piscator

Nei, klart at de grunnene han har oppgitt for at han dro ikke er helt troverdige. Ihvertfall er ingen av dem troverdige ALENE. Men som jeg skrev, er det sikkert mange årsaker som sammen gjorde at han dro, der Dein-saken og nå skilsmissen sikkert har vært medvirkende, om enn bare som "bakgrunnsårsaker". Men selv om Henry kanskje har fremstått som uærlig i forbindelse med overgangen, så skjønner jeg ham godt dersom skilsmissen har vært medvirkende. For hvem vil snakke om sånt i det offentlige rom? Grunnen til at han dro vet jo bare Henry selv, og spørsmålet er om det har noen hensikt for oss å spekulere for mye i dette. Og selv om de grunnene han har oppgitt virker noe vikarierende, så føler ikke jeg noen bebreidelse eller bitterhet overfor Henry, eller noe behov for å kjenne sannheten her i full detalj. Jeg konstaterer at han gjorde det han gjorde, og at dette trolig var et dårlig valg for ham selv, og trolig et bedre valg for klubben - ihvertfall på sikt, selv om klubben som ønsket å beholde ham. Så får vi heller leve på alle de gode minnene, og tross alt føle oss takknemlige for å ha hatt en så god spiller i klubben.

Det virker jo som Reyes er fast bestemt på å dra tilbake til Spania for godt, men samtidig virker det ikke som Real M er så interessert, selv om dette naturligvis kan være ren taktikk fra deres side for å presse ned prisen. For øvrig herlig ironi/sarkasme fra Wengers side. Jeg tolker også Wengers uttalelse som at det er en LITEN mulighet for at Reyes ombestemmer seg, og at det i bunn og grunn er opp til ham selv. Men hvis han ikke er motivert for å spille for Arsenal, ja da må klubben kvitte seg med ham, helst så fort som mulig, til det beste for begge parter. Men uansett er dette synd, for Arsenal hadde definitivt trengt en spiller med Reyes ferdigheter. Han burde nå ha alle forutsetninger for å blomstre i England, dersom han har motivasjonen og klarer å leve med været og grisetaklinger fra ManU-råtasser...!

Gjennom sin advokat sier jo Henry at hans overgang til Barca var rent fotballmessig. Og vinklingen til media er sikkert tendensiøs, slik den pleier. Når det er sagt, så var det trolig LETTERE for Henry å ta avgjørelsen om å forlate Arsenal - noe han åpenbart hadde tenkt på lenge - når han samtidig opplevde problemer på "hjemmebane". Så selv om overgangen var fotballmessig motivert, skal man ikke se bort fra at skilsmissen kanskje var den berømmelige dråpen som fikk begeret til å flyte over. Uansett blir dette ren spekulasjon, men hvis dette stemmer bekrefter det om ikke annet at ALT vi foretar oss i livet ikke gjøres ut fra en isolert betraktning. Alt må ses i sammenheng. Mennesker er ikke endimensjonale vesener - heldigvis...!

Rett og slett imponerende bra! Har foreløpig bare rukket å skumme igjennom, men her ser det meste ut til å være med. Så et par mindre språklige ting i forbifarten, men det er uansett bare pirk.

Ingen tvil om at Henry har utrolige ting for Arsenal, og jeg vil alltid være takknemlig for hans innsats. Men det er noe som skurrer. Den grunnen som Henry oppgir som grunn til overgangen, tror jeg rett og slett ikke mye på. Gamle gode Hill-Wood har et poeng! Ja da, Hill-Wood har helt klart et poeng. Nå er nok usikkerheten rundt Wenger medvirkende i den forstand at det var nettopp det påskuddet Henry trengte for å gjøre noe han hadde hatt lyst til lenge. For lysten til å reise kom åpenbart ikke som lyn fra klar himmel i det øyeblikket Dein reiste og det ble usikkerhet rundt Wenger. Men å oppgå denne usikkerheten rundt Wenger som ÅRSAK blir naturligvis å snu ting på hodet. Samtidig er dette likevel et tegn på at Wenger, Hill-Wood og andre kanskje ikke helt har klart å styre butikken optimalt (det gjør kanskje ingen?). For man burde jo evnet å lufte ut tankene om å reise på et tidligere stadium, og eventuelt gjort nødvendige tiltak i henhold til dette; ENTEN et PLANLAGT salg, ELLER gjort de nødvendige grep for at Henry skulle skifte mening og bli. Og det er på dette punktet jeg mener ledelsen har sviktet noe. Som jeg har skrevet før synes jeg ikke de viser særlig gode psykologiske evner, ihvertfall får man ikke det inntrykket gjennom det som kommer frem både gjennom media og klubbens egne kanaler. Vi har sett det med Vieira, Cole, og nå med Henry. At salgene i etterkant kanskje viser seg å være riktige forandrer ikke på det. Det er uansett for dårlig regi når det er tilfeldighetenes lover som regjerer i for stor grad.

Vel og bra at Ljungberg blir. Bra signal. Men naturligvis har han et usammenliknbart utgangspunkt i forhold til Henry hadde. Og for øvrig er det ikke nok at Ljungberg blir; han må snart vise ihvertfall glimt av gammel storhet dersom det skal være noe vits å beholde ham. Han er jo ingen ungdom lenger heller...

Naturligvis er det hva oppkjøperen gjør som betyr mest, det er ikke oppkjøpet i seg selv som nødvendigvis er så ille. Men selv om kritikken som har blitt Chelsea til del for det meste har gått på HVORDAN RA har styrt butikken, som rett og rimelig er, så har de også blitt kritisert for de prinsippielle sidene. Og uansett er det helt legitimt å være skeptisk til den utviklingen vi nå ser. Og et oppkjøp øker dessuten risikoen for at vi blir som Chelsea, eller som Wimbledon. På den annen side vil kanskje det å forhindre et oppkjøp øke risikoen for at man blir som Tottenham. Så kan man spørre seg hva som er verst...?

Jeg er jo enig i det du her skriver. Naturligvis slutter vi ikke å være goonere selv om de blir kjøpt opp, og selv om vi er i mot den kommersialiseringen som nå skjer. The show must go on. Men sett i lyset av den kritikken mange av oss har rettet særlig mot Chelsea, og de synspunktene vi har på disse tingene rent prinsippielt, er det så vidt jeg forstå naturlig å stille seg spørsmålet om man møter seg selv i døra den dagen Arsenal eventuelt blir kjøpt opp. Og for å snakke for meg selv, og gjenta det jeg skrev tidligere; ja jeg forblir gooner, men gleden og engasjementet synker, og likegyldigheten øker. Dessverre. Ja, selv om man kanskje kan få inntrykk av noe annet gjennom mine regelmessige skriblerier her inne, så har jeg blitt merkbart mindre engasjert bare de senere årene. Mulig jeg rett og slett begynner å bli gammel?

Ja, Henry vil alltid være en legende, men logikken bryter likevel sammen når man forsvarer Henrys valg om å reise med at han bør få sjansen til å vinne CL med Barcelona. Hva slags servilitet er det? Det er jo det samme som å si at Arsenal er en minderverdig klubb enn Barcelona, og det er vel det siste en gooner burde si, dersom man har en oppfatning av at Arsenal er og bør være en av Europas største klubber. Nei, hvorfor heller ikke argumentere med at Henry burde blitt nettopp for å vinne CL med Arsenal? Og å stikke med halen mellom beina, og oppgi at klubben ikke skaffer klassespillere er for lettvint. Hvis Henry hadde sett ORDENTLIG rundt seg før han bestemte seg for å dra ville han ha sett den fineste samlingen fotballtalenter i verden. Ikke akkurat det laget jeg ville reist fra. Og som en eldre spiller som har opplevd det meste så burde jo han nettopp vært sitt ansvar bevisst, og gått foran med et godt eksempel. Selv om han kanskje er den beste Arsenal-spilleren noen gang er det kanskje betimelig å spørre om han faktisk manglet baller til å være den store mentoren for de yngre, stjerna som kunne gå foran med et godt eksempel, og løftet laget frem til CL-suksess. DA hadde han blitt den virkelige legenden. Nå valgte han altså heller minste motstands vei. Jeg skjønner ærlig talt ikke hvordan han turde å sette alt dette på spill. Ikke er det noen garanti for at han lykkes i ukjent omgivelser heller, og hvis nå Arsenal vinner CL, så må han utvilsomt bli sittende igjen med en merkelig følelse av å ha bæsja på leggen.... Og det er ikke det ettermælet vi ønsket at vår beste spiller noen sinne skulle få...?

Ok; la oss ta for oss en aldri så liten hypotese; StatoilHydro blir solgt til utenlandske investorer, skal vi da ganske enkelt drite i Norge`s største energiforetak? Chaz, er denne sammenlikningen helt god? For det første er det MANGE som er i mot utenlandske oppkjøp i næringslivet generelt som innenfor fotballen. Og dette har ikke bare med "sjel" og den slags emosjonelle spørsmål å gjøre. Det er faktisk høyst rasjonelle grunner til å være skeptisk. Et godt eksempel er jo da amerikanske Kraft Foods kjøpte opp Freia sjokoladefabrikk. Der har jo antall NORSKE arbeidsplasser sunket jevnt og trutt, og større og større del av virksomheten flagget ut til land som Litauen. Det er vel snart bare melkesjokoladen som lages her hjemme..? Og dette ble ikke gjort fordi de norske arbeidsplassene ikke var lønnsomme. Nei, Freia har ALLTID vært bunnsolid, og solgt sjokolader i bøtter og spann, men selv et overskudd på 130 millioner var ikke nok for eierne, som kynisk flyttet virksomheten ut. Det er nettopp en slik fragivelse av kontroll, og faren for slike episoder mange er skeptiske til. Et salg av Arsenal til utenlandske eiere behøver ikke være noen katastrofe. Ja, kanskje det til og med er veien til fremtidig sportslig suksess, fordi dagens ledelse ikke vil evne å holde tritt med utviklingen? Og ja, den som intet vover intet vinner. Derfor er jeg ikke kategorisk i mot oppkjøp. Men jeg ser risikoen for å bli et nytt Chelsea, og jeg er generelt skeptisk til den kommersialiseringen som har foregått innenfor fotballen de siste 15 årene eller så, en utvikling som dessuten har aksellerert snarere enn flatet ut. Dette er faktorer som bidrar til å svekke min interesse for fotballen. Gooner vil jeg alltid være, men engasjementet blir mindre når premissene ikke er som de burde være i mine øyne. Jeg skjønner derfor utmerket godt de som er skeptiske til oppkjøp, selv om ikke alle innspill er like reflekterte.

det ser nesten ut som jeg er nødt til å ta en tur på arrangementet på lørdag...!

Uenigheten i seg selv er jo ikke problemet, men heller den unyanserte karakteristikken av Henry som Ben Elfen kom med. For selv om mitt syn på Henry så definitivt ligger nærmere opp til ditt Chaz, og jeg mener at Arsenal må gjøre det meste for å beholde ham, så har Ben Elfen noen poenger. Arsenal har lite bruk for Henry DERSOM han ikke kommer tilbake i gammelt slag, og DERSOM han fremstår som en lite inspirerende kaptein, som ikke lenger er villig til å gi alt for klubben. Da kan man like gjerne cashe inn når de fortsatt kan få mange penger for ham, og Arsenals fremtid som storklubb verken står eller faller med Henry. Men jeg verken tror eller mener at man er der enda. Henry har fortsatt mye å tilføre dagens Arsenal, og jeg håper da for all del at han ikke forlater skuta nå, og at han starter den nye sesongen i godt gammelt slag.

Ja, mye uro kunne forsvunnet. Men sånn er ikke verden lenger, dessverre. Selv ikke de mest pålitelige og trofaste gjør sine endelige beslutninger før de må. Men jeg tror i det minste Henry er ærlig, og når han sier at han ikke har noen umiddelbare planer om å forlate Arsenal, så mener han det. Men dersom det kommer et konkret tilbud vil han naturligvis vurdere dette. Det kommer sikkert til å bli noen samtaler på kammerset mellom Wenger og Henry og andre i sommer. Transferaktiviteten til Wenger vil sikkert bety noe, men det som trolig betyr mest er hvilke langsiktige planer Wenger selv har. Dersom Wengers signal er at neste sesong blir den siste i Arsenal, ja da er det slett ikke usannsynlig at Henry vil mene at han nå bør prøve noe nytt, før det er for sent. Og det kan man vanskelig klandre ham for. Noen endelig avklaring kan vi neppe regne med før transfervinduet stenger, men jeg anser det som mest sannsynlig at han blir, noe jeg også håper, naturligvis. På den annen side, tror jeg ikke at Arsenals fremtidige suksess står og faller med Henry. Dagens talentfulle mannskap er neppe på topp før om tre-fire år, og da er Henry uansett på vei ut. Så det er mye viktigere for klubben at Wenger klargjør sin fremtidige rolle. Dette kan for eksempel hindre at en spiller som Cesc forlater oss, og i et langsiktig perspektiv er DET viktigere enn Henry.

Det er mye som må bedres for at vi skal klare å ta opp kampen mot United over 38 kamper. Da må effektiviteten bli bedre, og stallen må styrkes betraktelig Ja, effektiviteten må bli bedre. Men det at Arsenal slo ManU FORTJENT i begge oppgjørene, kombinert med det faktum at ManU nok en gang har hatt nesten urimelig mye flyt (uten å derved frata de noe, de vant høyst fortjent), og at Arsenal har hatt så mye skader og antiflyt som vel mulig viser også at forskjellen er MYE mindre enn poengene skulle tilsi. Går man bak resultatene, og ser på de spillemessige prestasjonene, bekreftes dette inntrykket. Derfor kan jo ting være snudd på hodet neste sesong. Og denne erkjennelsen kan være et dilemma for Wenger. For han vet at han har et uhyre lovende lag, og at marginene har gått mot han og hans spillere denne sesongen. Han vet at spillerne vil være et år eldre og mer modne neste sesong. Han vet at man har fått spilt seg "inn" på den nye banen, med utsikter til færre unødvendige poengtap. Han har godt håp om at Henry kan komme tilbake fit for fight. Denne erkjennelsen innebærer også at det ikke NØDVENDIGVIS er stallen i seg selv som er problemet. Med andre ord, å kjøpe nye spillere vil ikke nødvendigvis styrke laget rent fotballmessig. Men å få inn noen nye fjes kan om ikke annet bidra til å løfte stemningen og forhåpningene, og skjerpe konkurransen. Den mentale gevinsten med nye spillere vil med andre ord kanskje være viktigere enn den fysiske?

Enig med mye av det du skriver Sandis. Og ja, jeg ønsker da ikke at Wenger skal slutte. Men jeg er overrasket at Wenger ikke gjør noe med de tingene som for omverdenen virker så opplagt, og så enkelt å gjøre noe med (småguttefeil i forsvaret og bedre taktiske bytter), når han er så dyktig på ting som er så vanskelige.

Så ikke denne kampen, men på generelt grunnlag er det jo liten tvil om at ManU er gode, akkurat som de var i 99, og i andre gode år. Men det er jo ytterst få som sår tvil om ManUs ferdigheter. "Problemet" med den klubben ligger jo på helt andre "plan"; for eksempel at de NESTEN ALLTID har dommere og marginer på sin side. Så kan man hevde at det å score på omtrent alle sjansene sine, og avgjøre kamper sent er tegn på et godt lag som evner å stå på til dommeren blåser. Sant nok, og jeg så gjerne at Arsenal ble bedre på dette - i såkalte avgjørende kamper. Men man må ikke blande denne egenskapen sammen med evnen til å SPILLE fotball, slik media til stadighet gjør. For går man bak resultater og ser på det rent spillemessige så kan man knapt hevde at ManU spiller bedre fotball i sin allminnelighet enn det Arsenal gjør. De er bedre på de tingene som ikke har med det spillemessige å gjøre. Og alle lag på dette nivået - kanskje med unntak av Tottenham, i den grad de kan sies å være på dette nivået ( ) - kan jo spille bra fra til annen. Poenget er jo at av de ligakamper jeg har sett ManU denne og tidligere sesonger, så er det YTTERST sjelden at jeg er blitt imponert over det spillemessige. Men de oppnår resultater, det skal de ha, i sterk kontrast til Arsenal som ofte har spilt bra, men som har sløst bort omtrent alle sjansene de har skapt, og dermed ikke oppnår noe resultat nær sagt uansett hvor bra de spiller. ManU fortjener respekt for det de oppnår, og ja, det er resultatene som teller. Men den enkle tabloide logikken som media bruker, der laget per def spiller godt fordi de oppnår resultater, den er utrolig misvisende... Og denne erkjennelsen forteller noe om hvor lite som skiller Arsenal fra å være minst like gode som ManU OGSÅ resultatmessig...

http://www.dailymail.co.uk/pages/live/arti...779&ito=newsnow akkurat som jeg skrev i kamptråden; Tottenham duller seg inn i den villfarelsen at de er kommet nærmere Arsenal, på grunn av den sene utlikningen. La de leve i den troen...! Tottenham er synonymt med naivitet, ihvertfall i forhold til egne ferdigheter...

ja, nettopp dette viser jo hvor grotesk ting er. Når ManU FOR EN GANGS SKYLD får EN dommeravgjørelse mot seg lages det et stort nummer ut av det, og det til og med i en kamp der motstanderen blir snytt for et soleklart straffespark. Hvorfor skrev man ikke en egen artikkel om DEN episoden? Så ÆRLIG TALT, i forhold til hvor hyppig denne typen episoder oppstår for de enkelte lag, så er dette nærmest et hån mot både rettferdighet og anstendighet. Men det er kanskje fordi det er så sjelden at dette skjer ManU, typisk hvert skuddår, at man må lage en egen artikkel om det?

AMEN!

Her er jeg uenig. Jeg er fullstendig likegyldig til om Chelsea vinner. Selv om jeg synes de vinner på helt feil grunnlag, har jeg verken sympatier eller antipatier med klubben som sådan. Det er bare det at det de driver med er så grotesk at det er nesten helt på siden av det dette dreier seg om, og HVIS de vinner vil dette uansett ta glansen fra prestasjonen. Liverpool og ManU derimot er en helt annen historie. De er våre sterkeste sportslige rivaler, og begge har jo vunnet turneringen tidligere, tildels på et "tvilsomt" grunnlag. Hvorfor skal vi unne de som har hatt alt for mye flaks opp gjennom historien ENDA mer? Dette bryter fullstendig med min rettferdighetssans (selv om jeg er klar over at fotball sjelden er rettferdig, dette skjer kun når Arsenal vinner! :'( ), og enda viktigere, det bryter med mine sympatier, og alt jeg tror på i fotballen.

Ja, det som essensielt skiller ManU og Arsenal er uttellingen på sjansene. Spillemessig er Arsenal helt på høyde med ManU. Naturligvis er det å sette sjansene, og det å unngå småguttabber i forsvaret viktige og avgjørende elementer i det å være suksessfull på fotballbanen. Og på dette området er Arsenal mye dårligere enn ManU per i dag. Men vissheten om at de spillemessige forskjellene er marginale viser også noe viktig; at veien til toppen for Arsenal bør kunne være rimelig kort, bare Wenger & Co vet å gjøre de riktige grepene. Og denne vissheten bør vi kanskje ha i bakhodet når vi slakter Wenger og hans lag i disse dager. Glem heller ikke at praktisk talt ALT har gått mot Arsenal denne sesongen når det gjelder tilfeldigheter, det være seg misbrukte sjanser, baklengs, dommeravgjørelser eller skader. Hvis dette jevner seg ut over tid - noe mange hevder det gjør men som kanskje ikke er så sikkert likevel - er det kanskje grunn til å håpe at tilfeldighetene snart går vår vei for en gangs skyld. Da kan jo håpløsheten raskt snus til uslåelighet....? For fotball er en marginal sport, der tilfeldighetene ofte spiller en for stor rolle. og btw, håper da ingen av de engelske lagene vinner CL

Fotballens måte å begrense ytringsfriheten, og frita seg selv for kritikk er ytterst pinlig, og gjennomføres på en måte man mer forbinder med totalitære regimer. Dette undergraver fotballens troverdighet på sikt. At de ikke forstår det er for meg komplett ubegripelig. Målet, å beskytte dommerstanden, kan jeg forstå, men dette er nok et eksempel på at målet ikke alltid helliger midlet. Hvorfor skal man ikke kunne hevde at en linjemann lyver hvis man mener det? Hvorfor skal man stole blindt på at linjemannen snakker sant? Han har jo alt å vinne på å stå fast på sin beslutning. Ser man ikke at dette er en bukken-passer-havresekken-situasjon? Det får være grenser hvor naiv tiltro man skal ha til dommerstanden. Å behandle dem som ufeilbarlige guder som i enhver situasjon har full integritet er ingen tjent med. Det burde jo være opp til et uavhengig utvalg å vurdere slike episoder; så må gjerne alle parter, managere, spillere og dommere komme med sine versjoner. Men det er ingen grunn til å stole noe MER på den parten enn den andre. Og selv om man kanskje velger å stole mer på dommerne, så betyr ikke dette at motparten ikke har rett til å komme med sin versjon.

Den er BARE på en milliard, som det sies. Det forteller vel noe om hva slags premisser som legges til grunn for driften på brua, og forteller vel endel om mentaliteten. Og hvis man skal forsøke å sette det i et perspektiv; tror Chelsea og dens ledelse at det er mulig å snu dette til en sunn økonomi sånn i løpet av et par år, uten at det kommer til å medfører noen "smerter" for klubben?

he he, den som ler sist ler best som kjent. Og i forhold til spurs pleier vi alltid å le sist. SÅ må gjerne de få lov til å vinne noen små slag underveis.... Da blir jo den endelige seieren desto mer smakfull. Og det er kanskje et tegn på håp at ihvertfall noen - om enn ganske få - der oppe i N17 har begynt å se tegninga på veggen, eller er dette å overvurdere dem fullstendig..!?

Er det dette vi kaller ufrivillig komisk? Det mest utrolige er den virkelighetsoppfatningen enkelte har. Er dette en bivirkning av mindreverdighetskompleksene?