Jump to content

Tallenes tale – Alt du tror om fotball er feil


piscator

Recommended Posts

Boken Tallenes tale – Alt du tror om fotball er feil, skrevet av Chris Anderson og David Sally; har nettopp kommet ut i norsk utgave på Libretto forlag. For en fotballgal statistiker er jo en slik bok et funn! Og selv om mange med rette mener at fotball ikke bør eller kan reduseres til ren statistikk, og ikke all den statistikken man oversvømmes av er like informativ, er det liten tvil om at det kan være mye å lære av statistikk i fotball som på de fleste andre områdene i samfunnet. Ja, som Anderson og Sally hevder på side 189 i sin leseverdige bok, ville det kanskje være en unnlatelsessynd å ikke ta hensyn til tallene når så mye står på spill?

 

Og den første erkjennelsen man bør ta inn over seg er at fotball handler mye mer om flaks enn mange av oss liker å tro. Den store utfordringen er hvordan man kan bruke dyktighet til overvinne tilfeldighetene, og skape den lille fordelen som avgjør kampene til ens egen fordel. Boka til Anderson og Sally gir ikke noe entydig svar på dette, men forer oss med en rekke relevante betraktninger for den som ønsker å finne et svar. Og et hovedbudskap er at selv om man bør stole på fakta heller enn myter, så fins det ikke noen hemmelig oppskrift, en endelig sannhet om hvordan fotball bør spilles.

 

Anderson og Sally hevder, med bakgrunn i data, at det som primært skiller gode lag fra dårlige, ikke er at de gode lagene er mer effektive, men at de rett og slett skaper flere sjanser, og rent statistisk derfor også scorer flere mål. Dessuten har det jo blitt stadig vanskeligere å score, på tross av at spissene blir bedre, fordi forsvarene parallelt har blitt enda bedre – relativt sett. Organisering, taktiske vurderinger og fysiske kapasitet har blitt stadig viktigere.

 

Fotballen gjennomgår altså en evig utvikling, som i bunn og grunn følger de samme reglene som naturens evolusjon, i en evig høk-over-høk prosess. Antall scoringer per kamp har flatet ut de siste par tiårene. Det ser med andre ord ut til man har nådd en slags balanse mellom offensiv kreativitet og defensiv organisering. Men hvis dette er riktig, er det ikke da et paradoks at det blir større forskjell på de beste og nest beste lagene? Det er langt færre klubber som vinner trofeer enn tidligere. Dette burde vel heller være en indikasjon på at fotballen er blitt mindre tilfeldig, og at penger har fått stadig mer å si, eller hva?

 

Det er også interessant at trepoengsregelen i fotball ikke har fremmet angrepsfotball, men heller har bidratt til å gjøre fotballen mer kynisk. Det er stadig mer som står på spill, og stadig viktigere å holde på en ledelse, fordi man taper mer på å miste en ledelse enn å tape en kamp som i utgangspunktet er uavgjort. Og dette har ført til flere regelbrudd; stygge taklinger, holding, skuespill, skjult viljehands osv. For egen regning må jeg komme med et hjertesukk her; ethvert lag selv må bestemme hvordan de skal spille. Å spille defensivt og parkere ”bussen” er helt OK, forutsatt at man holder seg til boka. Problemet er at det gjør de færreste, og de slipper unna med det, fordi dommerne ikke tar tak i grisespill og skitne tricks. Statistikken som Anderson og Sally presenterer peker åkkesom tydelig i retning av at forsvarsspillet er viktigere enn angrepsspillet i moderne fotball, uansett hvor mye vi skulle ønske det motsatte. Den som gjør færrest feil, vinner kampen.

 

I boka er man også inne på managerens betydning, og det faktum at de fleste manager sitter utrygt. Det skal ikke rare down-perioden til før manageren blir sendt på dør. Men er vedvarende motgang egentlig et uttrykk for at manageren ikke er god nok, og at han har mistet grepet, og derfor bør erstattes? I myntkast vil man ikke få mynt og kron ca annenhver gang, man vil i stedet oppleve lange sekvenser med bare kron eller bare mynt. Det er sånn tilfeldige prosesser er. Og fotballresultater, som altså er mer tilfeldige enn man liker å tro, er (delvis) underlagt de samme lovene. Resultatene har en tendens til å vende tilbake til normalen etter en stund, selv om man ikke sparker manageren. Uflaks snur til flaks igjen… Med andre ord, når resultatene blir bedre etter at manageren er skiftet ut, er det vel så mye en ren statistisk effekt, som et uttrykk for at den nye manageren er dyktigere enn den forrige.

 

Det betyr ikke at manageren ikke har noe å si, men han bør bedømmes ut fra andre kriterier enn kortere perioder med motgang. Og som et stjerneeksempel på hva en god manager kan bety er det kanskje på sin plass å avslutte med følgende uttalelse fra Alex Ferguson, fra pausen i en kamp borte mot Tottenham, der Manchester United lå under 0-3 (og der de snudde i andre omgang og vant 5-3); gjengitt i Denis Irwins biografi,

 

dere vet selvsagt at det er Spurs vi spiller mot, I sine hoder har de allerede vunnet kampen, de er mentalt på puben for å feire seieren allerede. Skaff dere en scoring tidlig i andre omgang, så får de panikk. Det er slik Spurs er. De har alltid spilt slik, og vil alltid gjøre det.”

 

APPROVED! J

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...