Jump to content

Arsenal - tanker for de neste fem årene


IanWright

Recommended Posts

Etter at den verste skuffelsen over de siste 14 dagene har lagt seg har jeg noen tanker jeg gjerne vil dele med andre Arsenal-supportere.

 

Jeg har nå lest blogger/artikler/innlegg fra likesinnede Arsenal supportere, så vel som utdannede sports-journalister, og jeg må innrømme jeg er skremt over manglende innsikt og evne til å se ting i en større sammenheng. Det er fullt lov å være skuffet etter Arsenal sin innsats de siste kampene, men det får være grenser. Nå blir vi plutselig hudflettet av medier og eksperter fordi vi spiller naivt, og kun konsentrerer oss om stil. Det kan så være, men la oss ikke glemme hvor små marginer som skiller lagene i verdens beste turnering. Vi kunne like gjerne (burde) vunnet i Rotterdam, og likeså på Emirates. Da hadde vi blitt skrytt opp i skyene slik vi ble etter kampen mot Chelsea i ligacupen. Nå skjedde ikke det, og vi (også våre egne) hudfletter innsatsen. Det blir etter min mening meningsløst. Det er forsåvidt greit, men vær så vennlig å beholde gangsynet en smule. Fotball på dette nivået er ikke så enkelt som det er på FM.

 

Vi bygger et lag for fremtiden; forhåpentligvis et av de mest spennende lagene i fotballens historie. Slike ting tar tid. United er et perfekt eksempel. De har ikke vunnet noe som helst de siste årene, men Ferguson har tatt steg for steg, og med en kombinasjon av talent, dyktige spillere, gunstig skadesituasjon og en del flaks har de gjort tittelen til sin egen. Til og med Chelsea halser langt bak.

 

Den tiden hvor lag kan vinne "back to back titles" slik United gjorde det på 90 tallet er forbi. Spesielt om vi regner med de lagene som må drive fotball etter vanlig forretningsskikk. Altså først penger inn, så penger ut. Vi må derfor roe ned hylene om at alt går til helvete og at vi suger. Vi har en fremtid som alle misunner oss, og jeg kan gjerne tåle den sesongen her om dette laget slår ut i full blomst neste sesong. Videre spiller laget til tider fantasifotball, og havner dette laget i flytsonen slik United har gjort er vi bortimot uslåelige.

 

Jeg har allerede begynt å se fremover til neste sesong; en vanlig supporter kan ikke gjøre annet uansett. Klubben er i trygge hender. Laget er i de beste hender.

 

Det er vi som supportere som skremmer meg mest. Vi har en tendens til å være utrolig historieløse. Vi kan ikke forvente samme suksess år etter år. Det er rett og slett ikke mulig. Vi må foredre oss som fans. Jeg trodde aldri jeg skulle se en halvfull stadion to minutter før slutt mot PSV. Det var skammelig, og minnet meg om Bolton eller andre slike lag. Skammelig, og ikke verdig en klubb som Arsenal. Her har vi mye å lære av Pool supporterne, og det er ikke lett for meg å innrømme.

 

Neste år kommer vi fryktelig hardt tilbake, og alle klagemurer, kritikker av Wenger og spillestil er borte vekk. Da husker ingen den "dårlige", men helt naturlige berg og dal banen den sesongen her. Kanskje vi da kan prøve å huske de drlige sesongene vi måtte gjennom for å bygge et nytt storlag, og heller glede oss enda mer over den suksessen vi opplever da. Det går nemlig opp og ned som supporter. Live with it.

 

Imens skal jeg trøste meg med at jeg heier på tidenes mest talentfulle fotballag. Jeg heier på et lag som nekter å bytte spillestil mot litt flere poeng. Jeg heier på et lag som setter underholdning først. Jeg heier på THE ARSENAL!!!!!! (kan ikke bli bedre enn det).

 

Øyvind (Måløy)

Link to comment
Share on other sites

det du skrev no kunnet like godt hvert skrevet i fjor, og for alt vi vet kan du bare poste den samme neste år..

det var det samme foran denne sesongen, kiddsene har blitt mer moden, fått mer rutine, eneste jeg synes er forsjellen på i år og i fjor er at det virker som vi har litt mer bredde i troppen..

men vi kom jo til CL finalen!!! mindre lag en oss har kommet til CL finale monaco, porto, ajax noen ganger går det bra i en cup det var i fjor for vår del og det holdt ikke..

sanheten er vel det at det er den eneste gangen vi har kommet oss videre fra kvartfinalen under wenger..

 

at vi har ett ungt å spennede lag er det liten tvil om og alle her inne håper jo det samme, det at prosjektet til wenger funker og vi vinner titler..

 

men er godt mulig akkurat det samme som skjedde i fjor og i år, skjer neste år..

er jo bare 5 uker siden wenger sa vi kjempet om gullet enda, og han hadde jo troen i fjor også, er det mulig at wenger har litt for stor tro på laget??

 

mulig jeg var litt negativ her nå, men har ikke ristet av meg skuffelsen av exitene.

 

denne linken passer godt in i tråden din http://www.arsenalnewsreview.co.uk/index.p...nt01returnid=42

 

han nevner her at vi trenger to spisser, synes det holder med en, men stabilt god kant-spiller er vel det jeg savner mest

Link to comment
Share on other sites

Fantastisk velskrive innlegg frå Måløy! Visste ikkje at Måløyværinga hadde slikt i seg ;) Eg er einig i det meste.

 

Sjølv om vi, som supportarar, har ambisjonar som går ut på å vinne serien kvart år, og sjølv om vi, som supportarar, har rett til å vere skuffa når vi meiner vi underpresterar, må vi ikkje miste gongsynet. Vi må evne å sjå vidare enn berre akkurat i dag, sjølv om vi gjerne kan vere misfornøgde med at vi ikkje vinner så mykje som vi gjorde tidleg i det nye milleniet.

 

Ein må også evne å sjå at å vinne kvart år er vanskeleg, nærast utopisk, og i alle fall for ein klubb som set tæring etter næring. Ein må drive lagbygging. Det er mykje som er endra i Arsenal dei siste åra. Ny stadion og stor gjennomtrekk av etablerte spelarar er vesentlege poeng. Ein kan sjølvsagt kritisere klubben for dei erstatningane som er henta inn til spelarstallen, men eg finn det vanskeleg å kritisere ein klubb for å vere langsiktig i dag. Det gjev mykje sikrare (og jevnare) utbetaling, enn ei storsatsing no som kunne gjeve betre resultat i dag, men kanskje ikkje om fem år.

 

Eg er satans misnøgd akkurat når vi ryker ut av ting, og når vi kastar vekk unødige poeng i Premier League, men verda er ikkje øydelagt av eit par-tre sesongar utanfor topp 2, men innanfor topp 4. Min påstand er for øvrig følgande: Laget vi hadde i dag hadde ikkje vore dårlegare enn nummer 2 sesongane mellom 97/98 og 01/02. Fotballen utviklar seg, og det har også vi gjort. Vi er like gode i dag med eit ungt lag som med eit gammalt lag for fem år sida. DET lovar godt.

Link to comment
Share on other sites

Eg er ikkje skuffa over noko anna enn at vi rauk ut av cuppane. Øh.. Poenget er at denne sesongen har vore eit skademakkverk, og unggutane har fått prøve seg ikkje berre i Carlingsk-kuppen. Laget har vist herlig mykje positive tendensar. Eg har med meg mange gode minne - f.eks. 6 poeng mot djevlane frå Manchester og et par herlige kamper mot Liverpold og Tottenskinke.

 

Kan vi oppsummere sesongen i to punkt?

 

- Ineffektivitet framfor motstanderen sitt mål.

 

og

 

- Inkompetanse på defensiv dødball.

 

Kanskje en flåsete "høna og egget teori" er på sin plass angående det siste punktet?

 

Vi er muligens så elendige på dødball fordi at vi er så elendige på offensiv dødball. Korleis skal forsvaret få drilla seg skikkelig på defensiv dødball, når ingen på treningsfeltet kan gi skikkelig matching? Wenger skulle ordna seg ei avtale med Portsmouth, Bolton eller nokon, slik at Arsenal fekk trene defensiv dødball mot et lag som faktisk er farlige på slikt.

Link to comment
Share on other sites

Slike ting tar tid.

 

Tid tar det naturligvis. Men en klubb av Arsenals kaliber har ikke ubegrenset med tid. Nå har vi hatt våre to mellomsesonger i ligaen. De aller fleste var inneforstått med at denne sesongen også ville bli en kamp rundt 3.-4. plass. Men nå går vi ut av mellomsesong nummer 2. Det er nå våre mellomsesonger skal begynne å bære frukter. Det er nå ungguttene skal vise seg som menn og begynne å prestere.

 

Jeg vet ikke om jeg liker denne litt naive "æh, vi tar dem om noen år"-holdningen til enkelte. Spillere som Fabregas, Henry, og Gallas vil ikke akseptere stort flere mellomsesonger. Vi går inn i en veldig viktig fase av dette generasjonsskiftet vårt nå. Den aller viktigste, faktisk, for det er nå vi må begynne å forsvare hele skiftet gjennom prestasjoner. Om vi ikke gjør det relativt snart, vil spillere for fremtiden kanskje begynne å se seg rundt etter andre muligheter. Jeg er spesielt bekymret for Fabregas. En spiller som er god nok for alle toppklubber på kontinentet vil ikke akseptere vedvarende mellomsesonger. Og om talentene våre for fremtiden forsvinner som et resultat av generasjonsskiftet, graver vi jo ut grunnlaget for hele skiftet.

 

Om dette skjer kan vi fort risikere å havne i en slik syklus Liverpool har havnet i. De er et levende bevis på hvor ufattelig vanskelig det er å gjenerobre toppen i dagens PL, når man først har mistet den av syne. Cupsuksess er vel og bra det, men det er seriespillet som er grunnmuren.

 

Jeg vil påstå Wenger og Arsenal har sin største utfordring på mange år foran seg. Vi står ved et veivalg. Om talentene våre er sterke nok til å takle overgangen fra lovende unggutter til stjernespillere kan vi se konturene av 90-tallets United. Om ikke kan vi ende opp som de siste 15 års Liverpool - der gullkamp etter nyttår er unntaket heller enn regelen.

Link to comment
Share on other sites

Kanskje litt på sida den her, men eg meiner klysa frå brua sei ein del ting som er verdt å tenke over....

 

Frå the Guardian

 

Som skrive før, meiner eg at Arsenal pr. idag ikkje er eit lag, vi er mange gode enkeltspelarar som denne sesongen ikkje har hatt nokon god sesong. Vi er ikkje lenger eit offensivt lag som skapar mange sjansar, men eit inneffektivt balllbesittande lag som liknar meir og meir Colombia på 90 talet. Vi er på vei til å bli det fint spelande tottenham som vi i alle år har ledd av, vi spelar fin fotball men vinn ingen ting...

 

Så får ein vurdere da, vil ein meir effektiv computer fotball og trofe i skapet, eller er ein nøgd med eit godt u21 lag som spelar pen fotball utan aldri å nå heilt opp......

Link to comment
Share on other sites

Slike ting tar tid.

 

Tid tar det naturligvis. Men en klubb av Arsenals kaliber har ikke ubegrenset med tid. Nå har vi hatt våre to mellomsesonger i ligaen. De aller fleste var inneforstått med at denne sesongen også ville bli en kamp rundt 3.-4. plass. Men nå går vi ut av mellomsesong nummer 2. Det er nå våre mellomsesonger skal begynne å bære frukter. Det er nå ungguttene skal vise seg som menn og begynne å prestere.

 

Jeg vet ikke om jeg liker denne litt naive "æh, vi tar dem om noen år"-holdningen til enkelte. Spillere som Fabregas, Henry, og Gallas vil ikke akseptere stort flere mellomsesonger. Vi går inn i en veldig viktig fase av dette generasjonsskiftet vårt nå. Den aller viktigste, faktisk, for det er nå vi må begynne å forsvare hele skiftet gjennom prestasjoner. Om vi ikke gjør det relativt snart, vil spillere for fremtiden kanskje begynne å se seg rundt etter andre muligheter. Jeg er spesielt bekymret for Fabregas. En spiller som er god nok for alle toppklubber på kontinentet vil ikke akseptere vedvarende mellomsesonger. Og om talentene våre for fremtiden forsvinner som et resultat av generasjonsskiftet, graver vi jo ut grunnlaget for hele skiftet.

 

Om dette skjer kan vi fort risikere å havne i en slik syklus Liverpool har havnet i. De er et levende bevis på hvor ufattelig vanskelig det er å gjenerobre toppen i dagens PL, når man først har mistet den av syne. Cupsuksess er vel og bra det, men det er seriespillet som er grunnmuren.

 

Jeg vil påstå Wenger og Arsenal har sin største utfordring på mange år foran seg. Vi står ved et veivalg. Om talentene våre er sterke nok til å takle overgangen fra lovende unggutter til stjernespillere kan vi se konturene av 90-tallets United. Om ikke kan vi ende opp som de siste 15 års Liverpool - der gullkamp etter nyttår er unntaket heller enn regelen.

 

Mange bra innlegg i denne tråden, og jeg prøver kort men noen av mine tanker.

 

Hva er en definisjonen på en mellomsesong?

Jeg tror ikke vi kan kalle Arsenal sin sesong ifjor en mellomsesong, om man ikke krever gull. Vi nådde en finale i CL, og kom på 4.plass i ligaen mot meget sterke lag. Ingen hadde vel et krav om at Chelski sin stall IKKE skulle vinne ifjor, med tanke på sesongen de hadde 2004/05.

 

Det er kun en klubb som kan vinne ligaen hver sesong, og jeg vil ikke si at alle de andre topplagene har da en mellomsesong siden de ikke troner øverst?

 

Nei, jeg er litt uenig i denne tolkningen i at det er bare en mellomsesong, jeg vil heller si at det er en langsiktig plan/metode med det i å kunne bli nummer en igjen. Det finnes ikke noen garanti at Arsenal skal vinne PL de neste sesongene, men det finnes forskjellige måter på å prøve å oppnå dette målet.

Arsenal har sin, Liverpool kjører en annen taktikk, Chelsea fortsetter sitt kjør med å beholde tronen, mens Utd har en annen tankegang og fremgangsmåte.

Det er vanskelig å si hva som vil være best på det langsiktige planet, men en fornuftig kortsiktig plan for en klubb er å gjøre som Chelsea. Få en rikmann inn i klubben, som kan bruke dette som et leketøy. Ikke noe problem om det går med £500 eller £800 millioner i minus hvert år, for penger har han likevel.

Dette er en sikrere metode for å vinne PL tittelen, men om det er en løsning som er det beste for klubben om 5-10 eller 15 år, det tviler jeg meget sterkt på.

 

Henry har signert kontrakt med Arsenal, og blir her resten av karrieren på topplan. Dette har han selv sagt, så hvorfor skal vi tvile?

Tror man at alle spillere KUN tenker på å være på det vinnende laget, eller har de også klubbfølelse, lojalitet, eller rett og slett gleden av å spille under et system de liker seg, og hvor de får tillitt og støtte av manager, støtteapperat, ledelsen og ikke minst supporterene?

 

Jeg vil ikke at Arsenal skal bli noe nytt Chelsea, for da mister man rett og slett sjela. Der handler det ikke lengere om å tenke fornuftig på utvikling eller økonomi, noe som er en bærebjelke innen det å drive en bedrift. Jeg vil ikke at Arsenal skal bli lokket inn i et slikt kjør, som gjør at klubben mister så mye av sin identitet og sjel, bare fordi en rik mann skal leke med vår klubb. Dette kan sette klubben sin fremtid på spill etter at denne lekeperioden er over.

 

Nei, holder vi stabile 3. og 4.plasser i ligaen, samtidig som vi karer til oss finaler i ny og ne, vil jeg ikke si at det er mellomsesonger. Jeg vil påstå at vi er en stabil toppklubb som er med der oppe sesong etter sesong, og som jobber aktivt (slik vi gjør nå) på å bli best med viktige begreper som: klubbens historie videreføres, utvikling av talenter verden over, spiller underholdende fotball, identiteten til supporterene tas vare på, og i tillegg har noen av de største spillerene i fotballens moderne historie i klubben (nevner bl.a: Seaman, Henry, Pires, og Vieira som er noen av de beste i sine posisjoner de siste 50 årene)

 

Jeg håper og tror at vi iløpet av få år kan klarer PL pokalen igjen, men jeg takker gladelig nei om det betyr at vi skal bryte mange av prinisippene som jeg mener er viktige for Arsenal FC.

Link to comment
Share on other sites

Hva er en definisjonen på en mellomsesong?

Jeg tror ikke vi kan kalle Arsenal sin sesong ifjor en mellomsesong, om man ikke krever gull. Vi nådde en finale i CL, og kom på 4.plass i ligaen mot meget sterke lag. Ingen hadde vel et krav om at Chelski sin stall IKKE skulle vinne ifjor, med tanke på sesongen de hadde 2004/05.

 

 

Det er kun en klubb som kan vinne ligaen hver sesong, og jeg vil ikke si at alle de andre topplagene har da en mellomsesong siden de ikke troner øverst?

 

Det er selvsagt lov å feile. For alle andre enn Chelsea, i det minste. Men når man ikke prøver(misforstå meg rett), da er man i en mellomsesong. Om ikke det å kjempe om ligagull er et klart uttalt mål, har en klubb av Arsenals størrelse en mellomsesong. Å nedprioritere seriespill til fordel for cuper er veldig likt det Liverpool har drevet med den siste sesongen, og det syns jeg lite om. Uten at jeg sier nei takk til cup-gull av den grunn.

 

Henry har signert kontrakt med Arsenal, og blir her resten av karrieren på topplan. Dette har han selv sagt, så hvorfor skal vi tvile?

Tror man at alle spillere KUN tenker på å være på det vinnende laget, eller har de også klubbfølelse, lojalitet, eller rett og slett gleden av å spille under et system de liker seg, og hvor de får tillitt og støtte av manager, støtteapperat, ledelsen og ikke minst supporterene?

 

Brent barn skyr ilden. Sm Arsenal-supporter har jeg få forbrenninger, men man ser andre brenne seg. Lojalitet - hva er nå det i disse dager? Lojalitet er et begrep jeg forbinder med nostalgi. Med gamlegutta. I dagens toppfotball er nesten alt vi ser av lojalitet falsk. Se Shevchenko. Beckham. Campbell. Vieiras evige flørting med Real. Nei, jeg tror ikke på lojalitet lenger. Jeg forventer heller ikke lojalitet, så det er helt greit. Spesielt ikke fra 19-20-åringer som er på vei ut i den store verden. Unggutter som hver eneste dag blir fortalt hvor forbanna gode de er, og hvor langt de kan nå. Henry blir nok. Selv i tunge stunder. Fabregas, Eboue, Denilson og van Persie, derimot.

 

 

Nei, holder vi stabile 3. og 4.plasser i ligaen, samtidig som vi karer til oss finaler i ny og ne, vil jeg ikke si at det er mellomsesonger. Jeg vil påstå at vi er en stabil toppklubb som er med der oppe sesong etter sesong, og som jobber aktivt (slik vi gjør nå) på å bli best med viktige begreper som: klubbens historie videreføres, utvikling av talenter verden over, spiller underholdende fotball, identiteten til supporterene tas vare på, og i tillegg har noen av de største spillerene i fotballens moderne historie i klubben (nevner bl.a: Seaman, Henry, Pires, og Vieira som er noen av de beste i sine posisjoner de siste 50 årene)

 

Jeg håper og tror at vi iløpet av få år kan klarer PL pokalen igjen, men jeg takker gladelig nei om det betyr at vi skal bryte mange av prinisippene som jeg mener er viktige for Arsenal FC.

 

Dette trenger ikke gå på bekostning av prinsipper og integritet. Vi har klart det før og vi skal klare det igjen - The Arsenal Way. Vi er mer enn ressurssterke nok. Både gjennom kapital og kunnskapsarbeidere.

 

Poenget er at 3.-4.-plasser vil gi en viss turnover i spillerstallen som vil hindre de absolutte topp-plasseringene. Spillerne i dagens toppfotball er nødt til å oppleve suksess og selvrealisering for å uttrykke 'lojalitet' - vel, midertidig lojalitet, om ikke annet. Det er trist om en klubb med Arsenals potensiale ikke skulle klare å utnytte nettopp dette enorme potensialet. 3.-4.-plasser øker også sannsynligheten for hva vi var fryktelig nærme i fjor, en 5.-plass. Forskjellen mellom 4.- og 5.-plass i PL i dag er enorm.

Link to comment
Share on other sites

Setter pris på en god diskusjon TGL, og jeg skal svare på noen punkter.

 

Tidene forandrer seg i alle områder i samfunnet, og det har også skjedd i fotballen. Etter at russeren kom til makta i Chelsea, så har det fått enorme endringer for fotballen og det å vinne PL.

Arsenal gikk selvfølgelig ut med en målsetting om å gjøre det best mulig i ligaen, men tror det å være realist er en fordel i fotballens verden.

Innerst inne hadde nok Wenger troa på at det unge laget kunne klare å hamle opp med stormakten om alt fungerte og marginenene var med klubben, selv om realisten i Wenger hadde nok antakelig en tanke at det skulle MYE til for å ta ligagullet. (nesten umulig mener nå jeg med tanke på Chelsea sin posisjon de to siste sesongene)

 

Synes ikke Arsenal nedprioriterte serien ifjor, men vi sleit med mye skader samt et ungt mannskap mot andre lag som var gode. En 4.plass var en god plassering alt i alt mener nå jeg, men det er min mening.

 

Du trekker frem lojalitet, og det har du rett til. Ser at Fabregas blir nevnt i dette, og det jeg lurer på da er: Hvordan får du en slik konklusjon på at Fabregas kan være en spiller som stikker når sjansen tilbyr seg. For meg har han virkelig gang på gang i sin unge alder gått ut offentlig å avkreftet rykter, og gitt Wenger æren for at han er der han er. Han har for ikke lenge siden forhandlet frem en lengere kontrakt, og var meget glad for at Arsenal og Wenger hadde gitt han sjansen og at han følte dette var den rette klubben for han.

 

Jeg vil ikke analysere om hva som kan skje om 5-7år, men jeg tviler på ut ifra det inntrykket og det Fabregas selv har kommentert, at han er en som ikke har lojalitet.

 

Denilson er en annen du nevner, hvorfor?

Har du lest intervjuer av han, veit du personligheten på denne spilleren, eller er det rett og slett noe du veit som jeg ikke har fått med meg?

Virker mer som om du legger usikkerhet i spillerene, enn å stole på de til det motsatte er bevisst.

 

De aller fleste storklubbene kan klare seg mange år uten å vinne trofeer, og det tror jeg også Arsenal kan klare. Eller, dette skal iallefall Arsenal klare, om det skulle skje.

Arsenal er på jakt etter å utvikle seg på en annen måte enn å selge klubben til menn som vil leke, og det er jeg sjeleglad for.

Vi kan klare å vinne mot stormakten(e), men det kreves å tro på det man gjør, samt at det man gjør gir resultater på sikt. Å ha tålmodighet er nok viktig i en slik prosess, så vi ikke havner opp som en klubb som du nevnte over........nemlig Liverpool.

 

Vi kan ikke kreve gull sesong etter sesong, vi må være såpass ærlige at fotballen desverre har forandret seg på områder som gjør at noen lag har fått så store kvaliteter slik at forutsettningene til å vinne har blitt mye vanskeligere enn det som var tilfelle når Utd og Arsenal sloss om gullet år etter år.

Vi må ikke bli blendet av den suksessfulle perioden vi har vært inne i, at vi ikke klarer å omstille oss til at en 3. og 4.plass stabilt i ligaen de neste 5 sesongene (om utviklingen i PL fortsetter) ikke er gode plasseringer og at det skal kritiseres for at klubben ikke satser.

 

Så lenge situasjonen er som den er, så blir det en vanskelig periode fremover. Jeg tror at Chelsea desverre ikke er ferdig brukt som leketøy, og jeg frykter at Pool er den neste klubben som skal prøve å "kjøpe" seg til PL suksess.

 

Jeg håper Utd vinner denne sesongen, slik at ting kanskje kan stoppes opp. Ikke det at Utd ikke har brukt ressurser på spillerkjøp, men det er langt ifra det samme som Chelsea. Utd har over tid brukt cash til å styrke lagets kvaliteter, og de har ført klubben på et mer normalt sett å drive slikt på.

Vinner Utd denne sesongen, så kan det (tviler så kjapt) stoppe Mr Rubler for å leke like mye fremover, eller vil han ikke gi seg før det går noen år med motgang?

 

Selv om klubben Arsenal har et utrolig potensiale, så er det faktorer som kan ødelegge for at dette blomstrer for fullt med pokal etter pokal, og det er bl.a penger.

Det går ikke ann å kjøpe suksess er det nok mange som sier, men det har vel Chelsea motbevisst en gang for alle. Forskjellen på denne lykken er at den smaker langt ifra like godt, og den kan ødelegge klubben for alvor når en ny epoke går over klubben. Dette vil jeg ikke skal skje med mitt kjære lag, derfor tar jeg til takke med fantastiske 3. og 4.plasseringer så lenge klubben gir meg det jeg krever:

Full innsats, og at de jobber aktivt med en plan for å bli bedre og bedre ;)

Link to comment
Share on other sites

Innerst inne hadde nok Wenger troa på at det unge laget kunne klare å hamle opp med stormakten om alt fungerte og marginenene var med klubben, selv om realisten i Wenger hadde nok antakelig en tanke at det skulle MYE til for å ta ligagullet. (nesten umulig mener nå jeg med tanke på Chelsea sin posisjon de to siste sesongene)

 

Min holdning er at når United nå tydeligvis klarer det, så kan f*en meg vi klare det også. Etter disse mellomsesongene, vel å merke. Vi er tross alt foreløpig det eneste laget som har slått Chelsea i serien etter russerens inntog. I startfasen riktignok, men læll. Jeg er ikke misfornøyd med årets sesong. Jeg aksepterer disse årene med 3.-4.-plasser, men det er fordi jeg tror på meningen med de, og jeg tror på Wenger. Det gjør ungguttene også, foreløpig. Men tålmodigheten hos 20 år gamle unggutter som aldri har møtt sportslig motgang i hele sitt liv er ikke spesielt stor. Derfor må vi begynne å prestere igjen snart.

 

Du trekker frem lojalitet, og det har du rett til. Ser at Fabregas blir nevnt i dette, og det jeg lurer på da er: Hvordan får du en slik konklusjon på at Fabregas kan være en spiller som stikker når sjansen tilbyr seg. For meg har han virkelig gang på gang i sin unge alder gått ut offentlig å avkreftet rykter, og gitt Wenger æren for at han er der han er. Han har for ikke lenge siden forhandlet frem en lengere kontrakt, og var meget glad for at Arsenal og Wenger hadde gitt han sjansen og at han følte dette var den rette klubben for han.

 

Jeg vil ikke analysere om hva som kan skje om 5-7år, men jeg tviler på ut ifra det inntrykket og det Fabregas selv har kommentert, at han er en som ikke har lojalitet.

 

Denilson er en annen du nevner, hvorfor?

Har du lest intervjuer av han, veit du personligheten på denne spilleren, eller er det rett og slett noe du veit som jeg ikke har fått med meg?

Virker mer som om du legger usikkerhet i spillerene, enn å stole på de til det motsatte er bevisst.

 

Jeg nevner disse spillerne fordi de er unge og ufattelige gode. Ikke heng deg opp i de spesifikke navnene. De er eksempler. Fabregas kan bli en av verdens beste sentrale midtbanespillere. Han er selverklært Barcelona-supporter. Uttalelser i media betyr lite for meg. Han kan lovprise så mye han vil, faktum er at dette er en spiller som har muligheten til å spille for hvem som helst, og han kan vinne alt. Dette vet han også selvsagt selv. Og vi har også sett utallige eksempler på hvor lite kontrakter betyr når en spiller vil bort. Det nytter ikke å slå kontrakten til bortskjemte fotballspillere i bordet når spilleren vil bort. Wiltord inn og Anelka ut er et par eksempler. Denilson kommer til Europa for å spille toppfotball. Brasilianere har gjennom tiden ikke vært kjent for å være særlig lojale av seg. Mange av de har et overdrevent fokus på personlig økonomi, ofte som et resultat av oppvekstsvilkår.

 

Jeg mener det er særs naivt å stole på det jeg velger å kalle flåsete uttalelser i media fra dagens unge spillere til det motsatte er bevist. Lojalitet er et begrep som er forbeholdt supportere. Det er ikke mange fotballspillere som virkelig er supportere av laget de spiller på. Vi kan ikke en gang stole på våre egne bysbarn lenger. Se bare på Ashley Cole. Trodde jeg kjente'n jeg.

 

Nei, ordner vi litt gull til disse gullgraverne, så slipper vi å risikere at de skifter beite.

 

De aller fleste storklubbene kan klare seg mange år uten å vinne trofeer, og det tror jeg også Arsenal kan klare. Eller, dette skal iallefall Arsenal klare, om det skulle skje.

 

Selvsagt takler Arsenal det. Arsenal er en enorm klubb, og står godt rustet mot troféløse perioder. Men her er vi ved hovedpoenget mitt i denne tråden. Troféløse perioder innebærer en jevnlig utskiftning av spillerstall, da unge fotballspillere er svake på å takle motgang. Vi har unnskyldt Fabregas' sutring med vinnervilje og et sterkt instinkt, men det forhindrer ikke det faktum at det faktisk er sutring han driver med i blant. (Jeg drar visst fram Fabregas igjen, misforstå meg ikke, han er en usannsynlig god spiller som jeg vil se i Arsenal så lenge som overhodet mulig.).

 

Med spillere ut er man nødt til å hente nye spillere. Dette har vært en av Arsenal og Wengers desidert sterkeste sider det siste tiåret, men selv ikke Wenger klare å skyte blink hver bidige gang. Derfor vil ofte 4.-plasser føre til flere 4.-plasser, slik også suksess fostrer suksess.

 

Selv om klubben Arsenal har et utrolig potensiale, så er det faktorer som kan ødelegge for at dette blomstrer for fullt med pokal etter pokal, og det er bl.a penger.

Det går ikke ann å kjøpe suksess er det nok mange som sier, men det har vel Chelsea motbevisst en gang for alle.

 

Jeg klarer ikke akseptere dette jeg. Jeg kan ikke akseptere dette. Det går i mot mine grunnprinsipper som supporter. Som supporter føler jeg meg forpliktet til (Vel - det er ingen tung forpliktelse. Det kommer ganske naturlig for meg.) å ha et vinnerinstinkt likt det jeg forventer av spillerne. Denne "Ja ja - Chelsea har rævva full av penger, det er ikke så mye å få gjort med de i tiden fremover. Sukk."-holdningen er en slags happy-go-lucky holdning jeg ikke kan stå inne for. Kall det ungdommelig overmot eller hva du vil, men det går en liten faen i meg når andre klubber stiller så mye bedre stilt enn oss. Bare det i seg selv burde være motivasjon i massevis. Tenk så herlig det ville være å pelle Chelsea? Drømmen om udødelighet. Er det ikke det som driver oss? I tillegg ser United i år ut til å klare det mange påstod var umulig. Klarer de det, så skal da f*en meg vi klare det også?!

 

Til neste år er vi med og kjemper om gullet i mars/april igjen. Året etter vinner vi hele greia igjen. Selvfølgelig gjør vi det. Vi er jo Arsenal.

 

(Heh. Ble veldig melodramatisk mot slutten, dette her.)

Link to comment
Share on other sites

Om 5 år har vi et like godt lag som i unbeatable sesongen og the Grove er like fryktet som Highbury. Vi spiller fotball som ingen har sett make til og Wenger ler av kritikerne som mente Arsenal var for dårlige.

 

Jeg tror laget vil se ca. sånn ut om 5 år:

 

Scott Carson (eller en annen ny keeper)

 

Manu Eboue - Kolo Toure - Johan Djourou - Gael Clichy

 

Alex Hleb - Cesc Fabregas - Denilson/Abou Diaby - Tomas Rosicky/Jose Reyes

 

Robin van Persie/Nicklas Bendtner - Thierry Henry/Theo Walcott

 

 

Håper jeg......

Link to comment
Share on other sites

TGL:

 

Jeg er uenig med deg at vi skal tro at det å være en vinner, betyr så mye med tanke på hva spillere velger i fremtiden. Husk det er flere spillere på høyt nivå som ikke vinner ligaen enn de som gjør det. Kun et lag vinner, og derfor føler jeg at faktorer som: tillitt fra manager, ledelse og supportere, samt at spillestil, tilhørighet, og klubbfølelse blir alt for lite fokusert fra din side. Vi får si det slik at vi er uenige på dette feltet :D

 

Du skrev:

"Jeg mener det er særs naivt å stole på det jeg velger å kalle flåsete uttalelser i media fra dagens unge spillere til det motsatte er bevist. Lojalitet er et begrep som er forbeholdt supportere. Det er ikke mange fotballspillere som virkelig er supportere av laget de spiller på. Vi kan ikke en gang stole på våre egne bysbarn lenger. Se bare på Ashley Cole. Trodde jeg kjente'n jeg."

 

Og: "Denilson kommer til Europa for å spille toppfotball. Brasilianere har gjennom tiden ikke vært kjent for å være særlig lojale av seg. Mange av de har et overdrevent fokus på personlig økonomi, ofte som et resultat av oppvekstsvilkår."

 

Du velger altså å ikke stole på dine egne spillere, siden det har skjedd et par tilfeller i historien om at det de sa ikke stemte?

Jeg mener det stikk motsatt, nemlig: STOL PÅ SPILLEREN TIL DET MOTSATTE ER BEVISST.

Jeg har ingen grunnlag for å tro at F.EKS Fabregas dolker Arsenal i ryggen i fremtiden, eller at brasilianeren Denilson er en spiller som kun tenker på seg og sitt. Har ikke noe grunnlag for å tro slikt, så hvorfor skal jeg ikke la han få min støtte i alle områder om han ikke gjør ting som endrer hans forhold til Arsenal?

 

Om det er naivt eller ikke kan diskuteres, men jeg velger å tro og stole på de som kler Arsenal drakta, så lenge det ikke er noe fakta som tilsier at de ikke blør for drakta.

Du skrev følgende:

 

Jeg klarer ikke akseptere dette jeg. Jeg kan ikke akseptere dette. Det går i mot mine grunnprinsipper som supporter. Som supporter føler jeg meg forpliktet til (Vel - det er ingen tung forpliktelse. Det kommer ganske naturlig for meg.) å ha et vinnerinstinkt likt det jeg forventer av spillerne. Denne "Ja ja - Chelsea har rævva full av penger, det er ikke så mye å få gjort med de i tiden fremover. Sukk."-holdningen er en slags happy-go-lucky holdning jeg ikke kan stå inne for. Kall det ungdommelig overmot eller hva du vil, men det går en liten faen i meg når andre klubber stiller så mye bedre stilt enn oss. Bare det i seg selv burde være motivasjon i massevis. Tenk så herlig det ville være å pelle Chelsea? Drømmen om udødelighet. Er det ikke det som driver oss? I tillegg ser United i år ut til å klare det mange påstod var umulig. Klarer de det, så skal da f*en meg vi klare det også?!

 

Hadde du lest hele mine innlegg, så har min mening vært:

Penger har forandret denne sporten vesentlig etter at Mr rubler ankom, noe som har gjort at de andre topplagene har kommet meget raskt i 2.rekke.

Chelsea har med dette bevisst at penger kan kjøpe pokaler, MEN HVOR LENGE?

Det er nok en kortsiktig løsning med det å føre en klubb med suksess, derfor må vi akseptere at vi har en meget vanskelig periode fremover hvor pokal-sjansene ikke er like høye som vi har opplevd siden Wenger ankom klubben. Har ikke sagt at det er umulig, men det er vanskelig. Utd kan klare dette denne sesongen, og jeg mener det er positivt om de gjør dette.

 

Arsenal har pr.d.dato mindre kvaliteter enn f.eks Chelsea, noe vi må akseptere. Likevel tror jeg at det vi gjør er fornuftig på lang sikt som gjør at vi kan kjempe mot stormaktene (pengemafiaen) om å vinne pokaler.

Som jeg skrev:

"Arsenal er på jakt etter å utvikle seg på en annen måte enn å selge klubben til menn som vil leke, og det er jeg sjeleglad for.

Vi kan klare å vinne mot stormakten(e), men det kreves å tro på det man gjør, samt at det man gjør gir resultater på sikt. Å ha tålmodighet er nok viktig i en slik prosess, så vi ikke havner opp som en klubb som du nevnte over........nemlig Liverpool."

 

Hvorfor jeg som supporter bryter dine grunnprinsipper på dette område som supporter, skjønner jeg faktisk ikke. Hva er så galt med å faktisk være litt realist i en verden hvor konkurranse foregår på mange plan, og hvor ikke alle faktisk har like forutsettninger for å vinne? Greit at man spiller 11 mot 11, men det svaret blir for enkelt, det finnes noen områder som kan påvirke resultater, og penger er desverre et viktig begrep.

 

Du snakker om grunnprinsipper, men velger å tvile på spillerene enn å stole på de. Merkelig spør du meg.

 

Vi får si det slik at vi er uenige på noen områder, men synes det har vært en god og saklig diskusjon med deg. Vi er enige på et viktig punkt, kanskje ikke helt på tidspunktet men skal ikke være så pirkete:

 

 

 

Til neste år er vi med og kjemper om gullet i mars/april igjen. Året etter vinner vi hele greia igjen. Selvfølgelig gjør vi det. Vi er jo Arsenal.

 

;)

Link to comment
Share on other sites

Arsenal har et lag for fremtiden er det liten tvil om.

Er enig med trådstarter i de fleste ting,men en ting bekymrer

mot det å vinne de jeveste trofeer.

 

Det som jeg savner i dagens lag kontra Adams og Vieira laget er:defensiv trygghet. De laga var overlegen dagens lag når det gjelder defensivt arbeid.

Tryggheten dette gir betyr enormet mye.

 

Idag er vi omtrent aspeløv ved cornere mot oss.

Det skjedde ALDRI for 5 år siden.

 

For 5 år siden hadde vi et angrepsspill som gikk på skinner.Enormt fort og effektivt.

Det offensive ligger også et par hakk under den tiden.

 

Nå har Wenger funnet noen fantastiske ungutter som han bør mikse med litt rutine. Det er nemlig rutinen og vingspillet som har manglet for å sette prikken over i en.

 

Jeg våger påstanden om at spillere som Clichy,Fabregas,Denilson og Van Persie vil være blant den ytterste kremen av spillere nokså kjapt.

 

 

Håpet er at Wenger får fatt i en skikkelig ving og med våre skadeproblemer kanskje en rutinert midtstopper.

Da tror jeg igjen vi kan kjempe med United og Chelsea om de edleste metaller.

Fremtiden ser lys ut.

Link to comment
Share on other sites

Bare et ønske, som sannsynligvis ikke kommer til å skje(er heller ikke sikkert det hadde fungert så bra som jeg håper på heller), er Henry flyttes tilbake til venstreving, Hleb/Rosicky har høyrevingen og på topp har vi Ade-van Persie med Ali/Julio/Walcott i bakhånd.

Link to comment
Share on other sites

En liten tankevekker, spesielt det siste som står i denne artikkelen er noe vi som ber om salg av Senderos, Baptista, Ali, Flamini osv.. bør tenke over.

 

1. Ask yourself who were we lacking at Villa Park? Henry, Adebayor, Van Persie, Hleb, Toure, Eboue and Clichy, with Rosicky only fit enough for the bench;

 

2. Take the equivalent players out of Chelsea, ie Drogba, Shevchenko, Kalou, Robben, Terry, Ferreira and Cole; and put Wright-Phillips on the bench; now pick the Chelsea 11 and four more subs.

 

3. And for Man U, take out: Rooney, Saha, Larsson (not that he would count anyway really, but let’s be kind!), Ronaldo, Ferdinand, Neville and Evra, with Giggs on the bench; now pick the United team and four more subs

 

Ask yourself how those scratch teams would do? Honestly. Specifically, ask yourself who would either team have up front?!! If you have nothing better to do, do the same with Liverpool, removing Kuyt, Crouch, Bellamy, Garcia, Carragher, Finnan and Riise, with Gonzalez only fit enough for the bench… you might not like Aliadiere and Baptista very much, but they are much, much better than anyone else has as their fourth and fifth choice strikers …and we have Walcott, plus Bendtner for next season.

 

You want success right here, right now? Well, the only place I think you will get that is, sad to say, at Old Trafford. Because I think Valencia will do for Chelsea and I think our neighbours down the Seven Sisters Road will actually do the business next Monday. I’ll be cheering for them for sure.

Link to comment
Share on other sites

  • 6 months later...

Spennende tråd.

 

Arsenal er jo som alle vet et lag for fremtiden, nærmest alle områder. Laget er ungt og talentfult og alt ligger til rette for at Premier League trofeet skal returnere til Arsenals pokalskap minst en gang l løpet av de nærmeste fem åra, helst flere ganger:-) Også utenfor banen ser det ut som om alt klaffer perfekt om dagen, med de finansielle tallene som har kommet frem ser det ut som om vi klarer oss økonomisk i fremtida, selv uten en rich bitch fra utlandet.

 

Jeg tror laget kommer til å utvikle seg sammen og at færre og færre spillere blir hentet inn. Det ser ut som om Wenger allerede har alle byggesteinene som kraves for å bygge det mesterlaget han er i ferd med å skape. Jeg synes det er veldig moro med kjøp av spillere, men det fornuftige å gjøre nå er å holde på det vi allerede har og heller bygge vidre på det; noe som også ser ut til å være klubbens interesse. Vi har det siste året sett at mange spillere har signert nye kontrakter, og nesten hele stallen er under langtidskontrakt, noe som tyder på at de fleste av dagens nøkkelspillere (Cesc, Toure, van Persie, Clichy + Djourou, Hoyte, Walcott, Denilson osv) vil være nøkkelspillerne våre også om 5 år. Jeg er veldig positiv til situasjonen vi er i nå, og toppfotballen har gang på gang vist at kontinuelighet er viktig. Manchester United, med Ferguson i sjefsstolen og spiller som Giggs, Scholes og Neville, er prakteksemplet på dette.

 

At vi har en talentfull spillertropp har vi visst lenge, men at vi er så sterke som vi er økonomisk er det nok færre som var klar over. Tallene som i disse dager har blitt lagt frem av styret er svært hyggelig lesing og det vitner om at klubben styres godt og sunt, og at Emiratesprosjektet så langt har gått akkurat så bra som vi hadde håpet på på forhond. Med de økonomiske aspektene i fremtidsplanene kommer man inn på tanken om en utenlandsk investor. Dessverre har optil flere utenlandske rikinger også fått greie på det vi vet, nemlig at Arsenal er en klubb som ikke bare er stor, men som også vil vokse seg frem som en av de største og mektigste klubbene på kontinentet. Jeg er redd vi havner i "utrygge" hender, at businessmenn uten interesse for klubben og heller bare pengene, får kontroll over Arsenal. Jeg vil bli enormt skuffet om det skjer, for det ser ikke ut til å være nødvendig slik situasjonen er i dag. Heldigvis virker alle "de gode" på eiersiden svært lojale ovenfor klubben og jeg tror ikke de tillater at klubben blir solgt til hvem som helst.

 

Hvis det skulle være noe jeg kan sette finger'n på må det være de noe aldrende medlemene i styret, i tillegg til at Wenger mest sannsynligvis har signert sin siste kontrakt som manager. Hva som skjer den dagen Will-Wood og co ikke lengre er i stand til å gjøre den jobben de i dag gjør? Og når Wenger rydder arbeidspulten sin for siste gang? Innen den tid vil nok klubben være i en meget god posisjon på alle måter, men det er likevel snakk om folk som har tjent klubben i tilsammen to og en halv millioner år og det er ingen man erstatter uten vidre. Vi vet jo at David Dein sikkert kunne tenkt seg å komme tilbake til styrerommet, men hvem andre? Jeg håper jo på lang sikt at Wenger vil få en rolle i styret etter hans tid som manager, og med Wenger og Dein har vi hvertfall en god start:P men hvem som fyller den tomme managerstolen den dagen Wenger sier takk for seg er en annen sak...

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...