Jump to content

Jeg var på Emirates


RuneC

Recommended Posts

Til dere som har vært på Emiraten; er det noen som vet hva den sangen/melodien som blir spilt når spillerne kommer ut fra tunellen heter?

 

Jeg har lastet den ned som 'Premier League Theme'.

Den har jeg også, men det var ikke den jeg mente, det er en annen som spilles når de kommer ut fra tunelen, så vidt jeg vet var den på Highbury også....er ikke helt sikker på det

Link to comment
Share on other sites

Emirates 23.09.2006

Arsenal - Sheffield United

 

En aldri så liten reiseskildring. Ble det for langt, så si ifra... Mye følelser inne i bilde... :P

 

Hei alle sammen! Her er mitt hittil første møte med Emirates Stadium:

-Etter første turen min på Highbury var det klart. Jeg skulle tilbake for å se Arsenal live!

Jeg tok initiativet til å samle en gjeng med gode venner for å ta en tur til London. Ta en langhelg med andre ord. Fotball, shopping og godt engelsk øl er ingen dum oppskrift på en vellykket helg...

Vi ble 5 stk til sammen. Jeg og Pål ( fra forumet ) med samboere + en "attpåklatt". En god kollega og fan.

 

-Turen ble bestillt gjennom Fotballturer.com. Flyet bestillte vi selv. BA er komfortabelt å fly med!

Det var en spent gjeng som trappet opp i hotell-lobbyen for å se om kamp-billettene lå i resepsjonen som avtalt... Det gjorde de! Et lettelsens sukk bredte seg over forsamlingen.

Jentene dro sporenstraks ut for å shoppe, mens gutta merkelig nok bestemte seg for å utforske pubene... Rart det der ;)

Øl, øl og atter øl. Det ble kanskje en pint for mye første kvelden. Men, men...

 

-Lørdag. Kampdag. Jeg ga f*** i hvordan formen var! Frokosten ble fortært i stillhet. Det lå en merkelig spenning i luften i frokostsalen.

TAXI!! "Nå er vi på vei gutter & jenter"! Brede smil så langt øye kan se!! Taxien stoppet et par gater unna selve stadion. Han ville ikke kjøre oss nærmere. Vi nærmest småjogget oppover gaten. Og der! Der var den. Emirates i all sin prakt! Til og med værgudene var på vår side denne dagen. Stadion badet i sollys. Grøssninger fra topp til tå!!! Brrrrrr.... ( har ståpels når jeg skriver )

 

-Første stopp var supporter-shopen. Stort er ikke et dekkende nok ord her. Innkjøpene ble gjort. Nå skulle stadion inspiseres. Plutselig ble jeg grepet av panikk! Hva om billettene ikke er ekte?!!

Smånervøse gikk vi inn porten. Piip. Welcome to Emirates! Vi er inne!!!!!

Rulletrappen opp. ( club level ) Gressmatta møter oss gjennom vinduet. Praktfullt! Gutta måtte sette seg på plassene sine. For en utsikt!

Vi trylla innpå noen reparerings-pils mens vi ventet på kampen. Smakte godt i dag òg gitt... Rundt oss var det store flatskjermer som viste Arsenal TV.

 

-Etterhvert gikk vi ut for å se spillerne varme opp. På de GIGANTISKE skjermene gikk det kavalkader av Henrys pene & viktige mål. "Welcome back Henry", stod det.

Spillerne gikk inn i garderobene. Da vannes banen. MYE!

 

-Første omgang var rett og slett langt under par av Arsenal. Sheffield putta faktisk! Bortefansen klikka helt! ( satt omtrent under oss ) Vi var deprimerte... Men det annuleres! Jubelen står i taket!!

 

-Pause.Pils.Mat.

 

-2.omgang:

Gallas putter i det 63. min. Jublet så mye at jeg ble svimmel og måtte støtte meg på de to andre. ( damene satt på raden foran oss )

Jagielka putter liksågodt ballen i eget nett i det 69. min...

Henry avslutta ballet med scoring i det 80. min.

 

-Resultatet er det ikke noe å utsette på, men den første timen var rett og slett kjedelig ( spillemessig )

Å se Arsenal live kan ikke bli kjedelig!

Vi ble oppfordret av speaker til å bli igjen på stadion for å fukte strupene våre. Vi var ikke vonde å be...

 

-Resten av turen ble pints & sightseeing.

Alt i alt var vi vitne til historie denne lørdags formiddagen.

Første hjemmeseier på Emirates!!!!

Link to comment
Share on other sites

Konge rapport, 1general! Hørtes digg ut!

 

Var på Nou Camp i helga.. tviler på folket her vil høre om de som stjal "noe" fra oss 17mai 2006! Forbaska. Fin stadion hadde de da. Steike hvor stor den var!!

 

[trist]Så det blir nok en stund til det blir Emirates på meg ja....[/trist]

Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for det gutta!

 

Alltid hyggelig med positiv feedback!

Kunne tenke meg å skrive om første ( og siste ) turen på Highbury også.

Men finnes det en tråd om dette?

 

Kan ikke si jg kjenner meg igjen.. Øl, øl og atter øl? ;)

Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for det gutta!

 

Alltid hyggelig med positiv feedback!

Kunne tenke meg å skrive om første ( og siste ) turen på Highbury også.

Men finnes det en tråd om dette?

 

Kan ikke si jg kjenner meg igjen.. Øl, øl og atter øl? :P

Eller i ditt tilfelle... Whiskey....... Litt mye kanskje eller.... ;)

Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...

Da var min første tur til Emirates Stadium unnagjort!

 

Arsenal - Fulham 3-1

 

I god tid før kampen ble turen bestilt via Fotballturer/supporterklubben.

 

Fredag:

Fredags formiddag var vi på plass i London. Etter å ha parkert bagasjen på hotellet, gikk turen rett opp til Emirates Stadium. Ble paralysert jo nærmere jeg kom dette fantastiske byggverket. Det er så voldsomt stort og imponerende at det nesten ikke er til å tro. Selv om jeg fremdeles forguder Highbury, så har jeg ingen problemer med å akseptere dette som vår nye stadion.

 

Ved ankomst på banen, ble vi tatt i mot av guiden. Mens dette skjedde dukket plutselig selveste Charlie George (den originale) opp. Om pulsen var høy fra før, ble den enda noen hakk høyere nå.

 

Omvisningen oste av klasse. Først gikk turen opp til tribuneplassen der klubbens ledelse følger kampene fra. Her fortalte guiden en hel del. Han viste også at David Dein sine navneplater var fjernet fra de plassene som han disponerte. Videre gikk turen til garderoben, innbytterbenkene, presserommet og supporterbutikken The Armoury. Her ble det lagt igjen noen bunker med pundsedler.

 

Det nye Arsenal museet måtte også besøkes. Her var det gjort en rekke forbedringer i forhold til det som var på Highbury. Spennende, morsomt og ikke minst lærerikt!

 

Lørdag:

Mange av oss tok turen til Londons utkant for å følge Brentford mot Port Vale. Først fulgte vi kampene Chelsea – Bolton og Everton – Man U på en lokal pub. Deretter gikk vi inn på tribunen for å følge kampen. Over 5000 tilskuere fikk med seg 4-3 seieren til hjemmelaget. Brentford var allerede klare for nedrykk til League Two.

 

Søndag:

På kampdagen var det tidlig opp supporterpuben. Her ble det inntatt en rekke pints, samtidig med at alle ladet opp til kampen ved å følge damelagets returkamp mot Umeå i finalen. Stor stemning som vanlig. Ellers er det alltid like artig å få med seg livet som finner sted i gatene før kampstart.

 

Tok en kjapp tur opp mot Highbury. Det ble et syn jeg gjerne skulle klart meg uten. Fasaden på langsiden stod igjen, ellers var det borte vekk det aller meste.

 

Etter hvert beveget vi oss mot Emirates Stadium. Det første som slo meg var hvor smart hele infrastrukturen var bygget. Til tross for mange tusen mennesker, så fantes det ikke kø et eneste sted. Verken utenfor eller innenfor banen. Det samme gjaldt undergrunnen. Dette står i sterk kontrast til hva som er tilfelle på en landskamp på Ullevaal.

 

Flott stemning under kampen, selv om Lehmann satte oss litt ut av spill med sin generaltabbe rett før slutt. Heldigvis sørget Adebayor og Gilberto for 3-1 seier.

 

Mandag:

Siste mulighet for engelsk frokost med egg og bacon, shopping og hjemreise.

 

 

En fantastisk tur og et fantastisk stadion! Ønsker også å rekke en stor takk til Christian Larsen fra supporterklubben som var reiseleder. Du gjorde en kjempejobb!!

 

Charlie George

Link to comment
Share on other sites

Var på akkurat samme kamp, men det var ikke i lag med supporterklubben. Hadde plass på Upper Tier bak målet der hvor Baptista scoret i førsteomgang. Men likevel var det som om man satt 1 meter unna banen. Sikten var fantastisk og selv om jeg satt inne på stadion ca 2 timer før avspark (De åpnet slusene rundt 1415 engelsk tid) så kanjeg vel ikke akkurat si at jeg kjeder meg.

 

En ting som slo meg var da jeg tok turen mot Higbury søndag morgen. Da jeg kom opp fra Arsenal Station så jeg de samme bodene som var der da jeg var der i fjor, nedover gaten. Så gikk man oppover gata der hvor spillerbussen ankom og det var utrolig rart. North Bank var borte og østsiden av stadion var bare en vegg. Det var noe spøkelsesaktig over det hele. Der sto jeg, mutters alene utenfor "hovedinngangen" på Highbury på en kampdag, og jeg var mutters alene!!! It gave me the creeps..

 

Det ble likevel fort glemt da jeg plutselig fikk øye på Emirates der borte bak Highbury.

 

Kampen vet alle åssen gikk, og selv om det var litt kjett å gå glipp av spillere som Henry, Rosicky, van Persie, Walcott og Ljungberg da man først er der, så synes jeg at det var en god kamp av gutta, selv om andre omgangen var litt dårlig frem til Fulhams scoring.

 

Men jeg er fornøyd! Har vært å sett to Arsenalkamper og målforskjellen taler godt ved mine besøk da det sammenlagt er 8-1 (5-0 mot Villa i fjor).

 

Gleder meg til neste gang :D

Link to comment
Share on other sites

  • 9 months later...

Ahhh... Da var jeg altså hjemme igjen etter 6 dager i ”himmelen”. Får vel skrive hva jeg har på hjertet nå da. For å ha vært borte fra forumet i nesten en uke merkes utrolig godt...

 

Det hele begynte en dag tidlig i februar, da det ble klart at vi skulle til England for å se Arsenal. Gjett om jeg var fornøyd! Har ”bare” sett Arsenal live 2 ganger før. Det føles derimot som jeg har sett dem hele livet, så ivrig som jeg etter hvert har blitt. Kampene var Liverpool - Inter, Arsenal - AC Milan og Birmingham - Arsenal. Både far og bror er ”scousere”, derfor var det naturlig å ta en tur til Anfield, dessverre... Må vel nevnes at de ikke er like ”gale” som meg, så derfor var det jeg som fikk to kamper. En fin tur var det, svært preget av Dudu’s skade og den mild sagt jævlige Birmingham-kampen. Om dere er interessert kan jeg vel ta en ”liten” oppsummering av turen her nå:

 

Tirsdagen, ankomst:

Vi skulle opp kl. 02:15, så gadd ikke legge meg i det hele tatt. Derfor ble det en litt søvnig reise. Vi kjørte i underkant av to timer til Sola Flyplass, hvor vi skulle fly med SAS kl 6 til København, hvor vi fikk selskap av både Brann og Liverpool-supportere, utrolig nok. Videre fra København gikk det over til Manchester. Fra Manchester tok vi tog til Liverpool, hvor vi kjørte forbi blant annet City of Manchester Stadium.

 

Framme i Liverpool fikk jeg noen ”strange looks” i og med at jeg gikk stolt i Arsenalklær midt i gata, sammen med bare Liverpool og Inter fans. Kom dog godt overens med noen italienere mens reisefølge var inne på Liverpoolshoppen. Det var rett og slett herlig å høre dem synge, selv om jeg ikke forstod en brøkdel av hva de sang. Ekte supportere var det i hvert fall! Samme folk så jeg på Sky Sports like etter.

 

Så var det kampen da... 2-0 til Liverpool, meget fortjent. Det gjorde ingenting for meg at Liverpool vant denne. Men nå håper jeg selvfølgelig de blir knust i San Siro, hvor vi vinner dagen før! Før kampen traff vi på Sammy Lee, forrige gang Sam Allardyce :rolleyes:

 

Stemningen var rett og slett fantastisk, spesielt i første omgang og etter de tok ledelsen. Anfield er kanskje et ”library” når de spiller i Premier League og FA Cup, men når alt kom til alt og de spiller i den eneste turneringen de ennå kan vinne, var det rett og slett helt utrolig stemning. Og jeg, igjen, var vel eneste som ikke sang. Kan også sies at jeg gikk i Arsenaljakke, i og med at jeg ikke hadde andre alternativ, så var ”litt” redd til tider, men sidemannen og de fleste andre var hyggelige. Jeg fikk derimot noen engelske gloser i mot meg, men ellers gikk det bra ;) Også kjekt å se Vieira spille. Da jeg var over i 2004 var han skadet, så dette var første gangen jeg så Paddy live på en fotballbane. Var vel på det tidspunktet jeg følte meg mest stolt, de nærmeste snudde seg mot meg og sa hva de måtte si, dog på en innerst inne hyggelig måte. Men tydeligvis var verken Vieira eller meg selv de mest populære på Anfield Road... Den dagen minnet meg også på hvor sterkt mitt ”hat” til Liverpool er, selv om de ligger milevis bak de tre andre...

 

Onsdag, matchday:

Arsenal - Milan ja... Vi burde ha vunnet. ”We’ll take ’em in San Siro, mate!” var det en som sa til meg etter kampen. Jeg har også troa! Når gamlingene + Kaka og Pato MÅ angripe blir det for tynt. Jeg tror vi kan kontre inn en seier, om da vi ikke går hardt ut og tar dem på senga. Men spørs hva Milan gjør. De kommer til å gi alt, det er alt de har igjen å spille for nå. Ettersom de er elendige i serien. Men jeg tror vi kan stå i mot. Når vi er i form er vi kanskje best i verden. Det gjenstår nå å se.

 

Ellers herlig å være både inne i og utenfor denne vidunderlige stadion. Fikk også se alle spillerne gå ut fra bussen. Var vel en 20 meter unna, men nærmere kom du altså ikke. Keith Edelman var ”som vanlig” å se rundt stadion, ellers ingen flere kjentfolk annet enn Torgeir Bjarmann som satt like ved oss. Tok også en liten tur inn på All Arsenal shoppen, men hva skulle jeg kjøpe, som nesten har alt. Det ble litt da. Fikk også byttet ut hjemmedrakten med en ny en, i og med at Fly Emirates skriften var borte. Jeg byttet også nummer fra #4 til #25, mens jeg var i gang ;)

 

Vi måtte sitte oppe på nordsiden, dessverre. Ville foretrukket å sitte nede med tanke på stemninga. Til tider var stemninga veldig god, men bare til tider. Var en av få som virkelig sang! Men når stemningen var på topp var den bedre enn forventet, takk Gud! Så det var det, min andre tur til verdens flotteste stadion var et faktum, og resultatet kan sies å være litt skuffende…

 

Torsdag, shopping:

Jeg hater shopping enkelt og greit... Ville aldri gått til England, uten å se Arsenal! Drømmen min om å få sett alle Arsenalkampene i framtiden lever ennå. Men ville nok ta tid å venne seg til livsstilen og kulturen deres. Så det ideelle hadde vært å reist ned bare på kampdagene. Men vi får se :)

 

Fredag, Wemberley:

Ja, vi besøkte verdens nest fineste stadion… Og kom i rette tiden for en omvisning. Fantastisk stadion den også! Vi fikk dessverre ingen omvisning på Ashburton, men jeg har da noe å se virkelig fram til!

 

Lørdag, matchday again:

Dette var dagen... Sitte sammen med et par tusen av klodens største Arsenalsupportere, ville bli herlig! Fantastisk stemning! På høyde med Anfield etter 2-1 målet rett og slett. Jeg satt alene på rad 14, og bror og far på rad 26. Men jeg fant fort ut at de mest hardbarka Gooner’ne satt lenger bak. Sa derfor byttet jeg plass i pausen. I 1.omgang var det god stemning, preget av målet selvsagt, også skaden bekymret meg, selv om jeg visste lite da... Vaktene ba oss sette oss ned 2 ganger. Men da en bak meg så hva som skjedde, begynte han å dra i gang ”If you hate Tottenham, stand up!”. Det hjalp virkelig! Og vaktene visste ikke hva de skulle gjøre. Etter hvert hjalp ikke den ”chanten”, ingen reiste seg opp, så jeg bestemte meg bare! Så jeg stod opp meg hendene i været, og like etter sto vi alle sammen... Herlig! Også moro å synge til Brumfansen: ”You’re the Spurs of Birmingham!”... Så sant som det er sagt!

 

Og når de gjelder den ”sit down, sit down”-regelen synes jeg den er forbanna latterlig! Ikke rart fotballen er i ferd med å bli ødelagt!

 

Men stemningen var ikke 110% før Theo scoret sin to første ligascoringer! Men når ledelsen var i boks, var det fantastisk å synge ”We’re gonna win the league” og ”We shall not be moved”, samt ”Who the fuck are Man United” og ”Jump up, if you’re 2-1 up” osv. Det var så å si det beste jeg har opplevd så langt i livet. Mye bedre enn å synge hjemme fra sofakroken eller nærmest alene på the Grove… Hadde vi gått opp til 3-1 og punktert kampen ville det nok blitt mer lyd, men fantastisk var det når vi virkelig sang, og de 5 minuttene etter Theo’s andre mål var magiske!

 

Det var også veldig rørende å synge ”Win for Eduardo, We’re gonna win for Eduardo”, og peke på et par supportere som holdt opp drakt med Eduardo 9 på ryggen, som dere kanskje så på TV. Nei, da jeg så TV-bildene var det nesten som tårene kom, like etter et av tidenes verste poengtap. Jeg gidder ikke nevne en dritt om den kampen, jeg vedder 1000 kroner på at alt er sagt her på forumet allerede… Jævlig var det hvertfall! Men kampen er et minne for livet, selv om jeg ennå ikke er halvveis over ”tapet” eller Eddie’s skade. Resten av turen var ødelagt, eneste spennende som skjedde var og vise V-tegnet til noen Yids, som dessverre akkurat har vunnet ligacupen nå... En ting som også er tung å svelge, sier ikke mer…

 

Men det var det! Innlegget må vel bli som det ble... Og håper det var en hyggelig lesning, og jeg vil virkelig anbefale bortekamper med Arsenal, om du allerede har vært på the Grove selvsagt… Det er stemning av høy, høy klasse!

 

Det ble forresten avreise i dag, og ankom Norge i tre tiden. Men ikke hjemme før i 6-tida. Så det første jeg gjorde var å begynne å skrive. Nå gjenstår det noen timer med lesing her og andre steder, før alt er normalt igjen B)

 

Norge bra, England best! Cheers mates!

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...