjennomanalysert, diskutert og dissekert i gjennom mange samtalar denne dagen. Vi klarar framleis ikkje fatte kva som skjedde med innsatsen til våre kjære, og å sjå framover mot neste kamp er også vanskeleg. Chelsea borte blir vanskeleg.

 

Kampen var ein nedtur, men ramma rundt var magisk og det å få kome så nær den ”harde kjerna” av Arsenalsupporterar er spesielt og kjekt for ein som meg. Det blir definitivt ikkje siste gong, trass i den dårlege opplevinga på sjølve kampen. Eg tykte også det var betre å tape saman med 55 000 andre, enn med 10-15 andre her heime... Fleire å dele tyngda med.

 

Og eg? Eg er "Arsenal till I die".

[Bergkamp88]

Takk for et grundig og veldig fint leserbrev !

 

En kaffi i hånda kombinert med fint leserbrev etter middag er toppers !

 

Men.. som nevnt, det er "farlig" å lese dem. - Blir fryktelig sugen på en tur over igjen !

[mmaelan]

Arsenal-Sunderland

 

Da var det tid for kamp igjen og vi reiste fredag fra Sola til Heathrow.

Vi booka inn på hotellet i Euston 8 tiden på kvelden og der lå

biletter og ventet.

Denne gangen ville jeg prøve dette Club Level for å sjekke hvordan det var.(5 pund gavekort og gratis program var inkl)

 

Lørdag morgen og engelsk frokost med egg,bacon og bønner er en god start å begynne. Etter frokosten ble det litt vindusshopping før vi i 12 tiden bestemte oss for å komme oss avgårde.

 

Arsenalshoppen er jo et must og diverse saker og ting ble handlet inn. Etter det var det opp til Club level,men må jo si at når en ankommer Emirates så blir en imponert over hvor fantastisk denne banen ser ut.

 

På Club Level ble vi godt mottatt. Ingen uting å være nordmann.

Vi ble vist bort til et bord som bestod av svensker og dansker og Arsenals lagoppstilling ble selvfølgelig diskutert.

Buffeten var fantastisk. Var mat av topp topp klasse.

Eneste minuset etterpå var at det var få 'engasjerte' Arsenalsupportere. Mange av de vi snakket med reiste for opplevelsen,ikke for at de holdt med Arsenal.

 

Kampstart:

Possitiv til lagoppstillingen og stemningen var høy. Nasri og Eboue var meget gode og mye av spillet gikk gjennom Nasri som hadde en av sine beste kamper på lenge.

Etter en stund med god stemning og We love you Arsenal we do scorte Bendtner endelig. Da gikk stemningen i taket. Herlig!

Almunia hadde igjen en god kamp og fulgte heldigvis

opp Pool kampen.

 

Pause og inn i Club Level for gratis kald øl. Meget elegant.

 

Nå mangle bare en Fabregas scoring sa jeg så er jeg happy.

Og til slutt kom den også så da runget We love you Arsenal we do endelig...for det var Sunderland fansen som tidvis lagde mest liv med sang.

 

Alltid fornøyd etter å ha sett Arsenal og ennå ikke sett de avgi poeng heldigvis. Rusle rundt i gatene og nyte livet etterpå.

Det lille minuset er at du ikke sitter med hardcore fansen følte jeg.

Men Emirates gir en mektig følelse. Du kan ikke annet enn å bli imponert over gjestfriheten og hyggelige folk som jobber for Arsenal.

 

It's good to be a Gooner;-)