termax

Førsteomgangen hans var prikkfri, og han gjorde i tillegg et par bra inngripner. I andreomgangen virker han helt ute av det. Vi trenger en stabil keeper, ikke en som varierer såpass mye, og som innimellom lyser av usikkerhet.

Hvem som har mest erfaring av Almunia og Fabianski kan diskuteres. Almunia hadde ikke spilt èn eneste kamp for et toppserielag før han kom til oss. Hans erfaring før dette var begrenset til forskjellige utlån i lavere divisjoner i Spania. Han står med 81 kamper for Arsenal. 32 år. Fabianski spilte fast på Legia i 2 sesonger og ble kåret til ligaens beste keeper begge årene. Fikk med seg 53 A-kamper i Polen. Han står i tillegg med 9 kamper for Arsenal (litt for lite til at vi kan bedømme hans kvaliteter?), og 14 landskamper for Polen. Tilsammen 76 toppkamper. 24 år. Jeg tror nok at støtteapparatet gjør en brukbar vurdering når de lar Almunia stå, men håper virkelig at de lar Fabianski få en periode på f.eks. 10 kamper, for å vise hva han kan. Et stort talent som sårt trenger spilletid.

Spennende kamp i dag. Slår de Aston Villa i kveld, inntar de førsteplassen i Barclays Premier Reserve League. Arsenal squad for the match: Lukasz Fabianski Kerrea Gilbert Thomas Cruise Fran Merida Kyle Bartley Craig Eastmond Jack Wilshere Francis Coquelin Sanchez Watt Jay Emmanuel-Thomas Gilles Sunu Luke Ayling James Shea Mark Randall Benik Afobe Emmanuel Frimpong Fabianski tilbake fra skade. Wilshere tilbake fra skade. Emmanuel-Thomas tilbake fra suksess-lån i Blackpool. Det blir spennende å se om noen av DMene i dette laget blir backup når Song blir borte. Tenker på Eastmond, Coquelin og JET. Veldig talentfulle tenåringer.

Benitez sa i går at han var 100% sikker på topp-4 plassering denne sesongen (Skysports.com). Bwin.com gir 1,80 i odds på akkurat det. Kanskje Benitez burde satse overgangsbudsjettet?

Rekordoverskudd på £45M - fantastisk! Det er fortsatt mye gjeld i systemet: Emirates: £245M Eiendom: £130M Øvrig langsiktig: £26M Cashbeholdninga er på £100M De siste 200 boligenhetene vil gi £150-200M dersom man regner samme pris som på de som allerede er solgt. Det vil slette eindomsgjelden og gi en pen pluss. Jeg er stolt over å følge en klubb som viser økonomisk nøkternhet og samtidig ypper seg i verdenseliten av klubblag. Mange av våre konkurrenter i England og Europa forøvrig drives med økonomisk doping. FIFA og UEFA vil prøve å forhindre dette i framtida. Jeg tror også at Wenger har rett når han hevder at noen storklubber vil "ta en Leeds" i nær framtid. Dette er gull for framtida!

Macedonia U21 - England U21 1-2 Jack (17) kommer inn fra benken etter 72 minutter på stillingen 1-1. Fikser straffe som ender i seiersmål. Bra jobba! Gibbs spilte hele kampen. http://www.skysports.com/football/match_re...3118575,00.html

Jeg er født i 1968 så det har blitt noen minner opp gjennom tiden. Prøver meg på en liten reise i tid: Da jeg var 6 år kikket jeg på tippekamp sammen med min 3 år eldre fetter. Alan Ball scoret et fantastisk mål. Fetteren min var Arsenal-fan, og det ville jeg også bli. Da våren kom fikk jeg mora mi til å klippe armene av en rød T-skjorte og sy på hvite armer. I tillegg fikk jeg et stort 2-tall bakpå ryggen. Pat Rice! Jeg var Pat Rice når vi spilte på løkka, mens alle de andre ville være "fus i alt, kaptein, Kevin Keegan". Da jeg var 11 år kom det første trofeet. Den uforglemmelige FA-cup finalen mot ManU. Fotballinteressen min var stadig økende. Hverdagene ble brukt til å lese Shoot og bytte fotballkort. På begynnelsen av 80-tallet var det langt mellom høydepunktene, og jeg mener å huske at vi endte på nedre halvdel et par ganger. 17 år gammel fikk jeg se min første kamp på Highbury, og jeg visste det skulle bli flere. I 1987 skulle det endelig bli noe å juble for. One-nil-down Two-one-up, thats how we won the Littlewoods Cup! Det var stort for en tenåring utsultet på triumfer. Senere i 1987 begynte vi å dra på gutteturer til London, og det fortsatte vi med så fort vi hadde skrapet sammen nok penger. Reise, hotell og børst var de viktigste utgiftspostene. Kampbillett slapp vi å bekymre oss for. Det var bare å betale 4 pund ved inngangen til North Bank. I årene som kom ble det minimum 2 turer pr sesong. I 1989 skjedde det endelig! Arsenal vant ligaen. Etter 15 år som Arsenalfan fikk jeg endelig oppleve det som mine Liverpool-venner var blitt så bortskjemt med. Det er skrevet nok om Anfield '89 andre steder, men dette er utvilsomt et av de aller viktigste Arsenaløyeblikk for meg. Gjengen samlet rundt en gammel skurrete radio innstilt på BBC på mellombølgen. Ligaseieren i 1991 var overlegen i spill og resultater, men ligger emosjonelt noen hakk under '89. Vi hadde et fantastisk lag på den tiden. Så kom cup-dobbelen i '93. George Grahams gutter var pottetett bakover og hadde Ian Wright på topp, så selv om det var litt Boring-Arsenal på den tiden, var de etablert som topplag. Cupvinnercupen 1994 var klubbens første europeiske trofe på 24 år. Og jeg var stolt. Senere i 1994 fikk jeg anledning til å bo i London i 3 måneder, og fikk med meg mange kamper i den perioden. 7 år etter forrige ligatriumf var jeg på plass da Big Tone fastsatte sluttresultatet til 4-0 over Everton. Tårene trillet da pokalen ble hevet. Et par-tre timer etter kampslutt forsøkte jeg å bane meg vei ut av Gunners Pub, men det var vanskelig fordi Blackstock Road var så tettpakket med folk. For en fest! The double i 2002 var fantastisk. Mest fordi Arsenal spilte fantastisk god fotball. Et nytt begrep var født: "Arsenal-fotball". Arsene Wengers mannskap hadde vunnet oss en double bare 4 år tidligere, men det var først nå vi begynte å snakke om å være verdens beste lag. Sesongavslutninga i 2002 bød på noe av det beste jeg har sett av fotball. Ever. Høsten 2003 fant jeg ut at jeg hadde både økonomi og anledning til å flytte over for å følge laget, uten andre forpliktelser. Fikk meg et overpriset rom i Finsbury Park, og ble stamgjest på "The Faltering Fullback". Fikk raskt mange nye Arsenal-venner, og en mengde gode Arsenalminner fra en fantastisk sesong. Glory days som dagdriver, pubelsker og Arsenalfan i Finsbury Park. Blant mine nye venner var en billettfikser og moromann ved navn Flanagan. Fra midten av 70-tallet til langt opp på 80-tallet hadde han vært leder for 'Flans Mob' som var et ganske beryktet firma. Disse gutta hadde ganske broket fortid, men var nå ganske rolige og etablerte 40-50 åringer. Jeg fikk allikevel oppleve en liten smak av god(?) gammeldags hooliganisme sammen med denne gjengen nede i Vigo. Bortekamp mot Celta Vigo i CL. En av de yngre karene i vårt reisefølge ble helt psykotisk drita allerede ved ankomst i Spania. Flanagan prøvde å få ham til å skjerpe seg ved å gi ham et par skikkelige på trynet. Kompisen min og jeg gadd ikke dette macho-opplegget så vi stakk på byen og moret oss. Senere på kvelden traff vi Psycho tilfeldig på gaten. Og han var på krigsstien. Han bablet i vei om å drepe politifolk og spanjoler, mens vi prøvde å snakke ham til rette. Plutselig sprang og ramlet han ned et lite smug for å "thrash this bar". Han slo hull i hodet, men kom til seg selv like etterpå. Blod overalt. Da han truet med å stikke en kniv i meg stakk jeg og kompisen min tilbake til hotellet, mens Psycho var opptatt med å ommøblere den koselige bodegaen. En minneverdig tur, på tross av den ukoselige stemninga. Flanagan fikset meg en sesongbillett til siste sesongen på Higbury. Jeg flyttet tilbake til Norge og ble god kunde av RyanAir. Sov over hos venner når jeg dro på kamp. Fikk med meg 15 av 19 hjemmekamper i PL pluss en minneverdig tur til Cardiff. Vi var 14 mannfolk i en stretched limo med nok av drikkevarer. Turen tok 5-6 timer hver vei, så det ble en lang dag. Ut på tur - aldri sur med 'Flans mob'. I ettertid ble vår sang (Sold to the USA - mel. Springsteen) kåret til nest beste sang under FAcupfinalen. Det var stas når hele svingen sang med på VÅR dissing av ManU og Glazer. Jeg har fått med meg et par kamper på Club Level på Emirates, og kan desverre ikke si at jeg har noen riktig gode minner derfra. Det som er helt sikkert er at den som venter på noe godt, den venter ikke forgjeves. Jeg merker at en del av den yngre fanskaren er veldig utålmodige når det gjelder Arsenals trofefangst. Det er bra, det er sånn det skal være. Når en er førti, feit og ferdig slik som jeg er, opplever man også skuffelser og gleder med å være fotballsupporter. Men det er enklere komme over skuffelsene fordi jeg har vissheten om at en vakker dag skal vi igjen løfte pokaler. Og da skal jeg glede meg som et barn.

Var på kampen og synes det var hyggelig å vinne en slitekamp. Arsenal var best og vant fortjent. De siste minuttene var preget av panikk. To horrible involveringer fra Eboue gjorde at panikken smittet rett over på resten av laget og oppover tribunene. Klokt av Wenger å bytte ham ut - uklokt av tilskuerne (blir feil å kalle dem supportere) å bue ham ut. Utrolig daff stemning på stadion. Det føltes som om jeg var den eneste på Club Level som sang. Etter kampen gikk vi i retning Arsenal Tube - tett i tett med tusenvis av mennesker. Ingen virket fornøyd - ingen sang. Jeg prøvde å dra igang 'We love you Arsenal' og 'one-nil to the Arsenal', men ingen ville være med. Det eneste jeg oppnådde var ca 50 stk spørretryner som lurte på om jeg var gal. Veldig trist utvikling siden jeg begynte å gå på kamper for over 20 år siden. Det virker som de de fleste som går på Arsenal-kamp er noen blaserte sutretryner. Mye av den samme holdningen finner jeg på forum og blogger. Pokaler er ingen selvfølge. Enhver Arsenalseier burde gi stor glede til de som kaller seg supportere. Buing og surmuling er ikke konstruktiv kritikk - det er destruktiv kritikk. Og hvem av oss kan egentlig med hånden på hjertet si at vi har noe konstruktivt å komme med? Snakket med noen av mine engelske venner etter kampen, og flere av de har 'leid ut' sesongkorta sine fordi de ikke ønsker å være en del av denne supporterkulturen. Jeg kommer nok til å gå på flere kamper, men akkurat nå frister det ikke å bli identifisert med 'nye' Arsenal supportere. Desverre.

Keeperspørsmålet er åpent i Arsenal. Almunia er 31 år gammel, men langt fra så erfaren som alderen tilsier. Faktum er at fjorårssesongen var den første sesongen han har stått for et førstelag - i hele karrieren http://en.wikipedia.org/wiki/Manuel_Almunia Jeg synes han hadde en meget god sesong i fjor, men ikke fantastatisk. I 1-mot-1 situasjoner er han helt rå, jeg kommer bare på Schmeikel som var ennå bedre. Han er en meget god shot-stopper (glem Tottenhamkampen noen øyeblikk). Jeg synes Manuel er flink med bena i sweeper-rollen (tryggere enn Jens), og han har gode og raske igangsettinger. Seaman og Lehmann hadde vel ca. ett utspark pr kamp som gikk til innkast. Dette gjør aldri Almunia. I feltet derimot er han godt under gjennomsnittlig. Veldig passiv i situasjoner hvor han burde gå ut og dominere feltet sitt, og heller ikke trygg de få gangene han prøver seg utenfor streken. For noen år siden hadde jeg sesongkort på 3. rad i Clock End rett bak målet. Da Petr Cech kom på besøk fikk jeg en ekkel følelse av at det var umulig å score på ham. Han hadde det engelskmenn kaller Command-of-his-Area. Dersom Arsenal velger å satse på Almunia, tror jeg vi om et par år vil se at han har utviklet seg noe på tøffhet i boksen, men kanskje ikke så mye som kreves i engelsk fotball. Konklusjonen min er at han er en god keeper, kanskje topp-10 i PL eller topp-5 på sitt beste? Eneste reelle alternativ i mål er Fabianski. Han ble seriemester med Legia som 21-åring og kåret til ligaens beste keeper. Han spilte en sesong til for Legia og ble igjen kåret til ligaens beste keeper. Etter det har det blitt mest reservelag og Carling-Cup - med blandet suksess? Jeg har sett ham både god og dårlig. Jeg ønsker jo å tro at han har et kjempepotensiale, og da begynner det å bli på tide å gi ham en sjanse hvis han skal få forløst sitt potensiale. Minimum over jul slik at han blir varm i trøya. Det kan koste oss poeng på kort sikt. men vil etter min mening være riktigst. Vi har to keepere med manglende rutine. Begge er ganske gode, men bare den ene har potensiale til å bli legende. Vi er en klubb som utvikler toppspillere. Blant annet ved å gi dem spilletid mot tøff motstand. Har dere forresten sett gjennomsnittsalderen på U18 og reservene?. Det er riktig av klubben å gi Fabianski en sjanse til å vise seg selv om det er høy risiko å ha en 23-årig førstemålvakt i en klubb som ønsker å vinne pokaler.

Overrasker meg veldig, dersom de lar Frimpong gå. Tror han har en stor framtid. Prøvde å google Frimpong + Everton, men fant ingenting. Har du noe link?

Kanongoal av Aaron mot England U21 http://www.101greatgoals.com/videodisplay/1665691/

AIG vakler: http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/artic...WT.mc_id=dn_rss

Finfint av unge Aaron. To assist - begge fra hjørneflagget. Var ikke klar over at han blir kalt Rambo. Litt pussig at han skal ha samme klengenavn som Andy Cole hadde, da han slo igjennom for under 20 år siden.