Jump to content

Er Arsenal-fans utakknemlige?


Bergkamp88
 Share

Recommended Posts

Er Arsenal-fans utakknemlige?

 

I TV2-panelet igår kveld ble det hevdet at Arsenal-fansen i for liten grad verdsetter fest-kvelder som mot Huddersfield. Selv stusset jeg litt ved dette all den tid TV2 har vært veldig flinke til å, utallige ganger, påpeke hvorfor vi er kapable til å rundspille de fleste lag på kloden, men ikke være i nærheten av å vinne PL. Så da vil det vell være innlysende å se sammenhengen over den noe manglende gleden, TV2? Eller er det jeg som tar feil - Bør man boble over av glede etter kvelder som dette? Jeg synes faktisk dette er litt interessant å reflektere & dvele rundt. Det finnes utrolig mange aspekter og ta hensyn til og det kreves et nyansert blikk, det er helt sikkert. På Arsenal-fan TV kan vi se lidenskapelige supportere som fråder og nærmest blir voldelige når de snakker om klubben vår. Wenger og klubben blir hudflettet. Og for dette blir de selv slaktet av mange såkalte eksperter. Men er det "ekspertene" som har best forutsetning for å uttale seg om klubben vår eller er det supporterne?

 

"Hvorfor skal jeg bry meg om en klubb bestående av unge, uinspirerte, overbetalte prettyboys som ikke synes det å representere Arsenal er det største i verden?" Uttalelsen kommer fra tidligere Bryne-gooner Anders, som etter 30 år som hardnakka supporter fikk nok og kuttet alle bånd. (Link nederst)

Er dette utakknemlig?

 

En liker å tro at ens egen oppfatning stemmer bra opp mot "fasiten". Om det finnes noen. Selv om jeg personlig mener protest-tog og bannere er respektløst og over grensen, er jeg likevel kritisk til mye av det som har skjedd og skjer i AFC.

Og i forhold til det jeg nevnte ovenfor finnes det hos meg hvertfall en klar korrelasjon : Jeg nyter å se Arsenal spille festfotball, selvfølgelig gjør jeg det. På et plan tenker jeg at jeg er priivligert som får oppleve favorittklubben min spille slik festfotball år etter år. Men jeg klarer simpelthen ikke å si meg fornøyd med dette. Rart vil kanskje mange som ikke holder med Arsenal si. Men det er jo selvfølgelig fordi man har en klar oppfatning om at Arsenal bør være et lag som kjemper om Premier League-trofeet! Vi har en kontinuitet som ingen kan slå, økonomien har vært på plass en god stund, det samme har en nokså solid spillerstall. Men de harde fakta er at vi egentlig ikke har vært nære ved å vinne tittelen på nærmere 10 år. Selv ikke i sesonger hvor United, City, Chelsea har hatt nye trenere og fått lav poengsum har vi i realiteten vært en trussel.

 

Og jeg deler, desverre, litt for ofte oppfatningen til Anders. Iblant tenker jeg selv hvorfor jeg gidder å utsette meg selv for dette. For jeg blir så vanvittig oppgitt, lei og forbanna når jeg spillere åpenbart ikke yte sitt beste. Spillere som virker å ha en uanfektet holdning til om Arsenal vinner eller taper.

Hvertfall når en ser hva som bor i laget. Når vi er påskrudd så har vi kvaliteter nok til å slå hvem som helst! Så personlig blir da skuffelsen utrolig stor når vi faller sammen som et korthus når det gjelder som mest. Om jeg hadde opplevelsen av at vi gikk "ned med flagget til topps" under disse periodene så skulle jeg akseptert det. Men opplevelsen min er dessverre at Wenger ikke har fått det beste ut av lagene han har hatt på lang tid. Som jeg har skrevet hundre ganger før så trenger han ledere og vinnerskaller som ikke godtar denne type holdninger. Før hadde vi flust av dem, nå har vi nærmest ingen.

Selv tror jeg dette er en av hovedårsakene til at vi ikke klarer å kjempe om tittelen. Så, jeg forstår Anders sin avgjørelse godt!

 

Så, for å komme tilbake til problemstillingen, er det utakknemlig å ikke juble hemningsløst etter vi har rundspilt Huddersfield etter alle kunstens regler (den siste halvtimen)? Er det utakknemlig å si at dette er vel og bra, men at en ønsker seg mer? Jeg ønsker meg. Siden jeg så min første Arsenal-kamp som 6-åring i 94 har jeg stort sett alt av kamper siden, dratt utallige turer over dammen, og mener jeg har belegg til å påstå at Arsenal har forutsetninger til å kjempe om tittelen, belegg for å "rettferdiggjøre" det som kan være en noe dempet entusiasme etter kvelder som igår.

 

 

https://www.dagbladet.no/sport/etter-30-ar-som-supporter-har-anders-fatt-nok-na-selger-han-alle-draktene-og-tar-et-nadelost-oppgjor-med-den-moderne-fotballen/68651072

Edited by bergkamp88
Link to comment
Share on other sites

Nei, vi er IKKE utakknemlig!

 

En stor del av den gruppen jeg representerer, "skeptikerne", har klart tilkjennegitt en stor takknemlighet for mye av det Arsenal Wenger har bidratt med i Arsenal. Det betyr ikke at vi automatisk skal godta alt det som han har gjort de siste sesongene eller la enkelte godresultater overskygge det som ikke er så bra.

 

Ja vi skal juble over et godt resultat på onsdags kvelden, men man trenger ikke derfor å opptre som "hjernedød" og ignorere de negative aspektene i kampen.

 

Nå hørte jeg ikke på det som leder sagt i studio i går, men av erfaring så antar jeg at det er den vanlige "jo-jo synsingen" der en gjeng selværklerte eksperter har som hovedsak å finne feil. Hadde Arsenal tapt mot Huddersfield i går etter alt det surret våre stod for i mye av første omgang, så hadde den samme ekspertgjengen sannsynligvis sittet og diskutert Wenger fremtid i klubben.

 

Det finnes jo-jo supportere som er høyt oppe eller lavt nede, og det er lidenskapen for klubben som ligger bak hvor lett meningene til disse supporterne endrer seg, men når det gjelder jo-jo ekspertene så er det krisemaksimering som er hovedmålet. Av og til rammer denne maksimeringen klubbens ledelse eller spillere, andre ganger rammer dette supporterne.

 

Jeg må innrømme at jeg de siste årene har skydd norske "fotballeksperter", for det er få som klarer å prate så mye piss som den gjengen (det gjelder mer eller mindre alle norske tv-kanaler).

Link to comment
Share on other sites

Næh, syntes absolutt man ikke er utakknemmlige. Når man går som klubb ut å sier man skal kjempe med de store år etter år, så får lista legges deretter. Da hjelper det ikke å vinne 4-5-null mot svak motstand på hjemmebane i ny og ne.

 

Svake norske "eksperter" som den ene dagen sier en ting og den andre dagen noe annet. Thorstvedt og co mente jo at Arsenal allerede hadde blitt lillebror i london når tottenham havnet før oss og hadde en bedre sesongstart iår. Kanskje man burde ha bittelitt mer enn 20mnd som referanse, samtidig som man ikke trenger å kjøre 40-50år (liverpool) :)

Edited by Marius-
Link to comment
Share on other sites

Om vi er utakknemlige, ja vi er kanskje det.

For enkelte er det kanskje blitt en agenda å lete med lupe etter feil å mangler man kan kritisere, uavhengig om man vinner eller taper så skal kampen plukkes i småbiter, for så å kommentere feil og mangler. Vi vinner 5-0 og så henger man seg opp i en feilpasning her og der. Det går faktisk an å nyte øyeblikket uten å analysere all småfeil som blir gjort gjennom 90 minutter.

 

Om vi er lillebror i London, ja det er vel mye som kan tyder på det i øyeblikket. Chelsea er jevnt over en mer stabil klubb, selvfølgelig godt hjulpet av litt pengedoping. Tottenham har dessverre noe stort på gang, om de klarer å fullføre gjenstår å se. Alle Wenger out og generell kritikk av laget uke etter uke kommer til slutt å påvirke laget negativt, og prestasjonene vil også bli deretter. Og at vi selv setter oss sjakkmatt pga klumsete kontraktsforhandlinger hjelper nok heller ikke. Som noen nevnte er 20mnd liten tid å konkludere, men man bør jo være på forskudd og ikke på etterskudd.

 

Wenger selv burde kanskje innsett selv at nok er nok, klubben lider nok kanskje litt under at vi ikke har evnet å omstille oss de nye tidene. Personlig mener jeg Wenger burde gitt seg, men Wenger out bannere er ikke veien å gå. Om Wenger skal fortsette i evig tid, burde vi gå tilbake til hva vi gjorde i 1996-ish.

Bygge laget stein for stein, ikke så mye på hva spillerne heter, koster og status, men rett og slett bygge et lag.

Lag strukturen i dag er forferdelig på mange måter, det er mange dyktige spillere, med de passer ikke helt inn i lagsystemet, det blir vanskelig å se hva og hvordan vi skal fremstå, det er nok sikkert vanskelig for spillerne også å bli trygge i systemet.

En annen ting som virker være et problem, uten at jeg helt vet hva? Men det er slik at det fremstår for meg at vi mange ganger kommer til kamp uforberedt på hva som kan komme. Det er flere en gang at vi ikke har vært på når kampen starter. Og er du ikke på perongen når toget skal gå, så blir du rett og slett ikke med.

 

Arsenal som klubb skriker etter fornyelse av struktur og spillermønster, Wenger koden har de aller fleste klubbene knekt.

Men Wenger out bannere på kampene har ingenting godt med seg, og det er naivt og dumt å tro at det ikke vil påvirke spillere og management, men ikke på en god måte. Når ting går bra flyter det meste av seg selv, men når det butter i mot, blir det bare tyngre og tyngre.

 

Det er hvertfall sånn jeg ser på Arsenal verden i øyeblikket.

Link to comment
Share on other sites

Enig ifht denne agendaen mange har til å kritisere feil og mangler uavhengig av hvordan det går. Og også med oppfatningen av at klubben skriker etter noe nytt. Dessverre.

 

Men nettopp under disse punktene mener jeg noe av "forklaringen" bak det noen kaller utakknemlighet ligger. (Ikke at jeg føler vi skylder noen en forklaring). Men det er interessant å diskutere. Selv når det klikker som best og vi rundspiller lag etter alle kunstens regler og serverer fotballmagi, ligger hele tiden dette "mørke bakteppet der. Og det har gjort det i mange, mange år.

 

Med mørkt bakteppe mener jeg fortvilelsen mange Arsenal-fans har over den manglende evnen klubben har fra å være et nesten-lag til å igjen bli et lag å regne med.

Herunder aspekter og følelser fotballentusiaster som ikke holder med Arsenal vanskelig kan forstå på samme nivå.

 

Mange av oss opplever at problemene våre sitter dypt og på flere plan. Spillerkjøp -og salg, kontraktsfornyelser, taktikk, mentalitet, holdninger, manglende kynisme og trenerstab. And the list goes on. Så selv om vi som nevnt kan spille fletta av de fleste lag synes jeg det hverken er rart eller utakknemlig å ha dette i bakhodet. Det ville vært rart å ikke ha det i mine øyne.

Så finnes det selvfølgelig tusen måter å dele sine tanker på. Noen er reflektere og begrunner seg godt, andre skulle tatt tjue dype magadrag før de uttrykte seg.

Link to comment
Share on other sites

 Share

×
×
  • Create New...