Jump to content

George Graham skandalen


Sondre

Recommended Posts

Heisann sitter og skriver om Arsenal i en oppgave på skolen...

så kom jeg over et stykke med noe om en skandale som omhandler George Graham og Rune Hauge..

 

JEg klarer ikke helt å finne ut hva den egentlig omhandlet så jeg lurte på om det var noen her som kunne hjelpe meg??

 

Svar ønskes raskt...

 

På forhånd takk

 

Hilsen Sondre

Link to comment
Share on other sites

I korte trekk; GG fekk pengar "under bordet" av RH for å kjøpe eit par spelarar som RH var agent for. Pål Lydersen var en av desse spelarane! Meir utfyllande forklaring finn du i TGP.  :D

2800[/snapback]

 

hvilket nr??

Link to comment
Share on other sites

I korte trekk; GG fekk pengar "under bordet" av RH for å kjøpe eit par spelarar som RH var agent for. Pål Lydersen var en av desse spelarane! Meir utfyllande forklaring finn du i TGP. :D

2800[/snapback]

 

hvilket nr??

2805[/snapback]

 

De siste numrene av 1994/95 sesongen. Der står det en god del. Og bare så det er sagt; det som ble gjort av både Rune Hauge og George Graham, har de aldri blitt "dømt" for. Det var "gråsone-handling".

Link to comment
Share on other sites

I korte trekk; GG fekk pengar "under bordet" av RH for å kjøpe eit par spelarar som RH var agent for. Pål Lydersen var en av desse spelarane! Meir utfyllande forklaring finn du i TGP. :D

2800[/snapback]

 

hvilket nr??

2805[/snapback]

 

De siste numrene av 1994/95 sesongen. Der står det en god del. Og bare så det er sagt; det som ble gjort av både Rune Hauge og George Graham, har de aldri blitt "dømt" for. Det var "gråsone-handling".

2826[/snapback]

 

Nå er du vel litt snill Chaz! Ingen sivil dom, men...

Link to comment
Share on other sites

  • 4 months later...

litt langt tilbake i tid, men men: Graham Graham was sacked as manager of Arsenal on February 21, 1995, after it was discovered he had taken £425,000 in illegal payments from Norwegian agent Rune Hauge in order to sign two of Hauge's clients: Pål Lydersen and John Jensen. He was then banned from football for a year as punishment from the Football Association.

 

noen som husker noe?

Link to comment
Share on other sites

litt langt tilbake i tid, men men: Graham Graham was sacked as manager of Arsenal on February 21, 1995, after it was discovered he had taken £425,000 in illegal payments from Norwegian agent Rune Hauge in order to sign two of Hauge's clients: Pål Lydersen and John Jensen. He was then banned from football for a year as punishment from the Football Association.

 

noen som husker noe?

16126[/snapback]

Grunnen står vel der?

Link to comment
Share on other sites

Takk, Rune Hauge, for at du hjalp til med det som endte med at Wenger ble vår manager.

16129[/snapback]

 

 

Bruce Rioch var vel manager mellom disse to fra 95 til 96

Link to comment
Share on other sites

George Graham var en gud for meg! Han var manager når jeg for alvor begynte å følge klubben på slutten av 80-tallet.

 

Det mest imponerende er hva han klarte å få ut av ”begrensede” midler. Innkjøpene av Dixon, Winterburn, Bould, Smith med flere var solide bevis på hans evner til å kjøpe smart. Samtlige kom for en billig penge og var sentrale spillere. Skal heller ikke glemme egne produkter som Adams, Rocastle, Thomas, Merson m.fl. som fikk etablere seg som virkelig store navn.

 

Det står respekt av triumfene han oppnådde som Arsenal-manager. Jeg er evig takknemlig for de prestasjoner som han og laget gjorde. Boring Arsenal klarte å dra i land hele seks triumfer. Først var det ligacupfinalen mot Liverpool i 1987. To mål av Charlie Nicholas var nok. Senere fulgte ligamesterskap i 89 (Anfield) og 91 (kun 1 tap). Dobbelttriumfen mot Sheffield Wednesday i 93 var artig, mens 1-0 seieren mot Parma i Cupvinnercupen var stor.

 

Beklageligvis gikk ting galt mot slutten. 94/95-sesong var en aldri så liten krise. Tenker ikke først og fremst på finaletapet mot Real Zaragoza, men en dårlig ligasesong.

 

Noen som forresten vet hva Graham gjør om dagen?

Link to comment
Share on other sites

  • 6 years later...

http://gingers4limpar.com/?p=1950

 

Hmmm. Dette er David Rocastle som omtales.

 

hmm, ingen røk uten ild....

 

uansett om Limpar her kanskje bruker enkelteksempler for å male et svartere bilde enn hva som var det reelle, er det neppe noen tvil om at han har noen poenger. Og hvis dette var måten han kvittet seg med Rocky, gjorde han åpenbart mer ugagn enn den påfølgende skandalen...

 

Og det var mange av oss som var med den gangen, som ikke forsto hvordan Graham så lett kvittet seg med tre av klubbens mest kreative spillerne - Rocky, Thomas (helten fra Anfield) og Limpar - i løpet av et par års tid. Dette var jo de spillerne som mer enn noen gjorde Arsenal til et mesterlag rundt 1990. Og når disse var ute, enten solgt eller i kulden på reservelaget (Limpar), ble jo laget boring. Triumfen i parken i 94 forandret ikke på det.

 

Ja, jeg vil hevde at disse salgene var begynnelsen på slutten for Graham, det som viste at han var i ferd med å miste grepet. For man kan jo i ettertid lure på hvorfor han i det hele tatt kjøpte Limpar, en åpenbaring den første sesongen og kanskje den viktigste grunnen til ligagullet da, når han etter en slik prestasjon satte ham på reservebenken sesongen etter. En av de kampene jeg husker best fra denne æraen var kampen hjemme mot Everton rett før jul 1991. De vant 4-2 etter fire (nesten identiske) mål av Wright, og fire assists fra Limpar. Og en slik spiller hadde ikke Graham plass til annet enn unntaksvis. Og våren 1992 spilte Arsenal noe av den beste fotballen denne klubben noen gang har vist, men de lå for langt etter Leeds og ManU til å bli mestere. Da var Thomas allerede solgt, men Rocky og Limpar herjet sammen med Merson, Campbell og Wright og målene rant inn i motstandernes nett. 7-1 mot Sheff Wednesday etter seks mål på 17 minutter og 4-0 hjemme mot Liverpool etter at Limpar hadde lobbet ballen i mål fra midtbanen huskes spesielt godt. Likevel solgte han Rocky sommeren 1992. Istedetfor en kjempesesong, noe vi forventet etter våren 1992, banet salget av Rocky åpenbart veien for ManUs eventyrlige suksess, og som sagt, etter at Rocky ble solgt og Limpar ble sittende enda mer permanent på reservebenken, var Arsenal plutselig et kjedelig lag, der midtbanen var fylt opp med Graham-tro spillere uten kreativitet; Faxe, Selley, Hillier, McGoldrick. Fram til bomben smalt, og skandalen var et faktum, var Seaman, fab four, Merse, Smith og Wright det som holdt laget flytende. Men en midtbane som kunne dominere spillet hadde man egentlig ikke lenger. Faktisk en av de mest frustrerende periodene som supporter, nesten enda verre enn det vi har opplevd de siste fem-seks årene... (?)

Link to comment
Share on other sites

 

hmm, ingen røk uten ild....

 

uansett om Limpar her kanskje bruker enkelteksempler for å male et svartere bilde enn hva som var det reelle, er det neppe noen tvil om at han har noen poenger. Og hvis dette var måten han kvittet seg med Rocky, gjorde han åpenbart mer ugagn enn den påfølgende skandalen...

 

Og det var mange av oss som var med den gangen, som ikke forsto hvordan Graham så lett kvittet seg med tre av klubbens mest kreative spillerne - Rocky, Thomas (helten fra Anfield) og Limpar - i løpet av et par års tid. Dette var jo de spillerne som mer enn noen gjorde Arsenal til et mesterlag rundt 1990. Og når disse var ute, enten solgt eller i kulden på reservelaget (Limpar), ble jo laget boring. Triumfen i parken i 94 forandret ikke på det.

 

Ja, jeg vil hevde at disse salgene var begynnelsen på slutten for Graham, det som viste at han var i ferd med å miste grepet. For man kan jo i ettertid lure på hvorfor han i det hele tatt kjøpte Limpar, en åpenbaring den første sesongen og kanskje den viktigste grunnen til ligagullet da, når han etter en slik prestasjon satte ham på reservebenken sesongen etter. En av de kampene jeg husker best fra denne æraen var kampen hjemme mot Everton rett før jul 1991. De vant 4-2 etter fire (nesten identiske) mål av Wright, og fire assists fra Limpar. Og en slik spiller hadde ikke Graham plass til annet enn unntaksvis. Og våren 1992 spilte Arsenal noe av den beste fotballen denne klubben noen gang har vist, men de lå for langt etter Leeds og ManU til å bli mestere. Da var Thomas allerede solgt, men Rocky og Limpar herjet sammen med Merson, Campbell og Wright og målene rant inn i motstandernes nett. 7-1 mot Sheff Wednesday etter seks mål på 17 minutter og 4-0 hjemme mot Liverpool etter at Limpar hadde lobbet ballen i mål fra midtbanen huskes spesielt godt. Likevel solgte han Rocky sommeren 1992. Istedetfor en kjempesesong, noe vi forventet etter våren 1992, banet salget av Rocky åpenbart veien for ManUs eventyrlige suksess, og som sagt, etter at Rocky ble solgt og Limpar ble sittende enda mer permanent på reservebenken, var Arsenal plutselig et kjedelig lag, der midtbanen var fylt opp med Graham-tro spillere uten kreativitet; Faxe, Selley, Hillier, McGoldrick. Fram til bomben smalt, og skandalen var et faktum, var Seaman, fab four, Merse, Smith og Wright det som holdt laget flytende. Men en midtbane som kunne dominere spillet hadde man egentlig ikke lenger. Faktisk en av de mest frustrerende periodene som supporter, nesten enda verre enn det vi har opplevd de siste fem-seks årene... (?)

 

Det er for jævlig å tenke på hva vi kunne ha oppnådd på begynnelsen av 90-tallet, dersom vi hadde beholdt spillere som Rocky, Limpar og Thomas. Man kan virkelig lure på hva som foregikk oppi hodet til Graham når han gjorde om så drastisk på et lag han hadde vunnet ligagull med to ganger på 3 sesonger, og som i tillegg spilte fantastisk underholdende fotball. Den perioden etter 90/91 og frem til Wenger ankom, har i mine øyne vært mer frustrerende enn de siste sesongene under Wenger. Wenger har solgt klassespillere som ikke lenger ønsket å være i klubben, mens Graham solgte unna klassespillere som hadde et sterkt ønske om å bli i klubben.

Link to comment
Share on other sites

Wenger har solgt klassespillere som ikke lenger ønsket å være i klubben, mens Graham solgte unna klassespillere som hadde et sterkt ønske om å bli i klubben.

 

Ja, man kan kritisere Wenger for mye, men han har åpenbart hatt utfordringer Graham ikke slet med. At Wenger på tross av at stjernespillere har forlatt klubben på løpende bånd har klart å beholde et lag som spiller attraktiv fotball, og som år etter år klarer å kvalifisere seg til CL, og det i en mye mer brutal fotballhverdag enn den som hersket på Grahams tid, forteller noe om Wengers storhet, tross alt. Dette fortjener han all mulig cred og hyllest for. Når det er sagt, er det som mange av oss har stresset, likevel frustrerende at han ikke selv evner å sette kronen på sitt eget verk, at han når han er så nær det perfekte eller det "umulige" ikke er villig til å gjøre de små, enkle (?), grepene for å ta laget det siste stykket. Det blir mildt sagt spennende om han klarer å bryte sitt eget mønster neste sesong...

Link to comment
Share on other sites

 

En av de kampene jeg husker best fra denne æraen var kampen hjemme mot Everton rett før jul 1991. De vant 4-2 etter fire (nesten identiske) mål av Wright, og fire assists fra Limpar.

 

Jeg var på den kampen. Det var fantastisk. Da det sto 3-2 etter en halvtime sang vi "Your defence is worse than ours" på North Bank. Gode minner.

Link to comment
Share on other sites

Nå må vi ikke glemme at Graham hentet frem gode erstattere som Hillier (veskenapper'n), Morrow, Faxe, Selley og Carter m.fl. Fy fader så mye dårlig... :ohno:

 

Synd at det gikk den veien. Cup-triumfene i 93 og København 94 reddet Arsenal fra en ellers trist ligaperiode.

Link to comment
Share on other sites

Og ut over det....seks trofeer, inklusive et av klubbens mest fantastiske øyeblikk: Køben. La historien forbli historie. Rune Hauge eller ikke Rune Hauge. En flott historie.

 

for all del, vi står naturligvis i evig takknemmelighetsgjeld til graham. Mange fantastiske øyeblikk. Men det er fortsatt en gåte hvorfor han etter å ha bygget opp noen av de beste lagene klubben noen gang har hatt, på forbløffende kort tid lot dette smuldre opp rett foran øynene sine, på en så tragisk måte. Hauge-skandalen er fortsatt et lavmål i klubbens historie.

 

og apropos det å la lag smuldre bort. På dette punktet har for så vidt Graham og Wenger noe til felles; at de etter å ha bygget opp fantastiske lag, plutselig virker ute av stand til fornyelse. Kanskje dette viser noe generelt, at det er genuint vanskelig å fornye seg i denne bransjen, og holde tritt med utviklingen? Men så var det dette med å være realitetsorientert, og kanskje se seg selv oppi det hele...?

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes Graham epoken har mer til felles med Bertie Mee tiden. Mee klarte sågar å bryte ned sitt vinnermannskap ennå fortere enn Graham. Mee tok oss fra toppklubb til dumpekandidat på 2 år.

 

jo da, men det er uansett påfallende at Arsenal ikke har vært DEN dominerende klubben i England siden 1930-tallet. De er alltid å regne med, og har nesten hele tiden vært i eller oppunder tetsjiktet, de har jo ikke vært ute av toppserien siden første verdenskrig! Men som sagt, de har ikke dominert over lengre perioder sånn som ManU og Liverpool, enda de altså har hatt flere sjanser i moderne tid. Først Mee rundt 1970, deretter Neill på slutten av 1970-tallet, så Graham ti år senere, og nå Wenger. i alle tilfeller har man bygget opp slagkraftige lag, og til og med vunnet NOE, men man har ikke klart å utnytte det potensialet man har bygget opp, lag har smuldret opp raskere enn man har evnet å fornye dem, og man har vunnet mye mindre enn man burde ha fått til. ManU har jo også solgt stjernespillere, men de har med en gang blitt erstattet. Hvis jeg skal være kritisk synes jeg at Arsenal i alt for stor grad har sløst bort og ikke fullt ut klart å utnytte de talentene de har bygget opp. Det går en rød tråd her; fra Charlie George/Ray Kennedy, via Stapleton/Brady, Thomas/Rocky/Limpar, og frem til Cesc/Nasri. Og en av de tingene som alle disse æraene har til felles er at de største talentene har forsvunnet fordi klubben ikke har evnet å møte deres ambisjoner (unntaket er kanskje Graham som endog klarte å kvitte seg med stjerner som egentlig ville bli!). Eller dreier dette seg mest om penger?

 

og PS; det er kanskje helt misvisende å plassere en drittunge som Nasri sammen med resten av gjengen av helter, men ser man bort fra dette, la han likevel være et slags symbol på at man skaffer store talenter til klubben (for det var utvilsomt Nasri), men man er ikke like flinke til å skumme fløten av talentene, som altså av ulike grunner forsvinner i det de er i ferd med å modnes til et sluttprodukt.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...