Mitt Arsenal minne

[Frank]

Alltid veldig morsomt å tenke tilbake på fortiden. Derfor lager jeg en tråd hvor vi kan skrive om våre Arsenal minner.

 

- Hvorfor ble Arsenal klubben i ditt hjerte?

- Hvilken kamp husker du best og kunne du tenkt deg å sett igjen?

- Hvilke spillere har betydd mest for deg?

 

Alt fra små til store minner, fortell om det her.

 

Jeg ble forresten Arsenal supporter i 1989. Normalt kunne man jo tro at det var pga av seriegullet vi sikret oss det året, men det var det ikke. Flere har vel opplevd å ha familie og kjente som holder med et lag og hvor det da har endt med at man også faller for dette laget. En kamerat av meg er/var ihugga Arsenal fan og hver gang jeg var hos han så la man jo merke til alle Arsenal-posterne på veggen. Draktene, filmene og alt mulig annet som det stod Arsenal på. Jeg ble bare bitt av Arsenal-bassillen og for meg var det aldri noe annet lag.

 

Rommet mitt ble etterhvert fylt opp av Arsenal-plakater. Drakter ble kjøpt inn og Arsenal ble diskutert når som helst og hvor som helst. I går fikk jeg Arsenal FC - Official history på dvd og det var veldig spesielt å sitte og se på den. Veldig interessant var det å se all historikken fra tiden før man var født (selv om man har fått med seg all denne tidligere), men like spennende var det å se tilbake på starten av 90-tallet. Dette ble jo en ganske spesiell periode for meg siden det var da jeg begynte å følge Arsenal. Med spillere som Seaman, Dixon, Winterburn, Bould, Adams, Keown, Limpar, Thomas, Rocastle, Groves, Wright, Campbell, Merson, Smith, Davis, Lukic, etc. (sikkert noen jeg glemte). Jeg savner å se disse spillerne, fordi det var veldig sterke personligheter, som var fantastisk gode og ga meg mange gode minner.

 

Ligagullene i 88/89 og 90/91 var så klart veldig spesielle. Det var også finalene mot Sheff Wed i 93. (husker forresten at det var kommentator streik i en av disse kampene, slik at man måtte se kampen i stillhet). Tapet mot Zaragoza var en vond nøtt å glemme og tårene trillet når den fjotten av en Nayim scoret på langskuddet. Det var rett og slett fryktelig tungt å svelge. Vi vant jo mot Parma året før, men allikevel så skulle man jo gjerne vunnet to år på rad.

 

Historikk er viktig å ta vare på, det er viktig å huske alle som har hjulpet klubben frem til hvor vi er i dag. Hver stein som er lagt fra vi ble stiftet i 1886 og frem til i dag har en betydning på at vi er der vi er. Vi har alltid hatt sterke og gode tradisjoner, og jeg er både stolt og imponert over hva klubben har klart å oppnå. Wenger har jo så klart vært en av de aller viktigste grunnene til at vi har tatt det siste steget helt opp blandt det å være i den ypperste klassen i England. Vi har vunnet trofeer på rekke og rad, og vi er iferd med å flytte til en ny stadion som vil løfte oss enda mer.

 

Trist å forlate Highbury, men positivt for klubben og fremtiden. Styret og alle andre som jobber knallhardt bak fasadene må jo så klart trekkes frem. De har hele tiden drevet klubben på en fornuftig måte, gjort riktige valg og fått klubben fremover. Hvor hadde vi vært uten Dein & Wenger f.eks?

 

Det er det som skjer nå og i fremtiden som hele tiden er viktig og verdt å følge, men fortiden skal også minnes og ses tilbake på. Arsenal er en sann glede, fra a til å.

[Guest arsenalgutt]

vet ikke helt hvordan arsenal kom til hjertet mitt tror det var når de spilte mot manui en fa-cup kamp

 

 

 

 

Henry har betydd mest for meg

[stompa]

Fin post du har her Frank!

 

Ble selv Arsenal superoter 17 mai 2002 da de spillte finale mot Man U (var selv Manu supporter som mange andre var den gang), men når Arsenal vant, gikk jeg over til Arsenal:P og siden har jeg vært der..

Rommet mitt ble mer og mer preget av Arsenal, med plakater, kalendere, skjerf, flagg, DVD'er, spill og vanlige bilder etc.

Beste minnet jeg har fra Highbury var 3-0 kampen mot Pompey i fjor, fordi da var jeg der selv..

Hvilken spiller som har betydd mest for meg er vell umulig for meg å svare på.. Mange som har gjort det, men Henry er en av favorittene, etterfulgt av Cesc og Vieira...

 

 

 

Oyyy, ifra Man u t Arsenal ETTER at Arsenal har slått di i FA.cup finalen? Tidenes medgangsuporter? hehe... Men men var vertfall godt du tok t vèt.

[Imerslundinho]

- Hvorfor ble Arsenal klubben i ditt hjerte?

- Hvilken kamp husker du best og kunne du tenkt deg å sett igjen?

- Hvilke spillere har betydd mest for deg?

Jeg har egentlig aldri vært helt sikker på når og hvor Arsenal bergtok mitt hjerte, men det var vel i 2001/2002 sesongen tror jeg. Var en ihugga Real Madrid fan fram til da. Tror jeg ble Arsenal fan på grunn av det raske pasningsspillet langs gressmatta og den spesielle stadion til Arsenal. Faktisk var David Seaman også en av grunnene til at jeg ble frelst av The Gunners, sammen med Henry og Keown.

 

Husker kampen i FA-cupen mot Manchester United ganske godt, da vi banket dem 2-0 på gamle trafford. Skulle gjerne sett den kampen om igjen...Edu på frispark og Wiltord dribler 2-3 mann og setter den i nota. Ellers er 7-0 seieren mot Everton også en kamp jeg skulle sett om igjen.

[Gunners boy]

Fin post du har her Frank!

 

Ble selv Arsenal superoter 17 mai 2002 da de spillte finale mot Man U (var selv Manu supporter som mange andre var den gang), men når Arsenal vant, gikk jeg over til Arsenal:P og siden har jeg vært der..

Rommet mitt ble mer og mer preget av Arsenal, med plakater, kalendere, skjerf, flagg, DVD'er, spill og vanlige bilder etc.

Beste minnet jeg har fra Highbury var 3-0 kampen mot Pompey i fjor, fordi da var jeg der selv..

Hvilken spiller som har betydd mest for meg er vell umulig for meg å svare på.. Mange som har gjort det, men Henry er en av favorittene, etterfulgt av Cesc og Vieira...

 

FA cup finalen i 2002 var mellom Arsenal og Chelsea (2-0). Regner med at du tenker på når vi avgjorde ligaen mot manu på OT i 2002, bare et par dager før FA cup finalen.

 

Mitt beste minne er fra Real kampen på Highbury da jeg selv var tilstede. Kampen på OT som jeg nevnte ovenfor var også fantastisk, det å vinne ligagullet borte hos dritten borte i gata var også fantastisk.

Den som har betydd mest er vanskelig å si. Vieira, Henry eller Bergkamp. Ikke vet jeg

[termax]

Jeg er født i 1968 så det har blitt noen minner opp gjennom tiden. Prøver meg på en liten reise i tid:

 

Da jeg var 6 år kikket jeg på tippekamp sammen med min 3 år eldre fetter. Alan Ball scoret et fantastisk mål. Fetteren min var Arsenal-fan, og det ville jeg også bli. Da våren kom fikk jeg mora mi til å klippe armene av en rød T-skjorte og sy på hvite armer. I tillegg fikk jeg et stort 2-tall bakpå ryggen. Pat Rice! Jeg var Pat Rice når vi spilte på løkka, mens alle de andre ville være "fus i alt, kaptein, Kevin Keegan".

 

Da jeg var 11 år kom det første trofeet. Den uforglemmelige FA-cup finalen mot ManU. Fotballinteressen min var stadig økende. Hverdagene ble brukt til å lese Shoot og bytte fotballkort.

 

På begynnelsen av 80-tallet var det langt mellom høydepunktene, og jeg mener å huske at vi endte på nedre halvdel et par ganger. 17 år gammel fikk jeg se min første kamp på Highbury, og jeg visste det skulle bli flere.

 

I 1987 skulle det endelig bli noe å juble for. One-nil-down Two-one-up, thats how we won the Littlewoods Cup! Det var stort for en tenåring utsultet på triumfer.

 

Senere i 1987 begynte vi å dra på gutteturer til London, og det fortsatte vi med så fort vi hadde skrapet sammen nok penger. Reise, hotell og børst var de viktigste utgiftspostene. Kampbillett slapp vi å bekymre oss for. Det var bare å betale 4 pund ved inngangen til North Bank. I årene som kom ble det minimum 2 turer pr sesong.

 

I 1989 skjedde det endelig! Arsenal vant ligaen. Etter 15 år som Arsenalfan fikk jeg endelig oppleve det som mine Liverpool-venner var blitt så bortskjemt med. Det er skrevet nok om Anfield '89 andre steder, men dette er utvilsomt et av de aller viktigste Arsenaløyeblikk for meg. Gjengen samlet rundt en gammel skurrete radio innstilt på BBC på mellombølgen.

 

Ligaseieren i 1991 var overlegen i spill og resultater, men ligger emosjonelt noen hakk under '89. Vi hadde et fantastisk lag på den tiden.

 

Så kom cup-dobbelen i '93. George Grahams gutter var pottetett bakover og hadde Ian Wright på topp, så selv om det var litt Boring-Arsenal på den tiden, var de etablert som topplag.

 

Cupvinnercupen 1994 var klubbens første europeiske trofe på 24 år. Og jeg var stolt. Senere i 1994 fikk jeg anledning til å bo i London i 3 måneder, og fikk med meg mange kamper i den perioden.

 

7 år etter forrige ligatriumf var jeg på plass da Big Tone fastsatte sluttresultatet til 4-0 over Everton. Tårene trillet da pokalen ble hevet. Et par-tre timer etter kampslutt forsøkte jeg å bane meg vei ut av Gunners Pub, men det var vanskelig fordi Blackstock Road var så tettpakket med folk. For en fest!

 

The double i 2002 var fantastisk. Mest fordi Arsenal spilte fantastisk god fotball. Et nytt begrep var født: "Arsenal-fotball". Arsene Wengers mannskap hadde vunnet oss en double bare 4 år tidligere, men det var først nå vi begynte å snakke om å være verdens beste lag. Sesongavslutninga i 2002 bød på noe av det beste jeg har sett av fotball. Ever.

 

Høsten 2003 fant jeg ut at jeg hadde både økonomi og anledning til å flytte over for å følge laget, uten andre forpliktelser. Fikk meg et overpriset rom i Finsbury Park, og ble stamgjest på "The Faltering Fullback". Fikk raskt mange nye Arsenal-venner, og en mengde gode Arsenalminner fra en fantastisk sesong. Glory days som dagdriver, pubelsker og Arsenalfan i Finsbury Park.

 

Blant mine nye venner var en billettfikser og moromann ved navn Flanagan. Fra midten av 70-tallet til langt opp på 80-tallet hadde han vært leder for 'Flans Mob' som var et ganske beryktet firma. Disse gutta hadde ganske broket fortid, men var nå ganske rolige og etablerte 40-50 åringer. Jeg fikk allikevel oppleve en liten smak av god(?) gammeldags hooliganisme sammen med denne gjengen nede i Vigo. Bortekamp mot Celta Vigo i CL. En av de yngre karene i vårt reisefølge ble helt psykotisk drita allerede ved ankomst i Spania. Flanagan prøvde å få ham til å skjerpe seg ved å gi ham et par skikkelige på trynet. Kompisen min og jeg gadd ikke dette macho-opplegget så vi stakk på byen og moret oss. Senere på kvelden traff vi Psycho tilfeldig på gaten. Og han var på krigsstien. Han bablet i vei om å drepe politifolk og spanjoler, mens vi prøvde å snakke ham til rette. Plutselig sprang og ramlet han ned et lite smug for å "thrash this bar". Han slo hull i hodet, men kom til seg selv like etterpå. Blod overalt. Da han truet med å stikke en kniv i meg stakk jeg og kompisen min tilbake til hotellet, mens Psycho var opptatt med å ommøblere den koselige bodegaen. En minneverdig tur, på tross av den ukoselige stemninga.

 

Flanagan fikset meg en sesongbillett til siste sesongen på Higbury. Jeg flyttet tilbake til Norge og ble god kunde av RyanAir. Sov over hos venner når jeg dro på kamp. Fikk med meg 15 av 19 hjemmekamper i PL pluss en minneverdig tur til Cardiff. Vi var 14 mannfolk i en stretched limo med nok av drikkevarer. Turen tok 5-6 timer hver vei, så det ble en lang dag. Ut på tur - aldri sur med 'Flans mob'. I ettertid ble vår sang (Sold to the USA - mel. Springsteen) kåret til nest beste sang under FAcupfinalen. Det var stas når hele svingen sang med på VÅR dissing av ManU og Glazer.

 

Jeg har fått med meg et par kamper på Club Level på Emirates, og kan desverre ikke si at jeg har noen riktig gode minner derfra.

 

Det som er helt sikkert er at den som venter på noe godt, den venter ikke forgjeves. Jeg merker at en del av den yngre fanskaren er veldig utålmodige når det gjelder Arsenals trofefangst. Det er bra, det er sånn det skal være. Når en er førti, feit og ferdig slik som jeg er, opplever man også skuffelser og gleder med å være fotballsupporter. Men det er enklere komme over skuffelsene fordi jeg har vissheten om at en vakker dag skal vi igjen løfte pokaler. Og da skal jeg glede meg som et barn.

[joppe]

Jeg ble vel Arsenal supporter en gang i 1987, husker ikke akkurat når, hva og hvorfor. Men siden -87 har det vært kun Arsenal.

 

Husker øyeblikket Michael Thomas mot Liverpool '89, og Alan Smith sin fulltreffer mot Parma '94 er to spesielle øyeblikk som sitter støpt i bakhuet. Paul Merson og Tony Adams er to spillere som jeg husker godt, og Paul Davis er en spiller jeg ikke skjønner hvorfor han ikke ble kåret blandt de 50 beste spillerne for Arsenal. Arsenal under George Graham var bunnsolide bakover, mens dagens manager Wenger er et offensivt geni innen fotball. Tro om man kunne klonet de to til en manager.

 

Riktignok har Wenger gjort store ting for Arsenal, men husker best de titlene Graham tok, kanskje mest fordi forutsetningene var helt annerledes under Grahams tid. Det var ingen Bergkamp, Henry, Pires, van Persie, Petit eller Overmars der, men likefult ble det resultater av det.

[Skorpey]

- Hvorfor ble Arsenal klubben i ditt hjerte?

- Hvilken kamp husker du best og kunne du tenkt deg å sett igjen?

- Hvilke spillere har betydd mest for deg?

Hm. Jeg begynte jo, som de fleste, og holde med Man Utd fra jeg ble født. Ene og alene siden mine brødre og min far holdt med de, og det skulle nok mye til for at jeg ikke skulle gå etter de. Men også jeg fikk vett nok i meg i ca. 1999/2000. Mitt søskenebarn som var mitt "idol" og den jeg prøvde å kopiere før i tida holdt med Arsenal, og jeg ble vel overtalt av han. Glemmer aldri da vi spilte på vårt hjemmesnekkra mål med fiskegarn som nett i målet og da han lærte meg spillerne som jeg kunne være da jeg skøyt på han (Stuart Taylor. Grunnet langt hår bak ørene). Men lidenskapet tok seg ikke opp før jeg var 11-12 år gammel, for de første årene(var vel 8-9 år da) var det bare for at søskenebarnet mitt gjorde det. Den dag i dag er jeg evig takknemlig for at han fikk meg til å heie på Arsenal. Det skal få følge meg til graven.

Før var hele rommet mitt fyllt av Arsenal effekter og tusenvis av plakater, men har desverre(?) tatt det meste til hytta slik at jeg bare har en vegg med effekter her hjemme. For minner må man jo beholde.

 

Den kampen jeg husker best var da jeg var så heldig å oppleve Highbury live under Arsenal-Middlesbrough. Helt fantastisk å sitte der, men Emirates var et lite stykke unna den samme opplevelsen. Å gjennoppleve Highbury under en hjemmekamp er noe jeg skulle betalt mye for å få med meg igjen, men jeg tar til takke med Ashburton Grove enn så lenge.

 

Siden jeg ikke er gammel nok til å ha opplevd så mye av de eldre legender, bare lest og sett videoer av de, så er vel Thierry Henry, Dennis Bergkamp og Robert Pires de som har betydd mest for meg i min karriere som Arsenalsupporter.

[Mr Chapman]

- Hvorfor ble Arsenal klubben i ditt hjerte?

- Hvilken kamp husker du best og kunne du tenkt deg å sett igjen?

- Hvilke spillere har betydd mest for deg?

 

- Litt vanskelig denne, omtrent hele familien min (pappa, søsken, onkler, søskenbarn osv) er Liverpool-supportere. Men det er to unntak; mor mi og den ene onkelen min som er goonere. Det hele startet vel sommeren 2002, Arsenal hadde akkurat vunnet the Double og det ble ofte brukt som et argument mot Liverpool-gjengen. Jeg startet min "karriere" som Arsenal-supporter mest for å sympatisere med mamma og onkel. Men engasjementet har vokst opp over årene og nå sitter jeg her...

 

- Arsenal vs Middlesbrough, Premier League 04/05. Ikke bare den beste Arsenal-kampen, men den beste fotballkampen jeg noen gang har sett. Da det ble 1-3 hånlo Liverpool-supporterne her; "nå ryker den ubeseirede rekka deres hahaha". Dennis Bergkamp ville den annerledes og smalt inn 2-3. Ikke lenge etter satt Robert Pires inn 3-3 og reprisen av 3-3-målet var ikke over da Jose Antonio Reyes dundret inn 4-3 med høyre! Thierry Henry satte så punktum med 5-3.

 

- Thierry Henry. Uten tvil.

[Skopling]

Årsaken til at Arsenal ble klubben for meg var ganske enkelt fordi resten av familien alltid har holdt med laget. Husker blant annet godt et spesielt Arsenalkrus som bestefaren min alltid drakk kaffen sin av. Dette var vel på midten av 90-tallet en gang . Jeg ble først ordentlig fan rundt -97, da jeg fikk min første Arsenaldrakt 8 år gammel etter at besteforeldrene mine hadde vært og over og sett kamp. Mitt første møte med Highbury kom i sesongen 97/98, da Arsenal banka Barnsley 5-0 etter at blant annet Merson og Wright hadde scoret. Favorittspilleren min har alltid vært Marc Overmars. Husker godt hvordan han briljerte med suveren teknikk og glitrende assists..

[moen22]

- Hvorfor ble Arsenal klubben i ditt hjerte?

- Hvilken kamp husker du best og kunne du tenkt deg å sett igjen?

- Hvilke spillere har betydd mest for deg?

 

- En litt artig historie der faktisk. Jeg og en venn satt og spilte Fifa 96 på den gode gamle Nintendo 64. Årstallet er jeg veldig usikker på, men tror det var mellom 1997-2000 en gang

Da vi plutselig fant ut at vi måtte heie på et og samme lag. Da ble det naturlig nok den øverste på listen, ikke tabellen, men øverst på den listen der alle lag er listet alfabetisk. Jeg bare takker gud nå i ettertid at det var fifa vi spilte, og ikke noe annet jallaspill hvor laget ble kalt "highbury fc", for da hadde det vært Carews Villa som hadde vært laget i mitt hjerte...

 

- Vanskelig og si, men må si at Barcelona-Arsenal i finalen i CL 17 mai 2006 sitter godt i minne. Samtidig som storseire som 7-0 mot Fulham og Middlesbrough alltid er gøy å se. Enkelthendelser som Walcott mot Liverpool i kvartfinalen vil også huskes!

Mitt første møtet med Arsenal live mot Sunderland oktober 2007 kommer jeg heller aldri til og glemme!

 

- Ian Wright var den store helten på fifa, før vi visste noe om andre spillere, så han er egentlig den første store helten jeg kan huske. Deretter kom selvfølgelig radarparet Bergkamp og Henry på topp, samt svensken Ljungberg og Pires på kantene..

[Ramsey16]

Før holdt jeg med Man utd men hadde Arsenal som andrelag av en eller annen merkelig grunn og likte Arsenalspillere som Henry og Pires. Grunnen til at jeg holdt med Man utd var fordi alle andre gjorde det.I 2006 så jeg champions league finalen mellom Arsenal og Barca og da fikk jeg mere medfølelse med Arsenal og dessuten ble den store Man utd helten Ruud van Nistelrooy solgt, Ronaldo var en spiller jeg aldri likte( har aldri likt filmere). Så da ble det til at jeg begynnte å heie på Arsenal og kjøpte meg raskt en Arsenal drakt fra 2005\06 sesongen.

 

En Arsenal kamp jeg liker veldig godt var 2-1 seiern mot Man utd da henry scorte på overtid og selfølgelig 3-1 seieren borte mot Tottenham og 2-0 borte mot AC Milan.

 

Spillere som har betydd masse er spesielt Henry og i ettertid har det vært Fabregas som har betydd masse.

[1Bergkamp0]

jeg holdt med Manu helt til jeg visste om noen andre klubber, eneste spillerne jeg kunne var Solskjær og Schmeicel, når jeg begynte i Andre klasse valgte jeg nytt lag og det ble laget som lå under dem på tabellen, sesongen 01/02 endte med "the double" og jeg har vært trofast arsenal fan siden.

 

Jeg liker de fleste kamper hvor Arsenal spiller som de skal så har ikke noen favoritt.

 

De spillerne som HAR betydd mest for meg var Henry og Pires pågrunn av deres teknikk målfarlighet og at de var konstante trusseler for forsvarene til de andre lagene. Den som betyr mest for meg nå er Gael Clichy som har vært min favoritt siden jeg så han mot Manu i cupen for en tre fire år tilbake, han er vel nå en av de som har nytt best av Mikke mus cup erfaring.

[piscator]

- Hvorfor ble Arsenal klubben i ditt hjerte?

- Hvilken kamp husker du best og kunne du tenkt deg å sett igjen?

- Hvilke spillere har betydd mest for deg?

 

Som en av de gamle traverne ble jeg gooner så tidlig som våren 1970, på slutten av den første sesongen med tippekamper. Husker ikke Fairs cup triumfen, men at jeg ble gooner henger sammen med kjøpet av fotballkort. Kameratene holdt med Leeds, Liverpool eller ManU. Jeg måtte jo finne mitt eget lag, og da jeg fikk tak i kortet med Arsenal, var det gjort. Den fine drakten og den rike historikken som man kunne lese om på baksiden av kortet, og ikke minst den tøffe kanonen som logo var jo ting som jeg som sju-åring lot meg gripe av.

 

Og skjebnen ble definitivt beseglet da laget vant The Double den første hele sesongen jeg fulgte dem. Den første kampen jeg så laget spille var semifinalen i FA cupen mot Stoke våren 1971, som ble sendt som tippekamp på NRK. Kampen endte som kjent 2-2, etter at de hadde ligget under 0-2, og Peter Storey utliknet på straffe i siste minutt. Lillebroren min ble for øvrig Stoke-supporter i denne kampen, noe han fortsatt er - på sin hals!

 

1970-tallet ble jo senere en prøvet periode for oss goonere. På slutten av tiåret hadde vi et lovende lag, båret frem av eneren Liam Brady. Han ble mitt store forbilde i tenårene; venstrebeint midtbanespiller, akkurat som meg selv - men uten sammenlikning for øvrig! Jeg har fortsatt Arsenal-drakta jeg brukte nesten daglig på løkka den gangen! Egentlig utrolig at laget på slutten av 70-tallet endte opp med bare en pokal; det blir litt som Wengers lag, alt for få pokaler i forhold til potensiale, spill og sjanser. Men den pokalen de kapret var jo en av tidenes mest minneverdige; FA-cup seieren over ManU i 1979. Da utliknet til 2-2 rett før slutt gikk jeg i svart og rasterte kjellestua hjemme, for så å bli liggende på gulvet å "kakle" usammenhengende da Sunderland dyttet inn 3-2 kun sekunder før dommeren blåste av kampen. Et annet høydepunkt i denne perioden var 5-0 seieren over spurs på the lane lillejulaften i 78. Hvilken julepresang! Første kampen live var for øvrig våren 1980, da jeg skulket påsketentamen i engelsk og dro til Gøteborg for å overvære Ecup kampen mot IFK på Ullevi.

 

Bradys exit til Italia var kanskje den største nedturen som gooner til da, verre enn det mest sviende cupfinaletap. Og første halvdel av 80-tallet ble jo en gedigen ørkenvandring. Charlie Nicholas ankomst i 1983 ga jo håp om bedre tider, men det var jo først med Grahams ankomst og satsningen på unge lovende spillere at Arsenal endelig ble et lag å regne med igjen. Littlewoods triumfen i 1987 over Liverpool var jo stor, men ligagullet i 89 står naturligvis frem som høydepunktet. Jeg var på Highbury og så dem knuse Norwich 5-0 et par uker tidligere, men etter tapet mot Derby en uke senere hadde de plutselig lagt alt opp i hendene på Liverpool. Jeg isolerte meg og dro på fisketur, og orket ikke å se kampen. Regnet med at alt var tapt. Dagen etter kampen dro jeg innom en butikk og kjøpte en avis for å bare sjekke hvordan det hadde gått. Jeg forsto ikke med det samme hva som sto der. Gledessjokket var rett og slett for stort. Men den påfølgende dansen inne i butikken må nok ha fått både betjening og kunder til å heve på øyenbrynene og lure på om de skulle ringe etter folk i hvite frakker!

 

90-tallet ble en berg og dalbane. 91-sesongen med Limpar, Seaman og Bould som de store figurene var noe av det største jeg hadde opplevd. Bare ETT tap var jo nesten uoppnåelig, og bare overgått av Preston 102 år tidligere. Selv Liverpool hadde jo alltid hatt minst to tap i sine sterkeste sesonger. Parken i Køben i 94 ble og er fortsatt den største live-opplevelsen med klubben. Fantastisk triumf og en heildundrande fest! Rotet meg bort fra de andre norske supporterne. Ravet full rundt på Strøget, der jeg deltok i en five-a-side "turnering" sammen med andre feirende fans, og fant tilfeldigvis igjen Jørn og de andre norske på en pub langt utpå natta. Kom tilbake på hotellet i femtida om morgenen, uten at jeg aner hvordan, og fant da ut at jeg enda ikke hadde sjekket inn. Ble skysset inn på et eller annet rom...

 

Graham skandalen i 95 ble den verste nedturen siden salget av Brady. Det var rett og slett uutholdelig at klubben i mitt hjerte drev med slike ting, og dette satte mitt supporterliv på en hard prøve. Redningen ble Wenger, Bergkamp og Vieira. Plutselig var Boring Arsenal blitt Scoring Arsenal, det mest underholdende av alle lag. Og selv om Wenger-perioden ikke har gitt så mange pokaler som den burde, sett ut fra hva som har blitt vist, og selv om jeg har blitt noe mer laid-back som supporter med årene, har jo Wenger perioden totalt sett vært den beste som gooner. Vi har vært privilegert som har fått se så mye kunst. Arsenal på sitt beste under Wenger er rett og slett det beste engelsk fotball noen gang har sett. Real vintage!

 

The Double i 98 og 02 var jo store greier. Særlig vårsesongen 02, og Pires sitt bidrag før han ble skadet og Ljungbergs bidrag etterpå var jo helt ubegripelig bra. Og likevel var 04 sesongen, og rekorden på 49 ligakamper på rad uten tap enda bedre! De hadde kopiert - og vel egentlig overgått Preston! Dette var ren historie, og noe vi kommer til å sitte å mimre om på gamlehjemmet! Det "verste" var jo at laget var best spillemessig i samtlige av disse kampene! De var rett og slett i en helt annen divisjon enn de andre. Og dette var Henry på sitt beste. Han var rett og slett ustoppelig. Jeg fikk også tatt farvel med Highbury, og hva var vel mer passende enn å få med seg 7-0 utklassingen av Middlesboro! Et verdig farvel!

[mmaelan]

- Hvorfor ble Arsenal klubben i ditt hjerte?

- Hvilken kamp husker du best og kunne du tenkt deg å sett igjen?

- Hvilke spillere har betydd mest for deg?

 

Jeg ble Arsenal supporter i 1976. Fattern var Spurs og brødrene United og Pool. Det ble nokså tilfeldig for mitt vedkommende. Vaklet mellom Stoke og Carlisle men så fikk jeg en Arsenal bag og kort. Har ennå noen av disse kortene hjemme.

 

Å holde med Arsenal som 10 åring på den tida var en glimrende måte å utvide sine begredne engelskkunnskaper. Etterhvert ble det kjøp av engelske aviser etter hver Arsenalkamp. Når ikke Arsenal var i tippekamp ble radio og BBC brukt.

Faktisk er noen av de mest minnerike kamper fra den tida 2 omgangen på radioen. Mange gode minner derfra.

 

Min store helt i Arsenal da var Liam Brady. en magiker med venstrebeinet. Klengenavnet hans var vel 'Chips' husker jeg ikke helt feil. Da han gikk til Italia for en slikk og ingenting var jeg skikkelig deppa. Det tok Arsenal lang tid å finne en verdig erstatter til Brady.

 

Den kampen som jeg husker best er Fa cupfinalen i 1979. Liam Brady,Graham Rix,Brian Talbot og ikke minst Frank Stapleton som senere gikk til United.

Vi ledet 2-0 og kontrollerte kampen før United slo uventet tilbake til 2-2.

Da Liam Brady etter avspark dro seg oppover og la ut til Graham Rix som la inn til Sunderland som scora...etter svakt keeperspill av Bailey var da det største opplevelsen jeg hadde som Arsenalsupporter.

 

http://www.youtube.com/notify-CoPNotifyUse...UFFWk1FclJWUmY4

 

Den første kampen jeg var på i begynnelsen på 80 tallet mot Everton var også stort(1984). Da var det stas når spillere som Champagne Charlie,Paul Mariner og Brian Talbot kom bort til svingen vi stod i.

 

80 tallet startet dårlig Finaletapet for West Ham var helt ubegripelig. Vi hadde Super Mac som skulle fikse seier for oss,men laget spilte en uhyre svak kamp og tapte 1-0.

Så tapte vi Cupvinnercupfinalen mot Valencia på straffekonk samme året.

 

Et annet stort øyeblikk...kanskje det største er da vi vant serien i 1989.

Vi så kampen og da det var 0-0 ved pause som Graham hadde sagt tentes et bittelite håp.

Da Michael Thomas lobbet ballen over Bruce Grobbelar er høydepunket i min tid som supporter.

Den kampen hadde absolutt alt. Etterpå var det rett på byen for å feire.

 

Graham skandalen berørte også mitt liv som supporter. Jeg mista litt gnisten der og da,men da Dennis Bergkamp kom til klubben var det igjen gjort. Dette var stort. Mye større enn kjøpet av Champagne Charlie.

 

Liam Brady,Den svarte Liam Brady(Paul Davis), Rocky,Merse og Captain Arsenal var spillere jeg likte godt før 1996.

Etter det var det selvfølgelig Bergkamp og Vieira.

 

Jeg fikk tatt farvel med Highbury i 2005 og fikk se på DB og Henry score. Flamini var faktisk den store spilleren da vi banket Portsmouth 4-0.

Jeg har ennå ikke opplevd Emirates så neste kamp mot Man City vil være mitt første møte med denne stadion. Er spent på hvordan dette føles kontra Highbury.

 

Skulle jeg sett en kamp igjen tror jeg jeg vil tilbake til mitt første trofe som supporter. Fa Cupfinalen i 1979.

[zaldor]

- Hvorfor ble Arsenal klubben i ditt hjerte?

- Hvilken kamp husker du best og kunne du tenkt deg å sett igjen?

- Hvilke spillere har betydd mest for deg?

 

Artig topic å dra fram. Min historie er litt spesiell. Det var min bror som introduserte meg for fotball og engelsk fotball i 1995 - da jeg var 4 år gammel. ManU var laget hans, men han prakket det ikke på meg. Han strødde ut masse fotballkort med spillere og klubblogoer og spørte meg hvilket lag jeg kunne tenke meg å heie på. Han hadde de fleste fotballkorta, så jeg tror alle lagene som spilte i PL på den tiden var med. Husker jeg kikket på lag som Southampton og Aston Villa, men etter en stund sto valget mellom Arsenal og Newcastle. Det endte til slutt med Arsenal. Newcastle havnet vel noe sånt som 15 poeng foran Arsenal den sesongen, så jeg valgte iallfall ikke lag i medgang. Villa tok også fra Arsenal 5.plassen på antall scorede mål (!) om jeg husker rett.

 

Jeg husker at jeg fikk sett en del kamper, men jeg kan ikke huske hvilke. Dessverre! Jeg husker dog at Bergkamp var en spiller jeg fort fikk respekt for. Likte også Dixon godt. Egentlig så jeg minst like opp til en annen spiller. Alan Shearer. Altså Newcastle igjen. Det var nok ikke langt unna at jeg valgte "den veien" fremfor et liv som Arsenal-supporter.

[Korslundinho]

Alltid veldig morsomt å tenke tilbake på fortiden. Derfor lager jeg en tråd hvor vi kan skrive om våre Arsenal minner.

 

- Hvorfor ble Arsenal klubben i ditt hjerte?

- Hvilken kamp husker du best og kunne du tenkt deg å sett igjen?

- Hvilke spillere har betydd mest for deg?

Ble Arsenalfan rundt 1996, født i 1990.

Sterk innflytelse fra bestekameraten, da han og faren er goonere.

Men det var ikke lett å være Arsenalfan, da vi to av 30 i klassen vår holdt med Arsenal, ikke United.

Likevel var det noe med draktene, merket var så mye finere enn United sitt,

og ikke minst klinget Arsenal så mye bedre i ørene mine, enn Manchester United,

som jeg ikke greide å uttale riktig før 13-årsalderen.

Og hvor morsomt var det ikke å få være Bergkamp på løkka?

 

------------

 

Aston Villa hjemme, 05/06. 5-0 seier. Jeg var der.

3-0 målet da Henry skrudde ballen i krysset fra 20 meter, etter at Ade hadde hælet den ned til han, var absolutt magisk. Det synet har festet seg i hodet mitt for evig.

 

 

Målet kan du se (i elendig kvalitet) i denne videoen, 1min og 57 sek uti.

------------

 

 

1. Robert Pires,

2. Dennis Bergkamp,

3. Thierry Henry.

[Kim]

Mye herlig lesning her gitt

 

Jeg ble Arsenalsupporter i 1985, i en alder av 10 år. Jeg sendte brev til alle klubbene i toppdivisjonen i England, og ba om autografer og bilder. Arsenal var den første klubben som sendte svar, og dermed var det gjort. Viktig med en effektiv administrasjon

 

Mine to største minner som Arsenalsupporter, må være kampen på Anfield i 89 når vi sikret ligagullet i siste minutt, samt kampen mot Leicester i 2004 når vi vant ligaen uten å tape en eneste kamp. Jeg var så heldig at jeg fikk være tilstede live mot Leicester, og det var helt fantastisk å se Vieira løfte bøtta over hodet.

 

Det har også vært noen nedturer som Arsenalsupporter. Cupfinalene mot Real Zaragoza og Galatassaray huskes ennå. Det samme med CL-finalen mot Barca. Husker også det var en gedigen nedtur når Graham fikk sparken etter å ha gjort det han gjorde.

 

Men det er jo på en måte oppturene og nedturene som er med på å skape lidenskapen. Det er ikke sikkert man hadde hatt ett like sterkt forhold til klubben dersom det bare hadde vært oppturer. Nedturene er med å skape hungeren etter ny suksess.

 

Rocky Rocastle var min første og eneste faovrittspiller. Jeg var så vanvittig skuffet når han ble solgt til Leeds, og bestemte meg der og da for at jeg aldri mer skulle ha en favorittspiller. Det er faktisk en av grunnene til at jeg aldri har hatt spillernavn bakpå draktene mine. For meg så er det klubben som er vitkigst.

 

Det er vanskelig å svare på hvem som har betydd mest for meg. Jeg vil faktisk si at alle spillerne har betydd like mye for meg. Nettopp fordi alle spillerne som har vært i klubben i min tid som supporter, har vært med på å gjøre klubben til det den er i dag.

[Legend14]

- Hvorfor ble Arsenal klubben i ditt hjerte?

- Hvilken kamp husker du best og kunne du tenkt deg å sett igjen?

- Hvilke spillere har betydd mest for deg?

 

Offesielt ble jeg Arsenal gutt i 89, mener å huske at jeg så Pool- Arsenal på tv3, om det var hele kampen, eller om det var opptak\ goal husker jeg ikke. Men før det var jeg VELDIG close på å bli Everton fan, pga min noe eldre bror som holder med de, satt og så på VHS kassettene som han spilte inn alle Everton målene på, Spillere som Tony Cottee, Graham Sharpe, Iain Snowdin, Syuart McCall og ikke minst Southall gjorde sitt til at jeg likte Everton meget godt, det som vel vippet meg over til Arsenal fullstendig var ett Arsenal skjerf jeg fikk av min nevnte bror rundt 90-91 tror jeg. Samtidig som han dekorerte veggene mine med alt av Arsenal han fant, for å få meg hektet på fotball. Husker spesielt en 8-siders Boing posters fra Anfield etter 89, der halve laget står i noe som ser ut som vest Tyskland treningser.

 

Mitt første store minne kom i 93(Samtidig som jeg begynnte å føre Arsenal dagbøker ) og var først semien mot spurs i fa cupen hvor Tony Adams scorer på frisparkt perfekt lagt av Paul Merson. Og selvsagt dobbel\trippel finalen mot Sheff Wed, der hvor omkampen ble vist uten kommentator grunnet streik Rart som de minnene sitter. Og Alan Smith i parken sitter selvsagt spikret.

 

De værste minnene fra tidligere år er tapet mot spurs i 91, med gazza frisparket. og selvsagt from the half line....men det er ikke noe å dvele med.

 

Min første tur til Highbury kom i 97, med supporterklubben mot pool. 1-0 tap, men du verden hvor stort det var å være der. Husker forresten at jeg veddet med en etter kampen at vi kom til å vinne serien det året, så hvis noen her føler seg truffet så er det bare å si ifra

 

Siste kamp live er foreløpig 25 års jubileumet med supporterklubben mot Villa i 2004.

 

 

De som har betydd mest for meg i drakten er fra begynnelsen, Anders Limpar, Paul Merson, Tony Adams, David Seaman, O`Leary og Alan Smith. Av nyere tid er det Thierry Henry, Robert Pires og Cesc Fabregas.

 

MEN min all time favoritt er DENNIS BERGKAMP. Ingen over, ingen ved siden!

 

 

Glimrende tråd dette her, sitter å smiler mens jeg mimrer. Ser virkelig frem til fortsettelsen

[termax]

Noen som føler seg kallet til å skrive noen linjer?

[HaakonFG]

- Hvorfor ble Arsenal klubben i ditt hjerte?

Når jeg leste tråden begynte jeg å søke litt rundt på nettet. For et minne jeg har fra barndommen var at jeg samlet på fotballkort, og det var liksom et år hvor jeg var litt mer ivrig. Jeg satte de inn i en perm man kunne kjøpe, og prøvde å spare så mye penger jeg kunne for å fylle hele boken. Det året jeg virkelig satset på kortsamlingen var det året Merlin Football Cards 1999 kom ut. Når du kikker gjennom denne boken flere ganger gjennom en hel vinter, og bilder som dette dukker opp på første side. (Usignert, selvfølgelig.)

Ja, da blir man hekta. Jeg husker jeg hadde hele den første siden, og jeg bare krysser alle lemmer for at denne boken med kort fortsatt ligger hjemme et eller annet sted.

Det eneste laget som holdt en pokal var Arsenal, og da måtte det jo nødvendigvis være det beste laget å holde med. Jeg ble en Gooner.

 

Men jeg var ikke en som begynte å følge skikkelig med før litt senere.

Sikkert fordi jeg og broder´n bodde bare med mamma disse neste årene, og hun skjønner seg jo ikke i det hele tatt på fotball. Så da ble det slik at jeg heller ikke brukte hele helgen på å følge med på fotball. Men i bakhodet lå hele tiden bildet av gutta i rød drakt, kanon på brystet og pokal hevet over hodet.

 

Et par år gikk, jeg vokste til, vi flytta sørover (Drammen) og mamma fant seg en ny type som er fotballgal (Liverpoolsupporter. Fysj.). Helgene ble fylt med Premier League, og det var godkjent å sitte inne på en lørdag med sol og se på fotball. Fant også ut at fatter´n var Arsenalsupporter, noe jeg ikke hadde fått med meg før, og han kjøpte den første drakta jeg hadde. Ikke 100% ekte, men den var vakker. Dette er nå omtrent 10 år siden, og det har vært en fantastisk reise siden det.

 

- Hvilken kamp husker du best og kunne du tenkt deg å sett igjen?

Jeg har aldri vært på Emirates, men det står meget høyt på lista over ting som må gjøres. Det hadde nok vært det beste minnet.

Når penga strekker til (for tiden er jeg student) skal jeg ta med dama på "shoppingtur" til London.

Men tilbake til spørsmålet. 4-4 kampen med Arshavin i hovedrollen var en meget underholdene kamp, og den ville jeg sett igjen. Men det var nok noe med stemningen i stua også. En stefar og to yngre brødre som alle holder med de rød fra Liverpool, og meg som enslig Arsenalsupporter byttet på å juble/skrike. Det var en magisk kamp!

 

- Hvilke spillere har betydd mest for deg?

Henry og Fabregas er de spillerne jeg har klart best minner fra. Det eneste jeg ser for meg når jeg tenker på Henry er innsida i lengste hjørne, og med Fabregas er det full fart fremover og en frekk stikker. Deilige spillere!

[Gunners68]

Satt i går kveld og så på alle innleggene under nostalgi og fant denne fra 2006 , åpnet av Frank .

I disse tider hvor vi dessverre ikke får sett fotball så hadde det vært litt artig om folk her på forumet kunne ha skrevet litt om sine opplevelser med Arsenal.

Hvorfor ble Arsenal klubben i ditt hjerte ? Spillere som har betydd mest ? Spesiell kamp du husker best ? Har du vært heldig å treffe Arsenal spillere - tatt bilder - fått autografer ? Kanskje har du en spesiell Arsenal gjenstand  som betyr noe ekstra for deg ? 

Av dagens aktive så er det vel bare piscator som har skrevet noe om dette - og ikke godt å si om han husker hva han skrev den gangen 🙂  Sikkert noe nytt han kan legge til i dag.

Kom igjen folkens - dere har alle noe å bidra med 🙂 

[Polljen]

2 hours ago, Gunners68 said:

 

Hvorfor ble Arsenal klubben i ditt hjerte ? Spillere som har betydd mest ? Spesiell kamp du husker best ? Har du vært heldig å treffe Arsenal spillere - tatt bilder - fått autografer ? Kanskje har du en spesiell Arsenal gjenstand  som betyr noe ekstra for deg ? 

 

Hvorfor ble Arsenal klubben i mitt hjerte? Det høres kanskje banalt ut, men det var sannsynligvis på grunn av navnet. Jeg husker ikke nøyaktig når det skjedde, men det var tidlig på  syttitallet da jeg vart syv åtte år gammel. Jeg kommer fra et miljø der det var lite snakk om fotball, uten om den lokale fotballen. Det var null påvirkning fra lokalmiljøet rundt meg når det kom til engelsk fotball. Tippekampen og sportssidene i en regionalavis var mine eneste små kilder til engelsk fotball. VG var ukjent for oss i de tider, og det var uansett en tid før VG ble en "sportsavis". Sannsynligvis var det våren -71 jeg "tok mitt valg" og jeg ser ikke bort fra at cupfinalen den våren var det avgjørende momentet, men jeg tror at det var navnet "Arsenal" som appellerte til meg mer en den konkrete seieren over "Liverpool" i den kampen. Arsenal var/er et MYE tøffere navn på en klubb enn Liverpool.

Spillere som har betydd mest for meg? Selv om jeg tok valget om at Arsenal var mitt lag tidlig på syttitallet, så var jeg fremdeles for ung og fremdeles med for lite informasjon om engelsk fotball. Arsenal ble, som de fleste andre engelske lag, kun vist på tippekampen en sjelden gang, så jeg var ikke opptatt av konkrete spillere den gang. Jeg tror jeg egentlig var veldig sent ute med å ha favorittspillere. Jeg tror nok min første store favorittspiller var Tony Adams, som fremdeles er en av mine favoritter gjennom tidene (d.v.s. som spiller, ikke som pundit/forståsegpåer). Selv i dag så klarer jeg ikke å finne mange åpenbare favorittspillere i den tiden jeg har hatt en mer "seriøst" forhold til Arsenal, men jeg har nok hatt en forkjærlighet for defensive, hardt jobbende spillere, samt selvsagt noen i den offensive lagdelen også. Noen få som kan nevnes er Brady, Dixon, Bould, Parlour, Vieira, Gilberto Silva, Pires, Wright, Freddie og Dennis. Flere som burde vært med har jeg nok sluppet ut av minnet i skrivende stund.
Selv om jeg er imponert av flere av våre unge lovende i dagens lag så finner jeg det litt skremmende at det egentlig ikke finnes en eneste spiller i dagens stall som jeg pr dato anser som kvalifiserte til å komme i gruppen "favorittspillere".

Spesiell kamp som jeg husker best? Fra tiden da NRK hadde monopolet på engelsk fotball på TV så tror jeg nok at Cup-finalen mot ManU i 1979 er det første høydepunktet jeg kan huske, der vi var to mål foran før United scorte to på få minutter og vi så fikk seiersmålet i siste minutt. Kampen mot Pool på Anfield i 1989 henger selvsagt ekstra høyt oppe, der vi avgjorde seriemesterskapet i kampens og sesongens siste minutt (rettere sagt på overtid). Den tredje kampen jeg vil trekke frem er da Arsenal i "gulltrøyene" tok seriegullet på Old Trafford i 2002. 
Til slutt vil jeg trekke frem er den første og eneste kampen der jeg var til stede på Highbury (siste sesongen Highbury var hjemmebane) og Arsenal vant 5-0 mot Aston Villa. Jeg hadde ikke den beste plassen for å se alt som skjedde, der jeg stod nesten bak målet i den ene enden, men stemningen oppveide for alt det jeg eventuelt ikke fikk sett. Jeg har sett mange kamper på Emirates og enkelte av de har også vært en opplevelse, men intet kan slå den dagen på Highbury.

Møtt spillere? Tatt bilder? Autografer? Bilder har det blitt mange av men ingen nærbilder av spillere. Jeg har aldri vært "starstruck", samt at jeg nok er relativt sjenert når det gjelder "ukjente" personer og har derfor ikke følt behovet for å ta bilder av meg selv sammen med fotballspillere og/eller kjendiser eller å be om autografer.

Har jeg en spesiell Arsenalgjenstand som betyr noe ekstra for meg? Egentlig ikke. Jeg samler ikke på så mye, men samtidig så liker jeg å ha noen diskret plasserte Arsenalgjenstander fremme. Men en spesiell favorittgjenstand som jeg fremdeles har? Sannsynligvis ikke! Men jeg husker jeg var veldig "stolt" over overtrekksjakken/buksen jeg kjøpte den første sesongen Nike var utstyrsleverandør og bokstavene på klubbnavnet var i en slags spesiell skriftfont og vi hadde da fremdels det gamle gode klubb-emblemet.

 

PS!! @Gunners68 Det holder ikke å bare oppfordre resten av oss å komme med våre bidrag, den som oppfordrer må også bidra 😂

Edited April 22, 2020 by Polljen

[Gunners68]

Takker for ditt bidrag Polljen 🙂 Kjekt å høre om andres forhold til klubben og alle har et eller annet å bidra med fra Highbury / Emirates eller en bortebane. ikke bare fra England heller , men sikkert historier fra sofakroken under en tippekamp.

Jeg skal komme med bidrag jeg også Polljen 🙂 

[Gunners68]

Et Arsenal lag bilde jeg fikk i  1968 var starten for meg. Resten av guttene i gaten var Leeds supportere. Et bilde fra 1969  av Frank Mclintock og Charlie George , Charlie  kortklippt for anledningen ,  var det som gjorde utslaget for at Charlie ble favoritten.

Ligacupfinalen 1969 ble et mareritt - tap for Swindon fra 3 divisjon. Leeds supporterne brukte enhver anledning til å gni det inn.  Året etter gikk det imidlertid bra og vi slo Anderlecht i finalen i Messeby cupen.Første pokalen på 17 år. Vi tapte 3 -1 borte , men vant 3-0 hjemme etter mål av Kelly , Radford og Sammels. Var høyt oppe da , det var andre media tider og måtte høre kampen på radio 🙂 

70 /71 sesongen landet vi The double. Vi slo Leeds på målstreken , da vi vant 1-0 på WHL i siste kampen. 5 dager senere slo vi Liverpool i finalen. Charlie ble ikke noen mindre helt etter den kampen 🙂  

72 endte med tap i FA cup finalen mot Leeds , og jeg fikk høre det i lange tider. Var ikke mindre støy året etter da vi tapte semi finalen mot Sunderland i 1973. Leeds sitt navn var alt gravert inn som seierherre over 2 divisjonslaget Sunderland. Super Leeds tapte 1-0 og hele gaten fikk høre det så det holdt.

Resten av 70 tallet inneholdt en del profilerte navn , men det var kun seieren over United i 79 som varmet. Vi signerte Alan Ball og som ble noen sesonger. David O ` Leary dukket opp etter hvert , Brady var der , Jennings i mål , Rix , Talbot , Sunderland og  Hudson var andre profiler.

Jeg var utenfor Highbury den dagen Arsenal offentligjorde signeringen av Malcolm MacDonald i 1976. Da var det stemning i gaten. Masse folk som samlet seg utenfor stadion.

Første kampen jeg så Arsenal var i serievinner cupen på Ullevål mot Strømsgodset september 1971. Å se laget som vant The Double var stort.

Første kampen på Highbury var en 1-0 seier mot Everton i 1977. 

Flere kamper ble det på Highbury og 80 tallet endte med flere trofeer under Graham - ikke verdens vakreste fotball , men han kunne organisere lag og fikk en del bra spillere til klubben.

90 tallet ble også bra , først under Graham og deretter Wenger. Var mange oppturer helt frem til 2006.

Så min første kamp på Emirates i 2007. 

Favoritt spillere etter Charlie George har vært Adams ,  Sansom , Rocastle ,Wright , Bergkamp , Vieira , Parlour , Pires , Henry og Campbell.

Ellers så vokste jeg opp  med tippekampen og min store lidenskap etter hvert ble og samle autografer. Har i dag godt over 200 Arsenal autografer. Ved siden av det har jeg samlet på autografer fra alle de som preget tippekamp historien på 60 , 70 og 80 tallet. Har autografer fra   et sted mellom 500 - 600 spillere fra andre lag , også noen av de som spilte på de beste lagene ellers i verden.

Anser meg nå ferdig med autograf samlingen etter mange års samling på bilder og drakter. Har brukt mye tid på dette når jeg har vært i England. Det var faktisk en lettelse å reise til London første uken i mars i år uten å ha med bilder eller drakter som skulle signeres 🙂 

Det eneste som mangler nå er at de kommer i gang med kampene igjen 🙂 

Edited January 18, 2021 by Gunners68