2010.10.16 Birmingham H

[Simbad]

Jeg kan bare snakke for min egen del. Jeg mener både denne og Dudu sin straffesituasjon mot Celtic er filming. Samme mener jeg om Rooneys straffesituasjon mot oss, hvor han sparker ballen til h***** og begynner å legge seg før Almunia er i nærheten av han.

 

Likevel, likhet for loven... Skal Rooney få straffe der, så skal jaggu både Dudu og Chamakh få straffe i sine situasjoner. Noe som har skjedd. Likevel blåses det opp at Dudu og Chamakh filma, men altså ikke Rooney?

 

Uansett, er strålende fornøyd med 3 poeng, men må si jeg er skuffa over at det ikke virker som om vi er lystne på å drepe kampen på 2-1. Spillerne jogger etter når vi har overgangsmuligheter i stedet for å prøve å kontre skikkelig. Akkurat på det punktet må jeg si jeg savner Arsenal anno 2004 noe enormt. En Vieira, Pires, DB10, Henry og Ljungberg som stormer i angrep for å ta motstanderforsvaret på senga. Skulle ønske vi fikk se mer av dette, men det virker som om ingen gidder lenger. Kanskje det blir bedre når Walcott er tilbake?

[RP7]

Har vært ute på reise så har ikke fått sett kampen før i kveld i opptak. Hadde imidlertid fått med meg resultatet, kontroversene og diskusjonene. Var derfor kanskje vel farget av forventninger om juks og farlig spill og må si jeg ikke deler oppfatningen om dette helt:

 

-Straffen er i mine øyne soleklar. At Cham lar seg falle litt lett er jeg enig i, men foten til forsvareren kommer rett over foten hans og det er klar kontakt. Målet til en angriper er ikke å unngå straffe som enkelte virker å mene, dvs stå på bena for en hver pris, men man skal heller ikke falle uten kontakt. Denne er for meg egentlig ikke noe å diskutere. Cham er først på ballen, har kontroll og ser at tacklingen kommer og lar seg falle etter at det er kontakt. Helt greit for meg.

Filming er å konstruere en ikke eksisterende situasjon eller kontakt. Her er ingen av disse kriteriene oppfylt.

-Det røde er greit, men igjen det er ingen veldig stygg eller farlig tackling. Jack kommer ikke i stor fart, han tackler nedover og mot bakken. Men, han bommer på ballen, kommer med knottene først og treffer motspiller. Syns det er greit, men å sammenligne med andre tacklinger vi har sett tidligere i år og andre år er helt feil. Konsekvensene kan på ingen måte bli de samme når det er såpass lite fart og kraft involver. Man må kunne skille mellom klossethet og vold.

 

Ellers var det alt i alt en meget fortjent seier som burde vært langt større. Vi må drepe kamper som dette allerede etter 20 minutter.

Diaby, Song og Wilshere var meget gode på midten. Cham fortsetter der han har vært hele sesongen med å skaffe straffespark, scoringer og gode sjanser med sine smarte bevegelser og høye tempo. JD varierende, men alt i alt ganske god.

Fabianski er i ferd med å finne seg selv og det er veldig betryggende.

 

Gratulerer med seier i 800-jubileet Wenger, synd det skulle bli overskygget av de litt overdrevne diskusjonene i ettertid.

[Good old Arsenal]

At du er en av de med størst dobbelt-moral her inne må jeg glatt innrømme at jeg mener, det er ikke mange som kaller andres meninger som "piss-preik" og deretter blir fornærmet når noen tillater seg å være uenige...

 

For det fyrste: Eg har aldri, nokon gong nytta uttrykket "piss-preik" på dette forumet. Enten har dette gått i ball for deg, eller du forvekslar meg med ein annan. Eg ser fram til at du siterer den aktuelle posten.

 

For det andre: Eg er ikkje fornærma.

Eg hadde eigentleg avslutta diskusjonen med deg, men når det vert så uetterretteleg som dette må ein berre reagere.

[Good old Arsenal]

man vinner ikke noe i dagens fotball ved å være "ærlig". Å tro det er et selvbedrag, dessverre. Og selv om også Arsenal har sine svin på skogen, hvis man ser ting i perspektiv, ihvertfall i de fire tiårene jeg har fulgt med på engelsk fotball, er Arsenal LAAANGT på plussida i forhold til slike ting. Arsenal har tapt langt flere kamper og pokaler enn de har vunnet på grunn av juks og feilaktige dommeravgjørelser. Derfor har jeg sluttet å bry meg når Arsenal vinner på tvilsomt vis. Jeg har mistet troen på at fotballen skal bli "rettferdig". Tilpasning kan man godt kalle det.

 

Det er mogleg ein ikkje vinn noko ved å være "ærleg", men ein kan vel da fort komme i den situasjonen at det da ikkje lengre er det beste laget som vinn, men det mest kyniske med dei fleste feil idømte straffesparka og dei mest brutale nedsparkingane og elles dei fleste tjuvtriks som finst i boka. Ville jubelen sitje litt fast i halsen i ein slik situasjon, eller skulle ein gjere gode miner til slett spel og late alt være ein del av tilpasninga? Kan ein komme dit at fotballen vert så infisert av fusk at den misser alt truverde?

 

Utan samanlikning for øvrig er sykkelsporten kjørt i grøfta på grunn av ein total mangel på vilje til å ta tak i problema. Likevel sit hundretusenar og ser på dette narrespelet kalla Tour de France kvart år, og jublar fram vinnaren som med stor sikkerheit har dopa seg. Eg antar det er ei form for tilpasning dette òg. Eg meiner, kor skal grensa gå for at dette ikkje går lengre?

 

At Arsenal langt frå er den verste i klassen kan me være samde om, og sikkert også at det ikkje skal være noko mål i seg sjølv å være den som fuskar mest. Eg innsèr at mitt syn på desse tinga er naivt, og ikkje så lite gammalmodig. Stabeisar som meg heng fast i ei gammal tid, der ein mann var ein mann, eit ord var eit ord, ei kontrakt var ei kontrakt og det hefta ein viss integritèt ved ein fotballklubb. Borte vekk, alt saman.

 

Mon tru kva Herbert Chapman hadde tenkt om utviklinga? Arsenal bærer med seg ein tung arv av tradisjonar etter Herbert Chapman, men sakte men sikkert bevegar Arsenal seg i retning av den gemène hop av fotballklubbar. Desverre, desverre.

 

Som ein liten digresjon, det er godt at me framleis har Arne Larsen Økland (Leverkusen v Bayern), og nokon burde vel snart reise ein statue av han der nede i Rogaland? Eller kanskje ikkje, for han vert vel berre ledd av likevel.

[arshavin]

Det er mogleg ein ikkje vinn noko ved å være "ærleg", men ein kan vel da fort komme i den situasjonen at det da ikkje lengre er det beste laget som vinn, men det mest kyniske med dei fleste feil idømte straffesparka og dei mest brutale nedsparkingane og elles dei fleste tjuvtriks som finst i boka. Ville jubelen sitje litt fast i halsen i ein slik situasjon, eller skulle ein gjere gode miner til slett spel og late alt være ein del av tilpasninga? Kan ein komme dit at fotballen vert så infisert av fusk at den misser alt truverde?

 

Utan samanlikning for øvrig er sykkelssporten kjørt i grøfta på grunn av ein total mangel på vilje til å ta tak i problema. Likevel sit hundretusenar og ser på dette narrespelet kalla Tour de France kvart år, og jublar fram vinnaren som med stor sikkerheit har dopa seg. Eg antar det er ei form for tilpasning dette òg. Eg meiner, kor skal grensa gå for at dette ikkje går lengre?

 

At Arsenal langt frå er den verste i klassen kan me være samde om, og sikkert også at det ikkje skal være noko mål i seg sjølv å være den som fuskar mest. Eg innsèr at mitt syn på desse tinga er naivt, og ikkje så lite gammalmodig. Stabeisar som meg heng fast i ei gammal tid, der ein mann var ein mann, eit ord var eit ord, ei kontrakt var ei kontrakt og det hefta ein viss integritèt ved ein fotballklubb. Borte vekk, alt saman.

 

Mon tru kva Herbert Chapman hadde tenkt om utviklinga? Arsenal bærer med seg ein tung arv av tradisjonar etter Herbert Chapman, men sakte men sikkert bevegar Arsenal seg i retning av den gemène hop av fotballklubbar. Desverre, desverre.

 

Som ein liten digresjon, det er godt at me framleis har Arne Larsen Økland (Leverkusen v Bayern), og nokon burde vel snart reise ein statue av han der nede i Rogaland? Eller kanskje ikkje, for han vert vel berre ledd av likevel.

 

 

Du har rett, forvekslet deg med Polljen, beklager dette, burde egentlig forstått at ikke du sa noe så dumt, du er jo veldig moralsk korrekt

Ellers liker jeg ikke ditt forsøk på å vri diskusjonen over på om vi tolerer fusk eller ikke, det var ikke utgangspunktet.

Vi diskuterte om situasjonen med Chamakh var fusk eller ikke, og der er vi uenige.

[Magnus87]

http://www.talksport.co.uk/radio/sports-br...ferent-de-jongs

 

Tidligere dommer Graham Poll om helgens mest diskuterte dommeravgjørelser. Diskusjon rundt Wilsheres røde kort kommer på slutten. Interresant å få innblikk i hvordan dommere tenker iblant

[RP7]

http://www.talksport.co.uk/radio/sports-br...ferent-de-jongs

 

Tidligere dommer Graham Poll om helgens mest diskuterte dommeravgjørelser. Diskusjon rundt Wilsheres røde kort kommer på slutten. Interresant å få innblikk i hvordan dommere tenker iblant

 

Får ikke linken til å virke. Noen som kan oppsummere hva han sier?

[arshavin]

Får ikke linken til å virke. Noen som kan oppsummere hva han sier?

 

 

Graham Poll mente at det var et rødt kort, men som han sa; det er slike ting som skjer i fotball, Wilshere er en fantastisk spiller og dette er ikke sammenlignbart med de Jong osv.

[Kim]

Det er mogleg ein ikkje vinn noko ved å være "ærleg", men ein kan vel da fort komme i den situasjonen at det da ikkje lengre er det beste laget som vinn, men det mest kyniske med dei fleste feil idømte straffesparka og dei mest brutale nedsparkingane og elles dei fleste tjuvtriks som finst i boka. Ville jubelen sitje litt fast i halsen i ein slik situasjon, eller skulle ein gjere gode miner til slett spel og late alt være ein del av tilpasninga? Kan ein komme dit at fotballen vert så infisert av fusk at den misser alt truverde?

 

Utan samanlikning for øvrig er sykkelssporten kjørt i grøfta på grunn av ein total mangel på vilje til å ta tak i problema. Likevel sit hundretusenar og ser på dette narrespelet kalla Tour de France kvart år, og jublar fram vinnaren som med stor sikkerheit har dopa seg. Eg antar det er ei form for tilpasning dette òg. Eg meiner, kor skal grensa gå for at dette ikkje går lengre?

 

At Arsenal langt frå er den verste i klassen kan me være samde om, og sikkert også at det ikkje skal være noko mål i seg sjølv å være den som fuskar mest. Eg innsèr at mitt syn på desse tinga er naivt, og ikkje så lite gammalmodig. Stabeisar som meg heng fast i ei gammal tid, der ein mann var ein mann, eit ord var eit ord, ei kontrakt var ei kontrakt og det hefta ein viss integritèt ved ein fotballklubb. Borte vekk, alt saman.

 

Mon tru kva Herbert Chapman hadde tenkt om utviklinga? Arsenal bærer med seg ein tung arv av tradisjonar etter Herbert Chapman, men sakte men sikkert bevegar Arsenal seg i retning av den gemène hop av fotballklubbar. Desverre, desverre.

 

Som ein liten digresjon, det er godt at me framleis har Arne Larsen Økland (Leverkusen v Bayern), og nokon burde vel snart reise ein statue av han der nede i Rogaland? Eller kanskje ikkje, for han vert vel berre ledd av likevel.

 

Ingen tvil om at fotballen har utviklet seg negativt, men jeg føler absolutt ikke Arsenal er en klubb som bedriver idrett på dette viset. Eboue var ille på dette en periode, men ser ut til å ha vokst fra seg disse usportslighetene. Og som arshavin påpeker, er det vel ingen som sier de tolererer at Arsenalspillere jukser. Denne diskusjonen har vel gått mer på om situasjonen var juks eller ikke juks. Helgens situasjon faller inn under kategorien tvilstilfelle for min del. Det er ikke juks i den forstand at han kaster seg ned uten at det har vært kontakt. Chamak går for straffe, og blir truffet av Birminhamspilleren. Men jeg hadde heller ikke klaget på dommeren dersom han hadde vinket spillet videre. Ser enkelte her inne har brandet Chamak som en diver, og det er jeg absolutt ikke enig i. Chamak ble faktisk snytt for to soleklare straffespark mot Chelsea. Jeg ser ikke ett eneste engelsk medie som har nevnt dette etter Chelseakampen. Og hvorfor er det slik at media hiver seg på saken med engang Arsenal er involvert i ett tvilstilfelle, mens det er helt stille når spillere fra andre lag gjør det samme?

 

Det spørsmålet jeg stiller meg, er om vi supportere alt for lett lar oss påvirke av hva som uttales av kommentatorer og presse rundt slike situasjoner?

 

Angående din sammenligning med sykkelsporten, så treffer du faktisk spikeren på hodet. Dersom det er slik at vi skal begynne å tolerere og se mellom fingrene på juks, bare fordi de andre lagene bedriver juks, så har vi tatt ibruk samme tankegang som de fleste sykkelfans. Jeg følger en del med på sykkeldiskusjoner på vgd, da jeg selv synes sykkelsporten er fascinerende. Og for meg virker det som at tankegangen er at de fleste doper seg, så da stiller alle likt likevel.

[Good old Arsenal]

Og som arshavin påpeker, er det vel ingen som sier de tolererer at Arsenalspillere jukser.

 

Nei, det trur ikkje eg heller. Men det er heller ingen tvil om at lojaliteten til eigen klubb og eigne spelarar fører til at kritikk ofte sit veldig langt inne. Det er heilt naturleg og forståeleg, sidan ein ynskjer å være lojal mot idrettsheltar ein ser opp til, og ein klubb mange har eit svært sterkt emosjonelt forhold til. Dette har også litt med stammekultur å gjere, der det å kritisere sine eigne gjerne kan oppfattast som å skite i eige reir.

For å trekkje ein paralell til popindustrien, vil nok dei mest ihuga Michael Jackson-tilhengarane sjå litt stort på at han også hadde sine tvilsame sider.