Fotballspillere - en egen rase?

[Ravenghost]

I kjøjvannet av RvP sin retur til Emirates, tenkte jeg det kunne være på sin plass å se litt nærmere på disse fotballspillerne som av ulike årsaker søker nye jaktmarker.

 

Hvorfor er det slik at man må virkelig lete med lupe for å finne gode klubbspillere som viser sin lojalitet til klubben sin, selv om det er interesse fra andre klubber. Av spillere som har vist en slik lojalitet (og som har vært ønsket av "større" klubber, kommer jeg bare på Steven Gerrard og Matt Le Tissier. Kansje til dels Les Ferdinand. Hvorfor er det slik at så mange fotballspillere, om ikke alle, KUN tenker på trofeer og penger? Har ikke tid til å skrive mer nå, men er veldig interessert i å høre hva dere tenker, og om dere kommer på andre eksempler på spillere som ikke er slik...

[Ben Elfen]

Gerrard var så godt som klar for Kjellski, han turte ikke å skrive under av frykt for represalier.

 

Bergkamp var lojal.

 

BE

[1Bergkamp0]

Tony var lojal, en god del lojale spillere i Serie A og La Liga også, men det her dreier seg bare om PL?

[Orakelet]

Saken er enkel. Fotballspillere som er proffer de ønsker å vinne ting i sin karriere. Spillerne dere nevner har vunnet ting i de klubbene de har vært og er da lojale. spørsmålet er:

 

Hadde Gerrard vært i Liverpool hvis de ikke vant CL?

Hadde Terry og Lampard vært i Chelsea hvis de ikke hadde vunnet trofeer?

Hadde Scholes og Giggs vært i United hvis de ikke hadde vunnet?

Hva med Bergkamp? HAdde han vært hos oss uten titlene han var med å vinne?

 

Jeg tror faktisk ikke de hadde blitt i sine respektive klubber om de hadde vært trofeløse.

 

Årsak: Spillere på dette nivået vil vinne noe i løpet av karrieren.

[Ravenghost]

Tony var lojal, en god del lojale spillere i Serie A og La Liga også, men det her dreier seg bare om PL?

Finnes mange lojale spillere, men jeg snakker her først og fremst om spillere som har vært sterkt ønsket av "større" klubber. Bergkamp og Adams ble vel aldri bydd på, mye grunnet at Arsenal i deres periode ikke hadde noen "større" klubber. De var så og si sidestilt med United, og større enn de andre engelske lagene...

Forøvrig kan man godt utvide diskusjonen til utenfor England også

[Ravenghost]

Saken er enkel. Fotballspillere som er proffer de ønsker å vinne ting i sin karriere. Spillerne dere nevner har vunnet ting i de klubbene de har vært og er da lojale. spørsmålet er:

 

Hadde Gerrard vært i Liverpool hvis de ikke vant CL?

Hadde Terry og Lampard vært i Chelsea hvis de ikke hadde vunnet trofeer?

Hadde Scholes og Giggs vært i United hvis de ikke hadde vunnet?

Hva med Bergkamp? HAdde han vært hos oss uten titlene han var med å vinne?

 

Jeg tror faktisk ikke de hadde blitt i sine respektive klubber om de hadde vært trofeløse.

 

Årsak: Spillere på dette nivået vil vinne noe i løpet av karrieren.

Hva med Le Tissier. Ikke akkurat overfylt i troféskapet hans eller Les Ferdinand?

[Safe Hands]

Jeg skjønner ikke hvorfor du nevner Les Ferdinand. Han var jo innom en lang rekke klubber.

 

Edit:

 

For å svare på trådens spørsmål. Fotballspillere en egen rase? Nei. Tvert imot. De er akkurat som andre arbeidstakere.

[Rosicky07]

Alan shearer

[1Bergkamp0]

De Rossi og Totti har hatt mange muligheter til å joine større klubber med større trofemuligheter. Angelo Di Livio ble jo med Fiorentina fra Serie A til Serie C2 og opp igjen, meget imponerende. Ellers kan man vel nevne en del av gutta i Juve som ble satt ned som ble i klubben når den skulle gjenreises.

[Hermes]

Tom Lund er vel et prakteksempel. Spilte 2. divisjon og var samtidig Norges beste fotballspiller og ettertraktet av "samtlige" storklubber i Europa. Valgte å bli i Lillestrøm for å ta dem opp divisjonssystemet. Slike eksempel finner vi nok ikke idag.

I nyere tid så har vi jo Roar Strand som også var veldig lojal.

 

Dessverre altfor få eksempler på dette i dagens toppfotball...

[Ben Elfen]

Alle som er for dårlige til å bli kjøpt opp er lokale.

 

BE

[Balsnes]

Fotballspelarar er kanskje som vanlege arbeidstakarar, men burde ikkje vere det.. Ingen vanlege arbeidstakarar har hundretusenvis av mennesker som brukar masse pengar og energi på å støtte dei gjennom tjukt og tynt.

 

Då meiner eg ein bør forvente lojalitet i retur, men veit at det e utopi..

[Orakelet]

 

Hva med Le Tissier. Ikke akkurat overfylt i troféskapet hans eller Les Ferdinand?

 

Det finnes alltid unntak - men du skal lete lenge mellom dem.

[Ravenghost]

Jeg skjønner ikke hvorfor du nevner Les Ferdinand. Han var jo innom en lang rekke klubber.

 

Edit:

 

For å svare på trådens spørsmål. Fotballspillere en egen rase? Nei. Tvert imot. De er akkurat som andre arbeidstakere.

Han spilte i QPR til han var 29 år! I QPR!!!!!! Det tror jeg besvarer undringen din

[Chaz]

Tom Lund er vel et prakteksempel. Spilte 2. divisjon og var samtidig Norges beste fotballspiller og ettertraktet av "samtlige" storklubber i Europa. Valgte å bli i Lillestrøm for å ta dem opp divisjonssystemet. Slike eksempel finner vi nok ikke idag.

I nyere tid så har vi jo Roar Strand som også var veldig lojal.

 

Dessverre altfor få eksempler på dette i dagens toppfotball...

 

Tom Lund flyttet ikke på seg fordi han var redd for å fly. End of story.

[Chaz]

Han spilte i QPR til han var 29 år! I QPR!!!!!! Det tror jeg besvarer undringen din

 

QPR hadde en helt annen status i en helt annen økonomisk hverdag på 90 tallet.

[Safe Hands]

Han spilte i QPR til han var 29 år! I QPR!!!!!! Det tror jeg besvarer undringen din

 

Nja. Jeg ønsker ikke å være vanskelig, Raven. Eller, jo, kanskje jeg ønsker nettopp det.

 

Les Ferdinand:

8 år i QPR. 163 kamper. 80 mål. Vant ingenting på denne tiden. Forsvinner til en større klubb som 29-åring.

 

Robin Van Persie:

8 år i Arsenal. 194 kamper. 96 mål. Vant ingenting på denne tiden. Forsvinner til en større klubb som 29-åring.

 

 

Den ene blir på dette forumet stemplet som Judas. Den andre lanseres som mulig helgen-kandidat/eksempel på en virkelig lojal klubbspiller... Her er det åpenbart noe som skurrer. Greit nok, QPR er en mindre klubb enn Arsenal. Men de befant seg altså på øvre halvdel i PL i Ferdinands siste sesonger der. Og det er egentlig alt som skiller de to herrer.

[Ravenghost]

 

Nja. Jeg ønsker ikke å være vanskelig, Raven. Eller, jo, kanskje jeg ønsker nettopp det.

 

Les Ferdinand:

8 år i QPR. 163 kamper. 80 mål. Vant ingenting på denne tiden. Forsvinner til en større klubb som 29-åring.

 

Robin Van Persie:

8 år i Arsenal. 194 kamper. 96 mål. Vant ingenting på denne tiden. Forsvinner til en større klubb som 29-åring.

 

 

Den ene blir på dette forumet stemplet som Judas. Den andre lanseres som mulig helgen-kandidat/eksempel på en virkelig lojal klubbspiller... Her er det åpenbart noe som skurrer. Greit nok, QPR er en mindre klubb enn Arsenal. Men de befant seg altså på øvre halvdel i PL i Ferdinands siste sesonger der. Og det er egentlig alt som skiller de to herrer.

Den store forskjellen mellom QPR i Ferdinands periode og Arsenal i RvPs periode er at QPR ikke var et lag som kunne vinne noe, mens Arsenal i RvPs tid var et lag som kunne vinne noe. Dette underbygges av at Arsenal vant FA cupen og var i finalen i ligacupen i 2007 og 2011, samt i CL-finalen 2006. Laget har vært i CL hvert år i hans periode. Det er nok store forskjeller på Ferdinand og RvP

[Safe Hands]

Den store forskjellen mellom QPR i Ferdinands periode og Arsenal i RvPs periode er at QPR ikke var et lag som kunne vinne noe, mens Arsenal i RvPs tid var et lag som kunne vinne noe. Dette underbygges av at Arsenal vant FA cupen og var i finalen i ligacupen i 2007 og 2011, samt i CL-finalen 2006. Laget har vært i CL hvert år i hans periode. Det er nok store forskjeller på Ferdinand og RvP

 

Forskjeller fins åpenbart. Men er de store nok til at den ene kan stemples som Judas, og den andre som en helgen? Nei. Jeg synes ingen av dem fortjener vedkommende kategori. Men det er nå en gang mitt syn på saken.

[piscator]

Les Fedinand:

8 år i QPR. 163 kamper. 80 mål. Vant ingenting på denne tiden. Forsvinner til en større klubb som 29-åring.

 

Robin van Persie

8 år i Arsenal. 194 kamper. 96 mål. Vant ingenting på denne tiden. Forsvinner til en større klubb som 29-åring.

 

?????

Andre har trukket frem noen forskjeller her, men den største forskjellen har jeg uthevet. Ferdinand forsvant ÅPENBART til en større klubb, men selv om ManU er bedre per dato enn Arsenal; ManU ER IKKE og BØR IKKE VÆRE en større klubb enn Arsenal - den største klubben i den største byen i Europa, som på kampdag tjener mer penger enn ManU. Dette "bedrageriet" og et falsum av et grunnlag for "sviket" til RvP er derfor den virkelig store forskjellen her. og det store problemet. Gooners skal aldri ha noen grunn til å føle mindreverdighetskomplekser! Særlig ikke overfor ManU. BASTA!

 

Det er derfor HIMMELVID forskjell mellom det grunnlaget Ferdinand forlot QPR på og det van Persie forlot Arsenal på. Skal heller ikke stikke under en stol at ferdinand jevnt og trutt hadde levert varene for middelhavsfareren QPR. Kan forstå at han fikk sin "belønning" etter lang og tro tjeneste. van Persie gikk skadet i 6,5 sesong, og karrieren ble reddet av Wenger og Arsenal. I det øyeblikket han begynte å levere forsvant han ut døra ved første og beste anledning, enda han fortsatt spilte for en av de beste klubbene - en klubb han sto i ENORM takknemlighetsgjeld til og han endog støttet som barn, med et udiskutabelt potensiale, der kun marginer skilte dem fra pokalene. Og de marginene KUNNE RvP ha bidratt til å tette. Han valgte heller å flykte med halen mellom beina, istedet for å ta ansvar. Ynkelig! Uansett hvor mye man kan forstå RvPs beslutning enten det er pga økonomi eller PL-tittel, så forteller denne saken ALT om hva slags menneske han er. Og å sammenlikne ferdinand og RvP vitner derfor om en klassisk se-seg-blind-på-tall sammenlikning.

 

og Btw, til trådens egentlige tema. Ja, fotballspillere er en egen rase, der RvP bare er et av mange eksempler. Men det blir helt feil å sammenlikne de med vanlige arbeidstakere i "vanlige" bedrifter. Da ignorerer man fullstendig hva fotball handler om. Og mange fotballspillere virker helt perspektivløse. De er blant verdens mest privilegerte mennesker, som får lov til å drive med det de liker best her i livet, og de tjener atpåtil så mye penger at de knapt trenger å jobbe etter at karrieren er over. Og hele grunnen til at de får drive på slik er at det fins millioner av gale mennesker som idoliserer disse spillerne. Det er folket som betaler deres lønninger. Likevel tar de ikke fem øre for å vende de samme velgjørerne ryggen ved første og beste anledning. Hvorfor skal man respektere slikt?

[Ben Elfen]

 

 

?????

Andre har trukket frem noen forskjeller her, men den største forskjellen har jeg uthevet. Ferdinand forsvant ÅPENBART til en større klubb, men selv om ManU er bedre per dato enn Arsenal; ManU ER IKKE og BØR IKKE VÆRE en større klubb enn Arsenal - den største klubben i den største byen i Europa, som på kampdag tjener mer penger enn ManU. Dette "bedrageriet" og et falsum av et grunnlag for "sviket" til RvP er derfor den virkelig store forskjellen her. og det store problemet. Gooners skal aldri ha noen grunn til å føle mindreverdighetskomplekser! Særlig ikke overfor ManU. BASTA!

 

Det er derfor HIMMELVID forskjell mellom det grunnlaget Ferdinand forlot QPR på og det van Persie forlot Arsenal på. Skal heller ikke stikke under en stol at ferdinand jevnt og trutt hadde levert varene for middelhavsfareren QPR. Kan forstå at han fikk sin "belønning" etter lang og tro tjeneste. van Persie gikk skadet i 6,5 sesong, og karrieren ble reddet av Wenger og Arsenal. I det øyeblikket han begynte å levere forsvant han ut døra ved første og beste anledning, enda han fortsatt spilte for en av de beste klubbene - en klubb han sto i ENORM takknemlighetsgjeld til og han endog støttet som barn, med et udiskutabelt potensiale, der kun marginer skilte dem fra pokalene. Og de marginene KUNNE RvP ha bidratt til å tette. Han valgte heller å flykte med halen mellom beina, istedet for å ta ansvar. Ynkelig! Uansett hvor mye man kan forstå RvPs beslutning enten det er pga økonomi eller PL-tittel, så forteller denne saken ALT om hva slags menneske han er. Og å sammenlikne ferdinand og RvP vitner derfor om en klassisk se-seg-blind-på-tall sammenlikning.

 

og Btw, til trådens egentlige tema. Ja, fotballspillere er en egen rase, der RvP bare er et av mange eksempler. Men det blir helt feil å sammenlikne de med vanlige arbeidstakere i "vanlige" bedrifter. Da ignorerer man fullstendig hva fotball handler om. Og mange fotballspillere virker helt perspektivløse. De er blant verdens mest privilegerte mennesker, som får lov til å drive med det de liker best her i livet, og de tjener atpåtil så mye penger at de knapt trenger å jobbe etter at karrieren er over. Og hele grunnen til at de får drive på slik er at det fins millioner av gale mennesker som idoliserer disse spillerne. Det er folket som betaler deres lønninger. Likevel tar de ikke fem øre for å vende de samme velgjørerne ryggen ved første og beste anledning. Hvorfor skal man respektere slikt?

 

Morsomt å lese en godt voksen mann sutre som en femåring. Jeg er for det leste enig med deg. Van Persie er en jævla judas.

 

BE

[Balsnes]

 

?????

Andre har trukket frem noen forskjeller her, men den største forskjellen har jeg uthevet. Ferdinand forsvant ÅPENBART til en større klubb, men selv om ManU er bedre per dato enn Arsenal; ManU ER IKKE og BØR IKKE VÆRE en større klubb enn Arsenal - den største klubben i den største byen i Europa, som på kampdag tjener mer penger enn ManU. Dette "bedrageriet" og et falsum av et grunnlag for "sviket" til RvP er derfor den virkelig store forskjellen her. og det store problemet. Gooners skal aldri ha noen grunn til å føle mindreverdighetskomplekser! Særlig ikke overfor ManU. BASTA!

 

Det er derfor HIMMELVID forskjell mellom det grunnlaget Ferdinand forlot QPR på og det van Persie forlot Arsenal på. Skal heller ikke stikke under en stol at ferdinand jevnt og trutt hadde levert varene for middelhavsfareren QPR. Kan forstå at han fikk sin "belønning" etter lang og tro tjeneste. van Persie gikk skadet i 6,5 sesong, og karrieren ble reddet av Wenger og Arsenal. I det øyeblikket han begynte å levere forsvant han ut døra ved første og beste anledning, enda han fortsatt spilte for en av de beste klubbene - en klubb han sto i ENORM takknemlighetsgjeld til og han endog støttet som barn, med et udiskutabelt potensiale, der kun marginer skilte dem fra pokalene. Og de marginene KUNNE RvP ha bidratt til å tette. Han valgte heller å flykte med halen mellom beina, istedet for å ta ansvar. Ynkelig! Uansett hvor mye man kan forstå RvPs beslutning enten det er pga økonomi eller PL-tittel, så forteller denne saken ALT om hva slags menneske han er. Og å sammenlikne ferdinand og RvP vitner derfor om en klassisk se-seg-blind-på-tall sammenlikning.

 

og Btw, til trådens egentlige tema. Ja, fotballspillere er en egen rase, der RvP bare er et av mange eksempler. Men det blir helt feil å sammenlikne de med vanlige arbeidstakere i "vanlige" bedrifter. Da ignorerer man fullstendig hva fotball handler om. Og mange fotballspillere virker helt perspektivløse. De er blant verdens mest privilegerte mennesker, som får lov til å drive med det de liker best her i livet, og de tjener atpåtil så mye penger at de knapt trenger å jobbe etter at karrieren er over. Og hele grunnen til at de får drive på slik er at det fins millioner av gale mennesker som idoliserer disse spillerne. Det er folket som betaler deres lønninger. Likevel tar de ikke fem øre for å vende de samme velgjørerne ryggen ved første og beste anledning. Hvorfor skal man respektere slikt?

 

Kjempepluss 1!

[RP7]

Fotballspillere er idrettsmennesker på lik linje med alle andre toppidrettsutøvere. De er kommet langt fordi de har et talent, en motivasjon og en vinnervilje som overgår det vi andre har. Mange kunne tatt steg i idrettsverden hvis de hadde orket eller klart å gjennomføre ting. Vinnerne skiller seg ut fordi de gjør jobben mer riktig og mer nitidig enn alle andre.

 

Det er akkurat som i næringslivet. Har du talent, motivasjon og drive kan du komme deg nesten så langt du vil og du kan tjene omtrent så mye penger man vil. Ikke på nivå med fotballspillere, men i forhold til andre med samme utdannelse og samme startposisjon. Man må man velge mellom å komme på jobb kl 8 eller komme kl 6, man må velge om man går kl 16 eller spiser nattmat på jobben. Når muligheten byr seg til å investere, skifte jobb eller rett og slett bryte ut av de etablerte normene så må man være villig til å ofre. Dvs snu ryggen til kollegaer og venner, bryte normer og kanskje vandre litt på kanten av hva som er moralsk riktig sett ut i fra det navlebeskuende nabolaget ditt.

 

Mangel på respekt for fans, klubb etc er et supporterproblem. Blandt spillerne er ikke dette et teama engang. De fleste som hadde fått et tilbud som de mener ville gitt dem større sjanse for å vinne en større turnering hadde grepet muligheten med begge hender. Dette vet kollegaene i garderoben, dette vet managere og det vet klubbdirektører. Ikke tro at de er så naive at de blir skuffet over en spillers beslutning. De vet også utmerket godt at prestasjoner henger sammen med motiasjon. Av og til må et klubbskifte eller et jobbbytte til for å hente frem den samme motivasjonen. Det gjelder i alle yrkesgrupper og ikke bare i fotball. Endring av miljø, treningsmetoder og andre påvirkende faktorer kan være det som skal til for å kunne løfte seg opp til neste nivå.

 

Når det gjelder de som blir i en klubb så kan det være mange årsaker til det. Den vanligste årsaken er frykt for å ikke lykkes. De vet med seg selv at de trenger mye trygghet, de trenger å ha støtte og de trenger å vite at de er midtpunkt. De kjenner seg selv så godt at de frykter å ikke kunne prestere like godt et annet sted og dermed velger de trygghet fremfor usikkerhet. Alle idrettsprestasjoner henger sammen med selvtillit og trygghet.

 

Å problematisere dette viser bare at vi som supportere ikke forstår hverdagen til disse gutta. Vi viser en manglende innsikt i hva som er driven og motivasjonen. Penger betyr endel i første del av karrieren, men det er bare en liten del av det og betyr mest for de som vet at de aldri egentlig kan vinne noe annet enn ved et slag med en tryllestav. De som er i toppklubber med gode lønninger vil føle seg verdsatt med en rettferdig kontrakt, men motivasjonen som gjør at de presterer uke ut og uke inn (supporterne er de første til å hyle hvis noen ikke løper sokkene av seg) kommer ikke fra penger, men fra et inderlig ønske om å vinne. Hvis vi alle ser oss i speilet og kritisk vurderer hvor ofte vi yter alt vi kan på jobb hver dag så tror jeg litt av glorien som vi trer rundt hodet vårt får en litt matt glans. Disse gutta vet at de blir vurdert på hver trening, hver kamp, hver gang de går ut og spiser, hver gang de åpner munnen og hver gang de prøver å gi noe til fansen. Et feil ord, et lite nikk med hodet i feil retning og pressen samt fansen skriver side opp og side ned om hvor dumme, hvor arrogante, hvor lite forståelse og hvor lite respekt spillerne har.

Når en tidligere spiller, som feks Fab, uttaler seg positivt om klubben han forlot blir han i tillegg omtalt som hykler, løgner og det som verre er. Da syns jeg det blir søkt å snakke om respekt...

 

Et tips fra en nå godt voksen supporter er å stikke fingeren i jorda, støtte klubben med de spillerne den har og takke tidligere spillere for den innsatsen de har gjort for klubben. Det har tatt meg lang tid å komme dit, men det gjør at jeg i dag kan se tilbake på en lang rekke gode minner med spillere som feks Vieira, Fab, Brady og ikke minst vP. I tillegg kan jeg klare å nyte fotballkunsten vP driver med for et annet lag tiltross for at det er en stor rival.

 

Jeg kan kritisere styret og jeg kan kritisere valg som blir gjort i klubben. Jeg klarer ikke i like stor grad å kritisere enkeltspillere når jeg kjenner bakgrunnen og motivasjonen som ligger bak valgene.

[Tapapa]

Og konklusjonen er fortsatt kjære RP7, at RvP er en judas. Når det kommer til Arsenal så er det ikke mye rasjonalitet fra min side. Jeg trodde jeg forstod RvP og klandret han ikke, helt til jeg så han i Manudrakta. Magen min vrengte seg av det synet og konklusjonen var gitt. RvP er et rasshøl og måtte han brekke begge beina.

[RP7]

Og konklusjonen er fortsatt kjære RP7, at RvP er en judas. Når det kommer til Arsenal så er det ikke mye rasjonalitet fra min side. Jeg trodde jeg forstod RvP og klandret han ikke, helt til jeg så han i Manudrakta. Magen min vrengte seg av det synet og konklusjonen var gitt. RvP er et rasshøl og måtte han brekke begge beina.

Ingen har noensinne oppnådd mye fornuftig av å bli styrt av følelser Tapapa. La det rasjonelle deg skinne litt igjennom så vil du få en lettere hverdag også med Arsenal. Det sitter dog langt inne hos de fleste av oss...